Underlivsundersøkelse - Sex og samfunn

Underlivsundersøkelse

Underlivsundersøkelse/gynekologisk undersøkelse (vagina)

Mange jenter tror det er nødvendig med jevnlige gynekologiske undersøkelser for å sjekke at alt er «i orden». Det er det ikke. Har du ikke plager, trenger du ikke ta en gynekologisk undersøkelse. En undersøkelse kan være nødvendig dersom du har kløe, svie, endret utflod, vond lukt, smerter eller hudforandringer. Har du vondt over eggstokkene må du oppsøke lege. Er du over 25 år, bør du ta en celleprøve hvert tredje år.

Undersøkelsen foregår i en gynekologisk stol og utføres av en lege eller jordmor. Stolen har to benstøtter som holder bena i en behagelig stilling mens undersøkelsen gjennomføres.

Legen eller jordmoren ser først på kjønnsleppene og området rundt. Et instrument som utvider skjedegangen føres forsiktig inn i skjeden. Instrumentet kalles et spekel. Skjedeveggen og livmortappen blir synlig for legen. Nødvendige prøver tas med en tynn prøvepinne fra livmorhalsen, urinrøret og eventuelt endetarmen.

Etter at spekelet er dratt ut tar legen to fingre inn i skjeden og legger en hånd på magen. Dette er for å undersøke de indre kjønnsorganene; livmor, eggledere og eggstokker.

Kvinner trenger også en underlivsundersøkelse dersom de ønsker å få satt inn en spiral, eller dersom de ønsker å ta en celleprøve. Ved ønske om spiral utføres undersøkelsen og innsetting av spiralen samtidig. Ved oppstart eller fornyelse av resept på andre prevensjonsmidler, er underlivsundersøkelse ikke nødvendig.

 

Underlivsundersøkelse (penis og testikler)

Det er ikke nødvendig å oppsøke lege for undersøkelse av kjønnsorganet dersom du ikke har plager. Du bør kjenne på testiklene dine en gang i måneden, helst i dusjen. Da vil du fort oppdage om noe forandrer seg. Har du kløe, svie, utflod eller sår kan det være greit med en undersøkelse. Har du smerter i pungen eller nederst i magen ved hoftebenet må du oppsøke lege.
Legen ser først på pung og penis. Har du forhud, trekkes denne tilbake slik at penishodet blir synlig. Legen kjenner på penis og pungen for å sjekke om det finnes kuler, hevelse eller ømhet. Dette kan være symptomer som tyder på sykdom.

Har du utflod fra urinrøret tar legen en prøve ved hjelp av en tynn pinne. Legen bruker prøven til å se etter betennelsesceller i mikroskopet. Smittesjekk kan tas på urinprøve. Spør legen om dette dersom du helst ikke vil ta prøvene med vattpinne.

 

Underlivsundersøkelse (rumpe/endetarmsåpning)

Legen kan undersøke endetarmsåpningen for sår, sprekker eller vorter dersom du ønsker det. For klamydia-, mykoplasma- og gonoréprøver fra endetarmen bruker legen en vattpinne. For å kjenne på prostata (blærehalskjertelen) fører legen inn en finger i endetarmen. Dette er ikke rutine, det gjøres dersom du ber om det, eller hvis legen mener det er nødvendig ut ifra de plagene du beskriver. Menn som har sex med menn kan være smittet av en seksuelt overførbar infeksjon i endetarmen. Enkelte seksuelt overførbare infeksjoner kan også smitte til hals. Gi legen beskjed om du har oral- og analsex slik at riktige prøver blir tatt.
Du kan når som helst avbryte en underlivsundersøkelse dersom du ønsker det. Du kan velge å ha med deg en venn, partner eller andre du stoler på, samtidig synes mange at det er mest behagelig at det er færrest mulig mennesker tilstede under undersøkelsen.

 

Har du spørsmål? Chat med oss!

 

Sykdommer