I dag, 8. februar 2016, fyller Sex og samfunn 45 år!
Sex og samfunn ble etablert 8. februar 1971, under navnet Sosialistiske legers forenings klinikk for seksuell opplysning (SOSLF). I 1990 ble Oslo Arbeidersamfunns kontor for prevensjon og abort, startet av legen Aud Blegen Svindland i 1970, innlemmet i SOSLF og navnet ble endret til Klinikk for seksuell opplysning (KSO).
I 2007 ble navnet endret til Sex og samfunn – senter for ung seksualitet.
Sex og samfunn ble etablert for å delta i kampen for lov om selvbestemt abort. Begrepet selvbestemt har fulgt stiftelsen siden den gang, og dannet en viktig grunnpilar for arbeidet. Fra 1971 og fremover var selvbestemt abort hovedfokus. Siden har også selvbestemt prevensjon og selvbestemt seksualitet vært fanesaker for stiftelsen.
Ved etableringen i 1971 jobbet legene og sykepleierne ved Sex og samfunn gratis på idealistisk grunnlag. Etterhvert fikk klinikken offentlige midler. Sex og samfunns leger og sykepleiere var en viktig del av kvinnekampen gjennom sitt arbeid for å hjelpe kvinner med å få utført abort, og deltok også aktivt i samfunnsdebatten som omhandlet abortlovgivningen. Søknader om å få innvilget svangerskapsavbrudd ble den gang avgjort av nemnder. Legene ved Sex og samfunn infiltrerte disse nemndene slik at de gjennom et nettverk av leger som hadde samme oppfatning om kvinners rett til selvbestemt abort, fikk sendt abortsøkende kvinner til nemnder der alle fikk innvilget sitt ønske om abort.
På denne måten fikk Sex og samfunn anskueliggjort urettferdigheten med nemndsystemet. Legene og sykepleierne satte også medias søkelys på dette og var politisk aktive. De mente det var uakseptabelt at andre skulle bestemme over kvinners kropp, og var gjennom målrettet innsats med på å kjempe frem Lov om selvbestemt abort som ble vedtatt i 1978. Legene og sykepleierne ved Sex og samfunn var også pådrivere for at alle kvinner, både gifte og ugifte, skulle få tilgang til prevensjon. De var opptatte av seksualopplysning i skolen og av å fjerne tabuer rundt seksualitet.
Etter at abortloven trådte i kraft i 1979, ble den viktigste oppgaven for Sex og samfunn å forbygge uplanlagt graviditet. De ansatte arbeidet for å endre legers praksis ved forskrivning av prevensjon, og mente at kvinnens sosiale tilhørighet, eller om hun var forlovet, gift eller ugift ikke skulle ha innvirkning på tilgang til prevensjon. Kvinnen skulle selv få bestemme, og det skulle ikke stilles spørsmål om årsak til hennes ønske. Frem til slutten av 1980-tallet var hovedfokuset å hjelpe kvinner med abortbegjæringer og informasjon om, og tilgang til, prevensjon. Senere økte fokuset på forebygging og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner.
Seksualundervisning
I 1992 startet Sex og samfunn med seksualundervisning for 10. klasser i Oslo. Dette skulle være et prosjekt på to år, men var så vellykket at det ble et fast tilbud. Hele 90-95 prosent av Osloskolene benyttet seg av dette tilbudet. Fra og med skoleåret 2009-2010 ble seksualundervisning obligatorisk for alle Oslos 10. klasser.
I 2015 underviste Sex og samfunn hele 240 10. klasser i Osloskolen.
Selvbestemt prevensjon
I forbindelse med 25-årsjubileet i 1996 innførte Sex og samfunn målsettingen om selvbestemt prevensjon, det vil si retten til selv å bestemme hvilken prevensjon man vil bruke. En av hindringene for dette var, og er fremdeles, manglende kunnskap hos helsepersonell. Gjennom veiledning og opplæring er målet fremdeles å bli kvitt myter og misoppfatninger som kan vanskeliggjøre valg av prevensjonsmidler. For eksempel tror mange, inkludert helsepersonell, at spiral kun kan brukes av kvinner som har født barn. Dette er en av de mange mytene vi jobber for å knuse.
Etterhvert ble også oppmerksomheten rettet mot å gjøre nødprevensjon reseptfri. Nødprevensjon besto i 1996 av en stor dose førstegenerasjon p-piller med høyere nivå av hormoner enn det som er vanlig i dag. Sex og samfunn delte ut denne typen nødprevensjon gratis fra 1995. Da de moderne nødprevensjonspillene kom var de kun tilgjengelige på resept. Sex og samfunn bidro sterkt til at de ble reseptfrie. Sex og samfunn jobber fortsatt for at all prevensjon skal bli gratis.
Selvbestemt seksualitet
I 2002 lanserte Sex og samfunn målsettingen om selvbestemt seksualitet. Dette innebærer retten til å ha, føle og utøve sin egen seksualitet, så lenge det ikke strider mot norsk lov eller andre menneskers autonomi/selvbestemmelse. Vi mener at alle mennesker skal få være seg selv og ingen skal måtte skjule seksuell legning og undertrykke sine følelser. Sex og samfunn ønsker å gjøre det lettere å snakke om sex og seksualitet, og vi vil slik bidra til åpenhet og avmystifisering. En viktig del av dette arbeidet har vært faglig utvikling og kompetanseheving for ansatte ved Sex og samfunn. Videreutdanning i sexologisk rådgivning og psykisk helse er eksempler på dette.
Sex og samfunn har oppnådd mye siden starten i 1971, men fortsatt har vi mye å kjempe for. Debatten som Katti Anker Møller og de andre foregangspersonene startet på 1920-tallet pågår fortsatt, men i andre former og omkring flere temaer.
Til tross for at lov om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978, må vi fremdeles jobbe for å opprettholde denne retten. Denne menneske- og kvinneretten står sterkt blant de fleste her i landet, men det finnes krefter både i det norske og internasjonale samfunn som vil noe annet.
Tilbudet om selvbestemt prevensjon må gjøres allment tilgjengelig og forankres generelt i tilbudene. Når det gjelder kampen for selvbestemt seksualitet er det ennå en lang vei å gå.
Sex og samfunn har alltid vært – og vil fortsette å være – en spydspiss i arbeidet for bedre seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for alle kjønn.