P-sprøyte - Sex og samfunn

P-sprøyte

P-sprøyte inneholder kjønnshormonet gestagen og virker først og fremst ved at hormonet hindrer eggløsning. Det finnes kun én type på markedet og denne heter Depo-Provera. Sprøyten settes av helsepersonell i skulder- eller rumpemuskelen hver 12. uke.

P-sprøyte

Fordelene med p-sprøyte er at det er en svært sikker prevensjon og mange mister blødningene sine helt. Dessuten trenger du for eksempel ikke å huske å ta en pille hver dag.

Ulempene er at du må få satt sprøyten hos helsepersonell hver 12. uke. Hormonene kan ikke fjernes hvis du får bivirkninger, men du må vente på at virkningen går over. Noen får uregelmessige blødninger, og noen veldig få kvinner kan gå opp mye i vekt.

 

Hvem kan bruke p-sprøyte?

De aller fleste friske kvinner kan bruke p-sprøyte. Selv om p-sprøyte bare inneholder hormonet gestagen, så skal ikke kvinner som har høy risiko for hjerte- og karsykdom bruke p-sprøyten. Du får derfor spørsmål om din egen og familiens helse første gang du får utskrevet p-sprøyte. Blodtrykket ditt vil også måles.

For å utelukke fare for alvorlig bivirkning blir du spurt om følgende:

  • Har du eller noen andre i nær familie (mor, far eller søsken) hatt blodpropp, hjerteinfarkt eller hjerneslag?
  • Røyker du?
  • Har du noen andre sykdommer eller bruker noen andre faste medisiner?

 

Bruksanvisning

Du trenger resept for å kjøpe p-sprøyte på apoteket. Sprøyten tas med til helsepersonell, som setter den på deg.

Dersom p-sprøyten settes innen femte dag i menstruasjonen er du sikker fra første dag. Begynner du utenom dette må du bruke kondom de første sju dagene.

Innen 12 uker må du kjøpe en ny sprøyte på apoteket og få satt den av helsepersonell.

 

Blødninger

Noen brukere får småblødninger i én til flere uker etter første sprøyte. Dette er helt ufarlig. Hvis småblødningene ikke gir seg kan du ta neste sprøyte allerede etter 8-10 uker, i stedet for 12 uker. Det er få som plages av småblødninger etter andre sprøyte og for mange av brukerne vil blødningen bli helt borte så lenge de bruker p-sprøyte.

P-sprøyte beskytter like godt mot graviditet uansett om du får blødninger eller ikke. Det er heller ikke farlig for kroppen om du ikke har blødninger eller hvis du har uregelmessige blødninger.

En sjelden gang kan småblødninger komme av en annen grunn. Hvis du har hatt samleie uten kondom er det viktig å sjekke seg for seksuelt overførbare infeksjoner, særlig klamydia.

 

Andre bivirkninger

Siden p-sprøyte inneholder hormonet gestagen kan du få bivirkninger, akkurat som ved andre typer hormonell prevensjon. Disse er helt ufarlige og går ofte over innen de tre første månedene. Bivirkninger du kan oppleve er hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, hudforandringer, psykiske bivirkninger og tap av sexlyst.

Langvarig bruk av p-sprøyte hos svært unge kvinner kan muligens gi økt mulighet for benskjørhet senere i livet. Samtidig har man ikke sett noe økt fare for benbrudd i eldre alder så lenge p-sprøyten har vært på markedet.

 

Kontakt lege

Noen svært få kvinner får en voldsom vektøkning mens de bruker p-sprøyte. Dersom du går opp mer enn 10 kilo i løpet av det første halvåret skal du ta kontakt med lege eller helsesøster som skrev ut resept.

 

Gravid med p-sprøyte

Det er sjelden at brukere av p-sprøyte blir gravide. De som blir gravide har som oftest vært det før sprøyten ble satt eller har satt en ny sprøyte for sent. Det er derfor svært viktig å være helt sikker på at du ikke er gravid når første sprøyte settes.

 

Slutte med p-sprøyte

Virkningen av siste sprøyte kan vare kort eller lenge. Det kan ta opptil 18 måneder etter siste sprøyte før du får eggløsning og menstruasjon. Samtidig er det noen kvinner som blir fruktbare med en gang de har sluttet med p-sprøyte. Man må derfor starte med en annen form for prevensjon hvis man ikke ønsker å bli gravid. På lengre sikt gir ikke p-sprøyte nedsatt evne til å få barn.

 

Har du spørsmål? Ring oss på telefon 22 99 39 00 eller chat med oss!

 

Prevensjon