Abort

Her finner du en oversikt over alle sykehus i Norge, samt informasjon om hvilke sykehus som utfører abort og ikke, kontaktinformasjon og åpningstider.

Tast inn postnummeret ditt her for å se en oversikt over hvilke sykehus som er nærmest deg:

Hvis du er usikker på om du vil avbryte eller fortsette svangerskapet, kan det hjelpe å snakke med noen. Da kan du kontakte oss, eller snakke med fastlegen din, besøke din helsestasjon for ungdom eller oppsøke helsesykepleier på skolen. Du kan snakke med helsepersonell fra Sex og samfunn på vår chat.

Du kan også ta kontakt med Amathea, som er en veiledningstjeneste for gravide. De har kontorer rundt omkring i Norge, og kan også kontaktes på chat.

Måten å regne ut svangerskapsuker på er litt spesiell. Noen kan derfor bli overrasket over at de er i en annen svangerskapsuke enn de hadde trodd.

Hvis du for eksempel vet at du hadde ubeskyttet samleie for én uke siden, kan du faktisk allerede være i det som kalles tredje svangerskapsuke.

Dette er fordi antall svangerskapsuker regnes fra første dag i siste menstruasjon, det vil si forrige gang du hadde menstruasjon. I praksis betyr dette at antall svangerskapsuker regnes fra to uker før du faktisk ble gravid.

Man skiller mellom tidlig abort som er før graviditetsuke 12 og senabort som er etter graviditetsuke 12 (og frem til graviditetsuke 22).

Du kan ta direkte kontakt med sykehuset for å bestille time. Du trenger ingen henvisning. Du trenger heller ikke å ha time hos lege eller annet helsepersonell før du kontakter sykehuset. Har du bestemt deg, kreves det ingenting annet enn at du selv ringer sykehuset og bestiller time.

Dersom du har lyst til å snakke med noen før du bestiller time på sykehuset, kan du snakke med fastlegen din, helsestasjon for ungdom eller helseykepleier på skolen. De kan hjelpe deg å bestille time på sykehuset dersom du ønsker det.

Når du ringer til sykehuset, spør de deg når du hadde menstruasjon sist. Dette er fordi de skal kunne beregne antall svangerskapsuker. Du får så en time til første undersøkelse basert på datoen for den første dagen i din siste menstruasjon.

I Norge er det fritt sykehusvalg, som vil si at du selv kan velge hvilket sykehus du vil henvende deg til.

Når du har ringt sykehuset og de har fått informasjonen de trenger, settes du opp til en time. På den første timen på sykehuset blir du undersøkt med ultralyd for å se mer nøyaktig hvor mange uker du har vært gravid. Undersøkelsen gjøres med en innvendig ultralyd, ved at en liten avlang stang føres inn i skjeden. Utvendig ultralyd, altså ultralyd utenpå magen, brukes ikke før man er cirka 13 uker på vei.

Etter ultralyden foreslår legen hvilken type abort som passer best for deg. Du kan komme med ønsker, men det er legen som tar den endelige avgjørelsen ut fra hva som er best medisinsk sett.

Abort kan utføres på to forskjellige måter, medisinsk abort og kirurgisk abort.

Du må ha tatt en graviditetstest, og denne må være positiv.

Tidligst

En abort kan ikke utføres før sjette uke av graviditeten. Dette betyr at dersom du oppdager at du er gravid tidlig i svangerskapet, kan det hende du må vente før du kan ta abort.

Senest

Du kan få utført abort frem til 12. svangerskapsuke. Etter 12. svangerskapsuke kan det også være mulig å få utført abort, men da må du søke om dette. Søknaden må skrives sammen med legen på sykehuset eller fastlegen din. I søknaden må du begrunne hvorfor du ønsker å få utført abort. Søknaden vurderes av en nemnd som består av to leger. Nemnden avgjør om du får innvilget abort eller ikke. Dersom du ikke får innvilget abort i nemnden blir søknaden automatisk behandlet på nytt.

De fleste som ønsker abort etter 12. uke og som har en god grunn for det, får innvilget abort også etter 12. uke. Det blir strengere krav jo lengre over tiden det går.

Det finnes to typer abort, medisinsk og kirurgisk. Hvilken type du tar, avhenger av hvor langt på vei du er.

Medisinsk abort

De aller fleste aborter som utføres i Norge er medisinske aborter. Du kan ta medisinsk abort på sykehuset eller hjemme. Ikke alle kan ta abort hjemme. Legen vil diskutere de ulike mulighetene du har, basert på din alder, hvor du bor og noen andre kriterier.

Medisinsk abort på sykehus

Hvis du skal ta medisinsk abort får du en tablett som stopper videre utvikling av svangerskapet. Denne tabletten får du som regel den første timen på sykehuset, det vil si den timen du undersøkes med ultralyd.

Hvis du skal ta medisinsk abort på sykehuset kommer du tilbake til sykehuset som avtalt, som regel 2 dager senere. På sykehuset får du først smertestillende og kvalmestillende medisin. Deretter føres fire små tabletter inn i skjeden. Disse skal etter hvert få livmoren til å tømme seg. Smertene minner om en ganske kraftig menstruasjon, og du blør mer enn ved en menstruasjon. Når de største blødningene og de taktvise smertene i magen har gitt seg får du dra hjem. Det hele tar vanligvis fra fire til seks timer.

Medisinsk abort hjemme

Hvis du skal utføre en medisinsk abort, kan du også velge hjemmeabort dersom du er over 18 år. Hjemmeabort er ikke aktuelt ved kommunikasjonsproblemer, alvorlig sykdom og hvis du har vært gravid i mer enn ni uker. Du skal ikke være alene ved en hjemmeabort.

Dersom du ønsker å være på sykehuset i stedet for å dra hjem skal du få lov til det.

Hjemmeabort er helt lik medisinsk abort på sykehuset. På den første timen på sykehuset får du den samme pillen, men i stedet for å komme tilbake får du med deg de smertestillende og kvalmestillende medisinene i tillegg til de fire tablettene du selv skal sette inni skjeden to dager senere.

Hvis du er usikker på om aborten ble gjennomført, kan du kan ringe sykehuset for å få oppfølging. Noen steder vil sykehuset ringe hjem til deg samme dag som aborten utføres.

Kirurgisk abort (utskrapning)

Etter den første timen på sykehuset, det vil si den timen du undersøkes med ultralyd, får du en ny time. I de fleste tilfeller får du med deg tre tabletter. Disse skal settes i skjeden samme dag som du skal utføre aborten. Du møter så til timen din fastende, det vil si at du ikke skal ha spist noe de siste seks timene.

Etter å ha blitt klargjort blir du trillet inn på operasjonsstuen. Du får en sprøyte som inneholder en lett narkose. Selve abortinngrepet skjer gjennom skjeden ved at en liten sugeslange føres opp i skjeden og inn til livmoren. Innholdet i livmoren suges ut, og deretter skrapes livmorslimhinnen bort med et lite instrument. Dette er for å sikre at hele svangerskapsproduktet kommer ut.

Hele inngrepet varer i cirka ti minutter. Etter en stund på intensiv-/oppvåkningsavdeling blir du noen timer på sykehusets dagavdeling. Hvis alt går greit, kan du reise hjem etter noen timer. Noen kan reagere på narkosen og må derfor bli lengre.

Det er veldig viktig at du tar en graviditetstest omtrent fire uker etter aborten for å være sikker på at aborten har vært vellykket. Dette er viktig siden én til to av 1 000 medisinske aborter er ufullstendige. Dette kan også skje ved kirurgiske aborter. Det er ikke noe poeng å ta graviditetstesten tidligere, for da kan den bli positiv, selv om aborten var fullstendig. Dette er fordi det fremdeles kan finnes graviditetshormoner i kroppen cirka fire uker etter en abort.

Hos noen sykehus kan du komme tilbake og ta en graviditetstest i form av en blodprøve som kan påvise graviditetshormoner i blodet. Denne testen kan tas litt tidligere enn fire uker.

Du kan få sykemelding inntil tre dager i forbindelse med aborten hvis du ønsker det. Dette gjelder både medisinsk abort og kirurgisk abort.
De fleste blør en til to uker etter en abort. Ofte er kommer også brunlig utflod inntil to til tre uker etter aborten. På grunn av fare for infeksjoner skal du ikke bruke tampong i denne perioden. Menstruasjonslignende smerter kan forekomme i dagene etter aborten.

Samleie og bading bør unngås de første to ukene, eller så lenge du blør. Dette er fordi det er stor infeksjonsfare i denne perioden. Du kan fint dusje. Mensen kommer vanligvis tilbake fire til åtte uker etter aborten.

Ta kontakt med sykehus dersom:

• Du blør mer enn seks nattbind på to timer
• Du får feber
• Har smerter mer enn 14 dager
• Blør i mer enn fire uker
• Har kraftig blødning med blodklumper mer enn 14 dager