Innlegg hos LDO - Sex og samfunn

Innlegg hos LDO

Vi har holdt innlegg på lanseringen av LDOs tilsynsrapport til FN om status for kvinners rettigheter i Norge.

Likestillings- og diskrimineringsombudet presenterte i dag sin tilsynsrapport til FN om status for kvinners rettigheter i Norge. Rapporten skal være et supplement til Norges niende periodiske rapport, og ble i dag overlevert til regjeringen, representert ved barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm innledet møtet med å oppsummere arbeidet og rapportens hovedpunkt. Selv om vi har kommet langt i vårt likestillingsarbeid, er det mye som gjenstår. Rapporten ser spesifikt på følgende tema som er særlig utfordrende:

  • Vold i nære relasjoner
  • Seksuell trakassering og seksualisert vold
  • Hatytringer, digital trakassering og digital vold
  • Menneskehandel
  • Ulikestilt arbeidsliv

Hele arrangementet ble filmet og kan ses her.

 

Fra unges ståsted

Utvalgte representanter fra sivilt samfunn var på forhånd inviterte til å kommentere ulike deler av rapporten. Sex og samfunn ble bedt om å komme med innspill fra de unges ståsted, basert på møter med unge gjennom vår klinikk, vår chat og gjennom seksualitetsundervisning vi holder for Osloskolens 9. klassinger. Vårt innlegg fokuserte på temaene seksuell trakassering og seksualisert vold, og hatytringer, digital trakassering og digital vold.

Under kan du lese daglig leder Maria Røsoks innlegg på rapportlanseringen:

Sex og samfunn er enige med ombudet om at barn og unge trenger mer undervisning om seksualitet, og vi anbefaler derfor en styrking av seksualitetsundervisningen i skolen.

På søndag sa Erna Solberg i sin tale på Høyres felleskonferanse at hun vil jobbe for å styrke barns rettigheter. Hun sier blant annet at «Barn skal ikke mobbes» og «Barn skal ikke utsettes for vold og overgrep». Og hun gir skolene store deler av ansvaret – for det forebyggende arbeidet. For å lykkes med dette trenger vi en god og helhetlig seksualitetsundervisning som starter tidligere og som gis hyppigere enn i dag.

Vi mener at både barnehage og skole er gode arenaer for holdningsskapende arbeid, og seksualitetsundervisning er et godt tiltak mot flere utfordringer, inkludert forebygging av mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

Vi har lenge ønsket å lære mer om den eksisterende seksualitetsundervisningen, og gjennomførte derfor våren 2016 en undersøkelse blant 1.000 lærere i den norske grunnskolen. Hele sju av ti undervisere svarte at de ikke synes dagens seksualitetsundervisning er god nok, altså den undervisningen de selv holder. Kun 13 prosent sa de fikk nødvendig opplæring i sin utdannelse, som de kan bruke i sin egen seksualitetsundervisning.

En forutsetning for at undervisere kan lære barn og unge om temaer knyttet til seksualitet, trakassering, vold og hatytringer, er at de selv må ha god kunnskap om disse temaene. I vår undersøkelse svarte de fleste lærerne at de hadde undervist noe om tema som grenser, seksuelle overgrep, krenkelse og voldtekt, men dette gjaldt lærere som underviste på 5.-10. trinn. På de laveste trinnene, fra 1. til 4. klasse, ble disse temaene i liten grad tatt opp.

Det er viktig for alle barn og unge å lære om disse temaene, at de får et ordforråd som kan brukes til å snakke om kropp og følelser, og at de lærer om grenser og grensetting, slik at de får en trygghet til å kunne si ifra hvis det trengs. Både på egne og andres vegne. For vi vet at barn snakker med barn.

Vi er derfor enige med ombudet i at lærere og politiet må få undervisning om digital trakassering og vold, men vil legge til at alle som jobber med barn og unge må få kompetanse på dette området, inkludert ansatte i barnehager, på skoler, i helse- og omsorgstjenester, barnevern, politiet, på asylmottak og så videre.

Ombudets rapport tar opp den lave andelen av voldtekter som anmeldes. På vår klinikk møter vi ofte unge jenter som har liten kunnskap om hva et overgrep er, og de vet kanskje ikke engang at det de har blitt utsatt for er et. Når de blir klar over dette, vil de likevel ikke til overgrepsmottaket eller oppsøke annen hjelp, og de tar et bevisst valg om ikke å benytte seg av hjelpetilbud som er direkte relatert til seksuelle overgrep. Vi mener at unge må få mer kunnskap om hva overgrep er, informasjon om ulike hjelpetjenester må være godt formidlet, og de ulike hjelpetjenestene må være tilpasset og tilgjengelige. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er begge trygge og åpne møteplasser, og bør være prioriterte arenaer for å avdekke vold og overgrep mot unge.

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, blir bifile, homofile og de med et utypisk kjønnsuttrykk mobbet mer enn heterofile. Sex og samfunn mener det er viktig at tiltak mot hatytringer også inkluderer hatytringer på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Når vi holder seksualitetsundervisning for 10. klasse-elever i Osloskolen, ser vi svært ofte at unge ikke vet hva som er lov og ikke lov når det gjelder personvern i digitale medier. De vet for eksempel ikke at å videresende nakenbilder faktisk ikke er lov.

Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2016» viser at ni prosent av barn mellom 13–16 år har sendt et nakenbilde. Samme undersøkelse viser at foreldre mangler kunnskap om hva barna deres gjør på digitale plattformer, det være seg besøk på pornosider eller mobbing via internett eller mobil. Utviklingen på digitale plattformer skjer raskt, og vi støtter ombudets anbefaling om en systematisk innsats for å avdekke, kartlegge og bekjempe ulike former for digital vold.

I tillegg til å være et samfunnsproblem og et folkehelseproblem, må også trakassering og vold ses på et individnivå. Trakassering og vold kan få store konsekvenser for den det gjelder, og føre til belastninger og skader som kan vare livet ut. Det er derfor viktig at vi gir barn og unge god seksualitetsundervisning og at vi jobber med holdninger, helt fra barnehagen av, for å bekjempe trakassering og vold.

Sex og samfunn vil takke for en viktig rapport og vi håper ombudets anbefalinger tas med videre i arbeidet for jenters og kvinners rettigheter i Norge. Vi vil helt til slutt påpeke at gutter og menn også selvsagt må inkluderes i dette arbeidet.