Hopp til innholdet

Omskjæring av vulva

Både personer med penis og personer med vulva kan være omskåret. Omskjæring av vulva betyr at deler av de ytre kjønnsorganene fjernes. Dette kan gi varige medisinske og seksuelle problemer for den som blir omskåret. Omskjæring av vulva kalles også for kjønnslemlestelse.

Fotografi av en hånd som holder et barberblad. Oppå fotografiet er det en strektegning av en rose som har blitt sydd igjen.

Både personer med penis og personer med vulva kan være omskåret. På denne siden finner du informasjon om omskjæring av vulva.

Hva er omskjæring av vulva?

Omskjæring av vulva betyr å fjerne noe fra vulva, eller rispe eller prikke i deler av kjønnsorganet.

Det er svært ulik praksis hva som blir gjort i de forskjellige kulturer som praktiserer dette. Du kan lese mer og se illustrasjoner av de ulike typene lenger ned på siden.

 

Hvorfor skjer omskjæring av vulva?

Det er ingen religion som krever at vulva skal omskjæres, og de som blir utsatt for omskjæring kan ha kristen, muslimsk eller annen religiøs bakgrunn. Ofte er det barn mellom 5-14 år som blir utsatt, men det kan også være yngre og eldre barn.

Omskjæring er mest utbredt i Afrika i rundt 30 forskjellige land. Disse ligger innenfor et geografisk triangel, som strekker seg fra Egypt i nordøst til Tanzania i sør og Senegal i vest. Man har også sett praksisen utenfor Afrika hos folkegrupper i Iran og Irak, samt blant enkelte muslimske grupper i Indonesia og Malaysia.

Tradisjonen med omskjæring er en svært gammel praksis. Det handler ofte om at i disse kulturene er det en oppfatning av at omskårede kvinner er renere og mer verdt enn kvinner som ikke er omskåret.

For mange er det å være omskåret også viktig da det sees som en del av deres religion. I tillegg kan det eksistere flere myter som at kvinner må omskjæres for å hindre sykdom, eller øke muligheten for at de skal bli gravide eller at man tenker kvinners seksualitet er noe man må stanse.

Familien ønsker derfor å få sine barn omskåret for å gjøre de mer attraktive, for at de ikke skal falle utenfor samfunnet eller fordi de tror det vil hindre sykdom. Det ligger derfor ofte en tanke om at det gjøres for jentas beste i bunn av tradisjonen.

Dessverre så vil mange som har fått vulva omskåret få mer problemer med plager i underlivet, smerter ved samleie og det kan gi økt risiko for sykdom. I tillegg kan selve inngrepet være en traumatisk opplevelse som kan gi psykiske plager og dårligere seksuell helse senere.

 

Forbud mot omskjæring

Fordi denne praksisen kan gi store plager, er det viktig å beskytte personer med vulva mot å bli omskåret. I Norge og i svært mange land i verden er det i dag forbudt å utføre omskjæring av vulva.

Forbudet og loven gjør ikke at det er straffbart eller forbudt å være omskåret. Derimot kan man bli straffet hvis man utfører dette på noen, eller hvis man er foreldre eller familie til barn som blir omskåret og er delaktig i at inngrepet blir gjort. I Norge er det også ulovlig å ta med personer til andre land for å få utført omskjæringen der – selv om det er lov i landet der omskjæringen blir utført.

Kontakt helsetjenesten, krisesenter, barnevernsvakt eller politi dersom du tror du står i fare for å bli omskåret. De har plikt til å hjelpe deg og de har taushetsplikt.

Hvis du lurer på hvor du kan henvende deg og hva som kan skje, ta kontakt med Røde Kors eller kompetanseteamet mot tvangsekteskap:

Hvem kan hjelpe deg?
  • Politiet: 02800 (nødnummer: 112)
  • Barnevernet i kommunen din. Dersom du trenger umiddelbar hjelp kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge på telefon: (+47) 116 111, eller sende de en e-post: alarm@116111.no
  • Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan gi deg råd og veiledning. Ta kontakt på e-post info.tvangsekteskap@redcross.no eller telefon (+47) 815 55 201
  • Lege, helsesykepleier, sosiallærer, mangfoldsrådgiver eller jordmor der du bor
Hvis du er i utlandet:

Ulike typer omskjæring av vulva

Det finnes mange forskjellige former for omskjæring. Det er heller ikke uvanlig at personen selv er usikker på hva som har skjedd, eller om man er omskåret eller ikke.

Det er heller ikke så lett å vite hva som er normalt og ikke normalt i underlivet til personer med vulva, siden alle vulvaer ser så forskjellige ut. Det er viktig å påpeke at klitorishodet, som kan være fjernet, bare er en liten del av klitoris. Den største delen av klitoris ligger inne i kroppen.

Den synlige delen av underlivet til personer med vulva består av store og små kjønnslepper, klitorishodet, en liten hudfold som dekker klitorishodet som kalles forhud og skjedeinngangen. I tillegg kan en se urinrørsåpningen.

 

Man deler ofte opp omskjæring i 4 typer:
  • Type 1: Klitorishodet er helt eller delvis fjernet. Dette kan være vanskelig å se.
  • Type 2: Delvis fjerning av klitorishodet og de små kjønnsleppene.
  • Type 3: Delvis eller fullstendig fjerning av både klitorishodet og kjønnslepper. De indre eller ytre kjønnsleppene blir sydd sammen slik at urinrøret og deler av skjedeinngangen blir dekket av et hudsegl. Dette kalles infibulasjon. For at samleie og fødsler skal være mulig må personen åpnes etter at man er gift. Ofte må de åpnes mer før fødsel.
  • Type 4: Alle andre skadelige inngrep av personer med vulva sitt kjønnsorgan som er av ikke-medisinske årsaker, som prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping og brenning.

 

Komplikasjoner

Hva slags komplikasjoner man kan oppleve etter omskjæring avhenger av hva som har blitt gjort. De mest vanlige komplikasjonene rett etter inngrepet er infeksjoner og blødninger, psykisk sjokk og vansker med å gå.

Senere kan man oppleve psykiske plager, smerter i underlivet, smerter ved samleie og manglende orgasme.

Hvis man har fått utført en type 3 omskjæring vil det også kunne gi problemer og smerter når man skal tisse, hyppige urinveisinfeksjon, plager ved menstruasjon og smerter i underlivet.

Er en sydd sammen må personen bli åpnet etter at man er gift for at samleie og fødsel skal være mulig. Dette er smertefullt, men det kan også være vondt for personen med penis og gjør samleie vanskelig.

Har en blitt omskåret på en måte som gjør at man er sydd sammen er det også viktig at man får åpnet opp før en fødsel. Dette skal helst gjøres i god tid før termin, altså datoen man skal føde, slik at det blir en enklere fødsel og lettere å overvåke hvordan det går med barnet og den fødende under fødselen.

Snakk med legen din eller jordmor for å få veiledning og hjelp til hvordan du skal gå frem hvis du er gravid og er omskåret.

 

Oppsøk hjelp etter omskjæring

Mange personer med vulva lurer på hva som har skjedd med dem, om de er omskåret eller ikke, og om dette er farlig. Da er det fint å snakke med helsesykepleier, lege eller jordmor om dette, samt få hjelp til å henvise eller undersøke deg for å se hva som er gjort.

Er du under 25 år er det gratis å komme til Sex og samfunn. Hos oss kan du få samtale med lege og en undersøkelse om du ønsker det. For personer under 25 som bor i Oslo kan vi også tilby sexologisk rådgivning. Personer som er utsatt for omskjæring med en type 3 hvor man er sydd sammen, kan få hjelp til å åpne opp på sykehuset hvis det er ønskelig.

Det er noen som er redde for at de mister sin status som jomfru hvis man åpner. Det er fordi mange tror at personer med vulva har en jomfruhinne som det går hull på ved første samleie. Det finnes ikke en slik jomfruhinne, men mange blander denne med det som kalles skjedekransen.

Det er ingen som kan se om en person har hatt sex eller ikke, og ved åpning av en som er omskåret er det ingenting som blir skadet i skjeden.

De psykiske plagene man kan ha etter omskjæring handler ofte om følelser rundt det som er gjort, og mange kan slite med plager under samleie som smerter eller manglende orgasme.

Det er fint å få hjelp til å snakke om dette, og kanskje kan man få snakke med en sexologisk rådgiver. En sexologisk rådgiver er en person som er utdannet til å snakke om problemer rundt seksualitet og hvordan dette påvirker dine følelser, hvordan det er i et forhold og kan hjelpe til med å sortere hva som kan være fint for deg.

Rundt i landet finnes det avdelinger på sykehusene som er spesialister på kvinnehelse som kalles kvinneklinikker. Alle de store sykehusene har kvinneklinikker som kan hjelpe personer som ønsker å åpnes.

Der vil du få informasjon og undersøkelse. Ønsker du å bli åpnet vil sykehuset legge til rette for det, men du må ikke bestemme deg for det med én gang. Noen ganger er det fint å få en samtale med noen som har kunnskap om omskjæring. Det er derfor mulig å ta kontakt med sykehuset selv om du er usikker på om du ønsker åpning.

Alle har taushetsplikt og kan også svare på spørsmål. Her kan du finne en oversikt over sykehusene som kan hjelpe deg, samt få mer informasjon om plager etter omskjæring:

Har du spørsmål? Chat med oss!

Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse på nettstedet vårt. For mer informasjon om hvordan vi håndterer dataene dine, vennligst se vår personvernerklæring.