Kropp

  • Prostatakjertel

    Prostatakjertelen er plassert rett innenfor analåpningen, opp mot urinblæra. Prostatakjertelen sitter noen centimeter innenfor endetarmsåpningen, og kan kjennes som en pute i «taket» på tarmen. Kjertelen skiller ut en væske som blander seg med sædcellene ved utløsning. Prostatakjertelen kan stimuleres og kan gi ereksjon, utløsning og orgasmer. Noen synes dette er spennende og deilig, andre ikke.

    Les mer
  • Utflod

    Skjedeveggene består av fuktige slimhinner som ligger mot hverandre. Væsken som skilles ut fra livmoren og fra kjertler i skjedeveggen danner det vi kallerr utflod. Utfloden gjør at skjeden renses, og selv om alle har utflod kan mengden variere. Hos de fleste vil også utfloden variere i farge, mengde og konsistens i løpet av en menstruasjonssyklus, særlig hvis vi ikke bruker prevensjon. Utfloden kan også endre seg litt etter at vi har begynt på prevensjon.

    Det er viktig å legge merke til hva som er normal utflod hos deg. Da vil det være lettere å oppdage endret utflod, for eksempel at lukt, farge, mengde og konsistens endrer seg. Endringer kan være helt ufarlig og forbigående, og kan blant annet oppstå etter sex eller på grunn av menstruasjonssyklus. Det kan også skyldes en ubalanse i underlivet, som for eksempel soppinfeksjon eller bakteriell vaginose (skjedekatarr). Dersom du hatt sex uten kondom med ny partner er det viktig å sjekke om endret utflod kan skyldes seksuelt overførbare infeksjoner, som for eksempel klamydia.

    Les mer
  • Sæd og lystdråper

    En ejakulasjon, eller utløsning, innebærer at det ved en orgasme kommer sæd ut av penis gjennom urinrørsåpningen.

    Sæd inneholder sædceller, men mesteparten av væsken i utløsningen kommer fra kjertler i underlivet, blant annet sædblærene og prostata. Hvor mye sæd som kommer ut under ejakulasjonen varierer veldig, men det er vanlig med ca. 0-2 teskjeer med væske, eller 0,1 til 10 milliliter. Hver milliliter med sæd inneholder gjennomsnittlig 300 millioner sædceller, men sædcellene selv utgjør bare noen få prosent av sæden. Utløsningen kan være hvit, gul, grå eller blank. Noen ganger er væsken tynn, andre ganger er den tykk. Hos noen spruter sæden ut ved utløsning, hos andre renner den ut av urinrøret.

    Mange kan oppleve å bli våte på tuppen av penis når vi blir kåte. Den blanke væsken som kommer fra urinrøret kalles forsats, lystdråper eller precum. Forsatsen kan inneholde sædceller. Det vil si at forsats kan føre til graviditet selv om utløsningen ikke skjer inne i skjeden (hopper av i svingen). Forsats kan også overføre smitte med seksuelt overførbare infeksjoner, så det er viktig å bruke kondom under hele samleiet.

    Les mer
  • Skjedekransen

    Skjedekransen er en slimhinnefold som finnes like innenfor skjedeåpningen, stort sett er den formet som en ring med et hull i midten. Alle har forskjellig skjedekrans. Mange har skjedekrans som er ruglete eller foldete. Noen har skjedekranser med slimhinnedeler som strekker seg over åpningen. Da kan det være vanskelig å få inn en tampong, finger eller penis. Tilstanden er ikke farlig. En lege kan undersøke og fjerne slike slimhinnedeler.

    Skjedekransen er svært elastisk. For mange vil den være så tøyelig at den ikke tar skade av sex. Da vil du ikke blø under første samleie. Dersom du har en trangere skjedekrans kan du oppleve at skjedekransen får en rift og at du derfor får en liten blødning. Siden slimhinnen fint kan gro sammen igjen, og siden alle har ulik skjedekrans, er det umulig å se forskjell på skjedekransen til der som har hatt sex og de som ikke har hatt sex. Vi kan altså ikke gjennom undersøkelse se om vi har hatt noe i skjeden.

    Skjedekransen ble tidligere omtalt som jomfruhinnen, fordi man mente at det var en hinne som skulle sprekke under første samleie. Dette er ikke riktig.  Skjedekransen blir ikke borte. Man kan trygt sykle, ri, drive med sport, danse, bruke tampong eller ha sex uten at det går utover skjedekransen.

    Les mer
  • Skjeden

    Skjeden er muskelrøret som går fra vulva til livmoren. Skjeden er mellom 7 og 10 cm lang. Den ytterste delen av skjeden er mest følsom. Gjennom skjeden kommer utflod og mensen ut, og det er også gjennom skjeden en fødsel skjer.

    Skjeden er omkranset av en plate med sterke muskler. Disse gjør at vi kan stramme eller slappe av i skjeden som vi vil. Da blir diameteren i skjedeåpningen større eller mindre. Det er altså muskler som avgjør hvor vid skjeden er. Vi blir ikke løsere i skjeden av å ha sex.

    Øverst i skjeden kan vi kjenne en fast klump, med lignende størrelse og konsistens som en nesetipp. Dette er bunnen på livmorhalsen, eller cervix. Det er cervix som undersøkes når kvinner tar celleprøver.

    Når vi blir kåte eller opphisset, blir skjeden større i lengde og bredde. I tillegg blir skjeden våt. Mesteparten av fuktigheten er væske som kommer gjennom skjedeveggene når vi blir opphisset. I tillegg produserer kjertler ved skjedeåpningen en glatt væske.

    Les mer
  • Vulva

    De ytre delene av kjønnsorganet kalles vulva. Vulva består av ulike deler: Øverst ligger klitoris. Skjede- og urinrørsåpningen er pakket inn av to sett med kjønnslepper, de indre og de ytre.

    De ytre kjønnsleppene er dekket av vanlig hud. Her vil det gro hår, og de ytre kjønnsleppene tåler mer friksjon enn de indre kjønnsleppene. De indre kjønnsleppene er dekket av en slimhinne. Her gror det ikke hår. Kjønnsleppene er veldig følsomme.

    I løpet av puberteten vil kjønnsleppene vokse og forandre seg. Alle voksne underliv ser forskjellige ut, fordi de ulike delene har ulik form og ulik størrelse i forhold til hverandre. Over halvparten av oss har for eksempel indre kjønnslepper som er lenger enn de ytre.

    Les mer