Syfilis

Hva er syfilis?

Syfilis skyldes en smittsom infeksjon med bakterien treponema pallidum. Syfilis utvikler seg gjennom ulike stadier og faser og deles inn i primær, sekundær og tertiær syfilis.

Syfilis er en sjelden sykdom i Norge, men er mer vanlig i andre deler av verden. I Norge er det mest vanlig med smitte hos menn som har sex med menn.

Smitte

Smitteoverføring skjer ved direkte kontakt mellom en smittet og en frisk persons slimhinner ved samleie, både vaginal- og analsex, eller oralsex.

Syfilis kan smitte fra mor til barn i graviditeten. Syfilis kan også smitte ved kontakt med blod, og i sjeldne tilfeller kan syfilis smitte ved kyssing.

Symptomer på syfilis

• Primærsyfilis: Først vil det komme et sår der smitten skjedde. Det er vanligst i underlivet, ved anus eller munn. Det tar vanligvis mellom 1-10 uker fra smittetidspunkt til det dannes et sår som forsvinner etter 2-3 uker. Såret er ikke vondt, og det kan derfor være vanskelig å oppdage hvis det ikke er synlig.
• Sekundærsyfilis: Etter at såret er borte vil infeksjonen ligge latent frem til bakterien sprer seg med blodet. Her kan mange forskjellige deler av kroppen bli berørt, og derfor vil symptomene kunne variere veldig fra person til person. Det kan være diffuse plager som større lymfeknuter, hodepine og slapphet til symptomer fra forskjellige organer som for eksempel nervesystemet, øyet, huden og lignende.
• Tertiærsyfilis: Mange blir kvitt sin syfilis eller får ikke mer alvorlig sykdom etter at de har hatt sekundærsyfilis. Hos ca. 1 av 3 vil bakterien ligge latent og kan gi mer alvorlig sykdom i hjerte- og karsystemet, nervesystemet eller huden etter mange år. Dette kalles det tertiære stadiet.

Er syfilis farlig?

Ubehandlet syfilis kan gi alvorlig sykdom i hjernen, hjertet- og karsystemet. Barn som blir smittet under svangerskapet kan få medfødt syfilis som er alvorlig.

Testing av syfilis

Prøven tas som en blodprøve. Det kan ta opp til 12 uker fra man ble smittet med syfilis til det vises på en blodprøve. En negativ test er sikker først 12 uker etter antatt smittetidspunkt.

Noen steder tilbyr hurtigtest for syfilis. Hurtigtest betyr at svaret kommer på samme tidspunkt som testen tas. Det må også her gå 12 uker fra smittetidspunktet for å stole på en negativ test. Sex og samfunn tilbyr ikke hurtigtest.

Hvis man tidligere har hatt syfilis, er det viktig å informere om dette når det tas en test. Testen kan være vanskelig å tolke etter gjennomgått syfilis og blodprøven må sendes videre til utvidet testing. Her skiller man mellom ny smitte fra tidligere gjennomgått infeksjon.

Hvem bør testes for syfilis?

Vi anbefaler at personer testes for syfilis dersom de:

• Har hatt sex med en partner med syfilis (smittekontakt)

• Har byttet, kjøpt eller solgt sex

• Hatt sex med menn, og selv er mann

• Har hatt sex med personer som ikke kommer fra Norden, Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand.

• Har sår som kan tyde på syfilis

Prøvesvar

Har du tatt test hos oss og lurer på prøvesvaret ditt? Du kan sjekke prøvesvarene dine ved å logge deg på www.furstpasient.no
Da må du ha BankID tilgjengelig. Ring oss ved positiv prøve så kan vi henvise deg videre for behandling.

Hvis du ikke kontakter oss, vil vi ringe alle som har fått positivt prøvesvar når vi får tilgang til resultatene. Har du ikke hørt fra oss innen 10 dager etter at du tok prøven (inkludert helger og helligdager), betyr det at prøven var negativ. Det betyr at prøven viste ikke tegn til syfilis.

Om du ikke svarer på telefonen vil vi prøve igjen neste dag. Om vi har ringt til deg tre ganger uten å få svar, sender vi deg et brev i posten. Det er viktig å passe på at vi har riktig telefonnummer og adresse til deg.

Ifølge smittevernloven er vi pålagt å få tak i alle som har fått påvist smitte og det er derfor viktig at du tar kontakt med oss eller svarer på telefonen når vi ringer, selv om du har blitt behandlet et annet sted.

Har du ikke BankID eller ikke får tilgang til prøvesvaret ditt? Da kan du dessverre ikke ringe oss for å få opplysningene. På grunn av personvern må du enten komme inn til oss, eller vente 10 dager for å se om vi ringer deg.

Behandling av syfilis

Syfilis behandles med antibiotika, men behandlingen skjer hos spesialist ved sykehuset eller en venerologisk poliklinikk (spesialist på seksuelt overførbare infeksjoner). For at behandlingen skal virke må den settes med sprøyte. Behandling av syfilis er gratis i Norge.

Etter behandling

Den som har testet positivt på syfilis skal ikke ha sex med noen før legen som behandler har fortalt at det ikke lengre er fare for smitte. Det vil også bli tatt kontrollprøver.

Smittesporing

Alle som får påvist syfilis, får beskjed om å hjelpe til med smittesporing. Smittesporing gjøres for å stoppe spredningen av bakterien, og for at de som kan ha syfilis skal få mulighet til å få behandling. I Norge er det lovpålagt å gi beskjed til partnere som kan være smittet.

Partnere som kan være smittet kalles smittekontakter. Siden syfilis er en sjelden bakterie i Norge som ubehandlet kan gi alvorlig sykdom, er det ønskelig at helsepersonell tar kontakt med smittekontaktene for å gi god nok informasjon. Dette vil bli gjort anonymt, som betyr at helsepersonell vil ikke oppgi navnet på den som har oppgitt smittekontakten eller tidspunkt for når smitten kan ha skjedd. Det er vanlig å ta kontakt med partnere som man har hatt sex uten kondom med de siste 6 månedene, eller siden forrige test.

Smittekontakter får beskjed om å teste seg for syfilis. Siden syfilis ikke alltid smitter, blir det ikke gitt behandling før svaret på testen.

Forebygging av syfilis

Kondom beskytter mot smitte av syfilis. Siden syfilis også kan smitte til munn er det viktig å bruke kondom også ved oralsex. Det finnes egne kondomer uten glidekrem for dette, samt kondomer med smak.

Bruk av kondom gjør også at du ikke trenger å bruke antibiotika. Det er bra for kroppen å ikke ta for mye antibiotika da den også kan påvirke den naturlige bakteriefloraen vi har i kroppen. Det er også viktig å bruke mindre antibiotika for å hindre at bakterier utvikler resistens mot behandlingen. Mindre antibiotikabruk gjør at den behandlingen vi har i dag også kan brukes i fremtiden.

Har du spørsmål? Chat med oss!