Abort

Generelle fakta om abort:

Alle har rett til å selv bestemme om de vil få utført abort frem til 12. svangerskapsuke (10 uker etter befruktning). Du trenger ikke å oppgi noen grunn for hvorfor du vil få utført abort.

Hvis du er under 16 år, har foreldre eller verge rett til å si sin mening i de fleste tilfeller. I noen tilfeller kan legen bestemme at foreldre eller verge ikke skal få vite noe, og heller ikke skal få lov til å uttale seg.

Du kan selv ringe ditt nærmeste sykehus og bestille time til abort. Det er ikke nødvendig å få henvisning eller å snakke med lege eller annet helsepersonell først. Hvis du ønsker å snakke med fastlegen, helsesykepleier eller andre, kan du få gratis time til dette. Du bestemmer selv hvorvidt du vil snakke med noen før du bestiller time.

Det finnes to typer abort, medisinsk og kirurgisk. Hvilken type du tar, avhenger av hvor mange uker du er gravid.

Abort fører ikke til at du ikke kan få barn senere.

Abort er gratis i Norge.

Ønsket eller uønsket abort

Abort kan være mange ting. Noen er spontane, hvor de skjer av seg selv. Noen er provoserte, hvor man får behandling for å stoppe graviditeten. Noen er frivillige, fordi man selv ønsker å stoppe graviditeten. Andre er ufrivillige, hvor man mister et ønsket barn av forskjellige årsaker. Disse årsakene kan for eksempel være komplikasjoner i graviditeten eller hos barnet i magen. Juridisk sett er alle graviditeter som blir avbrutt i Norge før graviditetsuke 22 omtalt som abort. Loven tar ikke høyde for om aborten er ønsket eller uønsket. Det er viktig å huske på at abort er et komplisert tema med mange følelser og meninger. For noen er abort det helt riktige, mens for andre er det livets største sorg. Det viktigste er at du gjør det som er og føles riktig for deg, og eventuelt din partner.

Finn en klinikk nær deg

Her finner du en oversikt over alle sykehus i Norge, samt informasjon om hvilke sykehus som utfører abort og ikke, kontaktinformasjon og åpningstider.

Tast inn postnummeret ditt her for å se en oversikt over hvilke sykehus som er nærmest deg:

hospital_no-results*

 

Avbryte eller fortsette svangerskapet?

Hvis du er usikker på om du vil avbryte eller fortsette svangerskapet, kan det hjelpe å snakke med noen. Da kan du bestille time hos oss, eller snakke med fastlegen din, besøke din helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen.

Vær oppmerksom på at noen fastleger har reservert seg mot abort og kan oppleves som mindre imøtekommende om denne problemstillingen.

Det kan være smart å ha en plan B, hvis det skulle skje.

Du kan snakke med helsepersonell fra Sex og samfunn på vår chat.

Du kan også ta kontakt med Amathea, som er en veiledningstjeneste for gravide. De har 13 kontorer rundt i Norge.

Hvilken svangerskapsuke er jeg i?

Måten å regne ut svangerskapsuker på er litt spesiell. Noen kan derfor bli overrasket over at de er i en annen svangerskapsuke enn de hadde trodd.

Hvis du for eksempel vet at du hadde ubeskyttet samleie for én uke siden, kan du faktisk allerede være i det som kalles tredje svangerskapsuke.

Dette er fordi antall svangerskapsuker regnes fra første dag i siste menstruasjon, det vil si forrige gang du hadde menstruasjon. I praksis betyr dette at antall svangerskapsuker regnes fra to uker før du faktisk ble gravid.

Man skiller mellom tidlig abort som er før graviditetsuke 12 og senabort som er etter graviditetsuke 12 (og frem til graviditetsuke 22).

 

Bestille time til abort

Du kan ta direkte kontakt med sykehuset for å bestille time. Du trenger ingen henvisning. Du trenger heller ikke å ha time hos lege eller annet helsepersonell før du kontakter sykehuset. Har du bestemt deg, kreves det ingenting annet enn at du selv ringer sykehuset og bestiller time.

Dersom du har lyst til å snakke med noen før du bestiller time på sykehuset, kan du snakke med fastlegen din, helsestasjon for ungdom eller helsesøster på skolen. De kan hjelpe deg å bestille time på sykehuset dersom du ønsker det.

Når du ringer til sykehuset, spør de deg når du hadde menstruasjon sist. Dette er fordi de skal kunne beregne antall svangerskapsuker. Du får så en time til første undersøkelse basert på datoen for den første dagen i din siste menstruasjon.

I Norge er det fritt sykehusvalg, som vil si at du selv kan velge hvilket sykehus du vil henvende deg til.

 

Første time på sykehuset

Når du har ringt sykehuset og de har fått informasjonen de trenger, settes du opp til en time. På den første timen på sykehuset blir du undersøkt med ultralyd for å se mer nøyaktig hvor mange uker du har vært gravid. Undersøkelsen gjøres med en innvendig ultralyd, ved at en liten avlang stang føres inn i skjeden. Utvendig ultralyd, altså ultralyd utenpå magen, brukes ikke før man er cirka 13 uker på vei.

Etter ultralyden foreslår legen hvilken type abort som passer best for deg. Du kan komme med ønsker, men det er legen som tar den endelige avgjørelsen ut fra hva som er best medisinsk sett.

Abort kan utføres på to forskjellige måter, medisinsk abort og kirurgisk abort.

 

Når kan jeg få utført abort før uke 12?

Du må ha tatt en graviditetstest, og denne må være positiv.

 

Tidligst

En abort kan ikke utføres før sjette uke av graviditeten. Dette betyr at dersom du oppdager at du er gravid tidlig i svangerskapet, kan det hende du må vente før du kan ta abort.

 

Senest

Du kan få utført abort frem til 12. svangerskapsuke. Etter 12. svangerskapsuke kan det også være mulig å få utført abort, men da må du søke om dette. Søknaden må skrives sammen med legen på sykehuset eller fastlegen din. I søknaden må du begrunne hvorfor du ønsker å få utført abort. Søknaden vurderes av en nemnd som består av to leger. Nemnden avgjør om du får innvilget abort eller ikke. Dersom du ikke får innvilget abort i nemnden blir søknaden automatisk behandlet på nytt.

De fleste som ønsker abort etter 12. uke og som har en god grunn for det, får innvilget abort også etter 12. uke. Det blir strengere krav jo lengre over tiden det går.

 

Hvordan foregår aborten?

Det finnes to typer abort, medisinsk og kirurgisk. Hvilken type du tar, avhenger av hvor langt på vei du er.

 

Medisinsk abort

De aller fleste aborter som utføres i Norge er medisinske aborter. Du kan ta medisinsk abort på sykehuset eller hjemme. Ikke alle kan ta abort hjemme. Legen vil diskutere de ulike mulighetene du har, basert på din alder, hvor du bor og noen andre kriterier.

 

Medisinsk abort på sykehus

Hvis du skal ta medisinsk abort får du en tablett som stopper videre utvikling av svangerskapet. Denne tabletten får du som regel den første timen på sykehuset, det vil si den timen du undersøkes med ultralyd.

Hvis du skal ta medisinsk abort på sykehuset kommer du tilbake til sykehuset som avtalt, som regel 2 dager senere. På sykehuset får du først smertestillende og kvalmestillende medisin. Deretter føres fire små tabletter inn i skjeden. Disse skal etter hvert få livmoren til å tømme seg. Smertene minner om en ganske kraftig menstruasjon, og du blør mer enn ved en menstruasjon. Når de største blødningene og de taktvise smertene i magen har gitt seg får du dra hjem. Det hele tar vanligvis fra fire til seks timer.

 

Medisinsk abort hjemme

Hvis du skal utføre en medisinsk abort, kan du også velge hjemmeabort dersom du er over 18 år. Hjemmeabort er ikke aktuelt ved kommunikasjonsproblemer, alvorlig sykdom og hvis du har vært gravid i mer enn ni uker. Du skal ikke være alene ved en hjemmeabort.

Dersom du ønsker å være på sykehuset i stedet for å dra hjem skal du få lov til det.

Hjemmeabort er helt lik medisinsk abort på sykehuset. På den første timen på sykehuset får du den samme pillen, men i stedet for å komme tilbake får du med deg de smertestillende og kvalmestillende medisinene i tillegg til de fire tablettene du selv skal sette inni skjeden to dager senere.

Hvis du er usikker på om aborten ble gjennomført, kan du kan ringe sykehuset for å få oppfølging. Noen steder vil sykehuset ringe hjem til deg samme dag som aborten utføres.

 

Kirurgisk abort (utskrapning)

Etter den første timen på sykehuset, det vil si den timen du undersøkes med ultralyd, får du en ny time. I de fleste tilfeller får du med deg tre tabletter. Disse skal settes i skjeden samme dag som du skal utføre aborten. Du møter så til timen din fastende, det vil si at du ikke skal ha spist noe de siste seks timene.

Etter å ha blitt klargjort blir du trillet inn på operasjonsstuen. Du får en sprøyte som inneholder en lett narkose. Selve abortinngrepet skjer gjennom skjeden ved at en liten sugeslange føres opp i skjeden og inn til livmoren. Innholdet i livmoren suges ut, og deretter skrapes livmorslimhinnen bort med et lite instrument. Dette er for å sikre at hele svangerskapsproduktet kommer ut.

Hele inngrepet varer i cirka ti minutter. Etter en stund på intensiv-/oppvåkningsavdeling blir du noen timer på sykehusets dagavdeling. Hvis alt går greit, kan du reise hjem etter noen timer. Noen kan reagere på narkosen og må derfor bli lengre.

 

Etter tidlig abort

Det er veldig viktig at du tar en graviditetstest omtrent fire uker etter aborten for å være sikker på at aborten har vært vellykket. Dette er viktig siden én til to av 1 000 medisinske aborter mislykkes. Det kan også skje ved kirurgiske aborter. Det er ikke noe poeng å ta denne tidligere, for da kan den bli positiv selv om aborten var vellykket. Dette er fordi det fremdeles kan finnes graviditetshormoner i kroppen cirka fire uker etter en abort.
Hos noen sykehus kan du komme tilbake og ta en graviditetstest i form av en blodprøve som kan påvise graviditetshormoner i blodet. Da kan du vite at alt har gått bra før det har gått fire uker.
Du kan få sykemelding inntil tre dager i forbindelse med aborten hvis du ønsker det. Dette gjelder både medisinsk abort og kirurgisk abort.
De fleste blør en til to uker etter en abort. Ofte er kommer også brunlig utflod inntil to til tre uker etter aborten. På grunn av fare for infeksjoner skal du ikke bruke tampong i denne perioden. Menstruasjonslignende smerter kan forekomme i dagene etter aborten.
Samleie og bading bør unngås de første to ukene, eller så lenge det blør. Dette er fordi det er stor infeksjonsfare i denne perioden. Du kan fint dusje i denne perioden.
Mensen kommer vanligvis tilbake fire til åtte uker etter aborten.

Ta kontakt med sykehus dersom:
• Du blør mer enn seks nattbind på to timer
• Du får feber
• Har smerter mer enn 14 dager
• Blør i mer enn fire uker
• Har kraftig blødning med blodklumper mer enn 14 dager

Etter senabort

Etter fødselen vil man få medisin som gjør at man ikke får melkeproduksjon. Deretter vil renselsen gå i gang. Det er den prosessen kroppen skal igjennom for å gjøre seg ferdig med graviditeten, og kan ta opptil 6 uker. Renselse består i… og er den samme prosessen man skal gjennom etter en vanlig fødsel.

Fordi man også har født, skal man ta stilling til hva som skjer med den lille kroppen etterpå. For noen føles det mest riktig å la sykehuset håndtere dette. Den lille kroppen vil der begraves i en fellesgrav som er umerket. Det betyr at det finnes et felles begravelsesområde hvor man ikke vet nøyaktig hvor ditt barn er begravet – en umerket grav. Dette tilbudet er gratis.

Alternativet er å selv arrangere en begravelse. Hvis man velger å selv arrangere begravelsen skal man kontakte et begravelsesfirma som håndterer de praktisk ting. Man har rett til begravelsesstøtte fra NAV. Dette kan begravelsesfirmaet hjelpe til med. Dette alternativet er ofte mer kostbart, noe som skal med i betraktningen. Alle sykehus har en sykehusprest som kjenner prosessen i ditt område og kan svare på de praktiske spørsmålene i denne forbindelse. Hvis du velger begravelse kan det være en god idé å kontakte sognepresten som er tilknyttet ditt område for å sikre deg at du unngår å møte prest eller personale som er abortmotstandere.

Hvordan man opplever tiden etter aborten varierer fra person til person. Noen er i helt fin form. Noen kan føle at de har gjennomgått en fysisk påkjenning, og kjenner seg utmattet, slapp og tømt for energi i noen dager. Hvis du føler deg sliten, kan du få en sykemelding. Noen opplever at renselsen etter en senabort er tung, hvor kroppen helt naturlig vil søke etter en baby å passe på. Det er mange hormoner og følelser som påvirker hvordan man har det i denne perioden.

Hvordan man har det psykisk etter en abort er også veldig forskjellig. Noen kan synes det er tungt og vanskelig. Da kan det være fint å snakke med noen, for eksempel kjæreste, venner eller familie man har et godt forhold til, eller helsesykepleier, fastlegen eller annet helsepersonell. Man kan også snakke med helsepersonell på Sex og samfunns chat. Noen har bruk for hjelp av en psykolog i kortere eller lengre perioder. Etter en senabort velger mange å bli sykemeldt i en periode.

Noen kjenner på skam, både over at man har gjennomført en abort og at man eventuelt ikke har klart å bære frem et levedyktig barn. Noen skammer seg over kroppen sin, at de ikke var mer forsiktige, om de har gjort noe feil i løpet av graviditeten… spørsmålene kan være mange og komplekse.

Noen føler ikke noe tristhet, men tvert imot stor lettelse, og en positiv følelse av at man har funnet en løsning på et problem.

Andre kan føle en blanding av både lettelse og tristhet. Ingen følelser er feil. Alle mennesker er forskjellige, alle har vært i ulike situasjoner da de ble gravide, og alle har sin grunn for å få utført en abort. Derfor reagerer vi ulikt. Media og andre aktører fremstiller ofte abort som noe tungt og trist som alle blir veldig deprimert av. I virkeligheten er dette bildet mye mer nyansert, og mennesker reagerer forskjellig.

Når kan jeg få utført abort etter uke 12?

Ifølge abortloven I Norge skal man gjennom Abortnemnd hvis man har behov for en abort etter graviditetsuke 12. En abort etter graviditetsuke 12 kalles en senabort. Basert på Abortloven skal alle aborter som gjennomføres etter graviditetsuke 12 være medisinsk begrunnet. Det betyr at det skal være en medisinsk årsak til at graviditeten skal avsluttes. Disse medisinske årsakene kan ofte være at det er komplikasjoner i graviditeten som for eksempel sykdom eller misdannelser hos baby i magen eller hos mor. Disse komplikasjonene kan både være fysiske og psykiske. Hvis det er misdannelser eller komplikasjoner i graviditeten vil man få beskjed om dette av legen som undersøker deg, ofte i forbindelse med ordinær ultralyd i uke 18-20. Man kan senest får en abort i uke 22, men etter dette er helsepersonell pliktet til å gjøre alt de kan for å redde barnets liv. Hvis det er komplikasjoner vil lege, jordmor og andre fagpersoner gi deg en forklaring på hva som foregår og hva dette i praksis betyr for baby og deg selv. Ingen kan tvinges til å gjennomføre en abort, men du kan bli anbefalt av lege å avslutte svangerskapet hvis prognosene er veldig dårlige. Fordi ingen kan tvinges til å gjennomføre en abort skal du selv si ifra at du ønsker å be om en senabort. Det er dette som kalles din selvbestemmelse. Deretter vil Abortnemnda bli tilkalt og et møte avtales.

Møte med Abortnemnda
Abortnemnda fungere mange steder innenfor «normal arbeidstid» som er mandag-fredag kl 08-16, men dette kan variere. Det kan ta flere dager før Abortnemnda har tid å møtes med deg, men de er pliktet til å behandle din sak hurtigst mulig. Dette kan også variere fra sykehus til sykehus. Abortnemnda består av to leger, hvor minst en av dem skal være kvinnelig. En av legen skal være ansatt på sykehuset, mens den andre skal være ansatt et annet sted. Det kan typisk være en fastlege som ikke jobber på sykehuset. Du har krav på å selv si ifra hvordan du mener dette møtet skal foregå. Det kan foregå ved et fysisk møte på sykehuset, på telefon/digital løsning, eller ved at lege sender inn en begjæring på dine vegne. I sistnevnte tilfelle skal du ikke snakke med Abortnemnda, før de treffer en beslutning. Til gjengjeld har du heller ikke mulighet for å delta i en eventuell diskusjon om beslutningen. Etter møtet med Abortnemnda vil de to legene diskutere seg imellom uten at du deltar. Deretter får du svar på din begjæring om å avslutte svangerskapet. Hvis den er negativ, at du ikke får lov å avslutte svangerskapet, kan du klage denne beslutningen videre til klagenemnd, som håndterer din klage. Hvis den er positiv, skal du avtale med sykehuset når aborten skal gjennomføres. Det er legene på sykehuset som avgjør hvordan selve aborten skal gjennomføres og det finnes flere forskjellige metoder. Ofte avsluttes graviditeten med fødsel som blir fremprovosert av en pille som avslutter morkakens funksjon (Mifegyn) og deretter piller som fremprovoserer rier og sammentrekninger i livmoren (Cytotek). Som sagt kan behandling variere og det er viktig at du snakker med legene på sykehuset om dette før behandling settes i gang. Det betyr også at det kan variere om man skal hjem mellom de to forskjellige pillene, eller om man blir innlagt på sykehuset hele behandlingen. Det kan ta flere dager imellom de forskjellige stegene i behandlingen. Behandlingen avsluttes med fødsel, men hvis fødselen ikke er fullkommen skal man også ha en utskrapning som fjerner resten av graviditeten.

For pårørende, når sorgen blir stor

Det verste man som pårørende kan gjøre er å unngå temaet. Å vise at man er der og støtter kan være så enkelt som å stille noen åpne og enkle spørsmål:
– hvordan går det?
– hvordan opplevdes situasjonen for deg (og eventuelt partner)?
– hvordan ønsker du at jeg omtaler graviditeten? Skal det gå forbi i stillhet, eller har sønn eller datter et navn.
– hva har du bruk for at jeg gjør for deg? Er det noe jeg kan gjøre for deg?

Dette kan du lese mer om hos Landsforeningen for Uventet Barnedød.
Å være pårørende varierer, og det er veldig forskjellig fra person til person hvordan man håndterer en abort. Noen har bruk for at det ikke adresseres, og skal ha lov til å si ifra at de ikke ønsker å snakke om dette. Andre har bruk for at du delta i begravelse og hjelper dem. Dette behovet kan også variere over tid, hvor det er viktig at du løpende spør hvordan du best kan hjelpe og være tilstede. Det er ikke heller sikkert at de som vært igjennom en abort vet hva de trenger. I et parforhold kan også ofte behovet være forskjellig mellom kvinne og mann.

Å være pårørende for noen som har gjennomgått en abort, tidlig eller sen, kan være utfordrende. Spesielt hvis sorgen blir stor. Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre og si, spesielt hvis aborten har gitt mye sorg og fortvilelse. Noen føler at de har mistet et barn, som de gledet seg til å være forelder for. I en sånn situasjon er det ingenting man som pårørende kan si eller gjøre som demper sorgen eller trøster. Det kan være en tung og komplisert prosess å arbeide seg gjennom, hvor du som pårørende ikke kan fikse dette. Det handler om å stå i sorgen sammen med dem som har mistet uten å prøve å fikse det. Det er jo faktisk heller ikke noe problem å fikse. Det er nå et livsvilkår for dem som har mistet, at de skal være engleforeldre. Det man derimot kan gjøre noe med er å passe på at de sørgende har mat i kjøleskapet, rent tøy og hjem, kan bli kjørt til og fra eventuelle undersøkelser eller psykologtimer. En stor sorg krever alle krefter de har og all praktisk hjelp kan være gull verdt.