Abort
I Norge har alle rett til å selv bestemme om de vil få utført abort frem til 18. svangerskapsuke (16 uker etter befruktning). Du trenger ikke å oppgi noen grunn for hvorfor du vil få utført abort.
Det er du som er gravid som bestemmer om du vil ta abort eller ikke – dette gjelder også hvis du er under 16 år. Dersom du er under 16 år, skal foreldre – eller andre med foreldreansvar – som hovedregel informeres om at du ønsker å ta en abort. Mange vil oppleve det som fint med støtte fra foreldre i en slik situasjon.
Om du ikke ønsker at foreldre/de med foreldreansvar skal få informasjon, og det er gode grunner for det, skal det respekteres.
Hvordan bestille time til abort?
Du kan selv ringe ditt nærmeste sykehus og bestille time til abort. Det er ikke nødvendig å få henvisning eller å snakke med lege eller annet helsepersonell først. Hvis du ønsker å snakke med fastlegen, helsesykepleier eller andre, kan du få gratis time til dette. Du bestemmer selv hvorvidt du vil snakke med noen før du bestiller time ved sykehuset. Helsepersonell har taushetsplikt.
Det finnes to typer abort, medikamentell og kirurgisk abort. Hvilken type du kan ta avhenger blant annet av lengden på svangerskapet. Du kan lese mer om begge typene lenger ned i teksten.
Å ta abort gjør det ikke vanskeligere å få barn senere.
Abort er gratis i Norge.
Selvbestemt abort før uke 18
Du må ha tatt en graviditetstest, og denne må være positiv.
Tidligst
En abort kan utføres så tidlig som i uke 4 eller ved positiv graviditetstest, men i Norge er det vanlig at man venter til man kan se graviditeten inni livmoren med ultralyd, og dette skjer rundt uke 6-7. Dette betyr at dersom du oppdager at du er gravid tidlig i svangerskapet, kan det hende du må vente før du får time på sykehuset, men det er lurt å ta kontakt så snart du vet at du ønsker å ta abort.
Senest
Du kan få utført abort frem til 18. svangerskapsuke (17 uker og 6 dager).
Etter 18. svangerskapsuke må du søke abortnemnden for å kunne ta abort. Se “Abort etter uke 18” lenger ned på denne siden.
Bestille time til abort
Du kan ta direkte kontakt med sykehuset for å bestille time, du trenger ingen henvisning. Du trenger heller ikke å ha time hos lege eller annet helsepersonell før du kontakter sykehuset. Har du bestemt deg, kreves det ingenting annet enn at du selv ringer sykehuset og bestiller time.
Dersom du har lyst til å snakke med noen før du bestiller time på sykehuset, kan du snakke med fastlegen din, helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen. De kan hjelpe deg med å bestille time på sykehuset, dersom du ønsker det.
Når du ringer til sykehuset, spør de deg når du hadde menstruasjon sist. Dette er fordi de skal kunne beregne antall svangerskapsuker. Du får så en time til første undersøkelse. I noen tilfeller må man vente litt med å få time hos sykehuset, fordi man skal være over seks uker gravid når undersøkelsen finner sted.
I Norge kan du velge hvilket sykehus du vil henvende deg til. De fleste sykehus vil likevel foretrekke at du henvender deg til ditt nærmeste sykehus, ettersom det er der du kan få hjelp dersom det skulle ha behov for helsehjelp underveis eller etter aborten.
Første time på sykehuset
Når du har ringt sykehuset og de har fått informasjonen de trenger, settes du opp til en time. På sykehuset blir du undersøkt med ultralyd for å se mer nøyaktig hvor mange uker du har vært gravid. Undersøkelsen gjøres med en innvendig ultralyd til og med ca. 11. svangerskapsuke, mens utvendig ultralyd brukes etter det. Dersom det er særlige grunner for det, so fo eksempel ved tidligere overgrep eller vaginisme og smerter, kan undersøkelsen gjøres med utvendig ultralyd også noe tidligere.
Etter ultralyden foreslår legen hvilken type abort som passer best for deg. Abort kan utføres på to forskjellige måter, medikamentell eller kirurgisk. De fleste som er kommet kortere enn 10 uker i svangerskapet, velger medikamentell abort, fordi det er skånsomt for kroppen og man kan være hjemme.
Det er du som velger hvilken metode du ønsker, men etter uke 12 er det vanligvis ikke mulighet for kirurgisk abort.
Hvordan foregår aborten?
Det finnes to typer abort, medikamentell og kirurgisk. Hvilken type du kan ta avhenger blant annet av lengden på svangerskapet.
Medikamentell abort
De aller fleste aborter som gjøres i Norge er medikamentelle aborter. Du kan ta medikamentell abort på sykehuset eller hjemme. Ikke alle kan ta abort hjemme, noe vi kaller hjemmeabort. Legen vil diskutere de ulike mulighetene du har, basert blant annet på din alder, hvor du bor og flere andre kriterier.
Medikamentell abort hjemme
Hvis du skal ha en medikamentell abort, kan du som oftest velge hjemmeabort dersom du er over 18 år eller har en voksen som er sammen med deg.
Hjemmeabort er ikke aktuelt ved kommunikasjonsproblemer, alvorlig sykdom og hvis du har vært gravid i mer enn ti (9+6) uker. Du skal ikke være alene dersom du skal abortere hjemme. Dersom du ønsker å være på sykehuset i stedet for å dra hjem skal du få mulighet til det.
Ved medikamentell abort får du først en tablett som stopper videre utvikling av svangerskapet. Denne tabletten får du som regel på sykehuset, det vil si den dagen du undersøkes med ultralyd.
Du får du med deg smertestillende og kvalmestillende medisinene hjem, i tillegg til fire små tabletter du selv skal sette inni skjeden to dager senere.
Disse skal etter hvert få livmoren til å tømme seg. Smertene minner om en ganske kraftig menstruasjon eller fødselsrier, men det er veldig varierende hvor vondt en har. Man blør også en god del mer enn ved en menstruasjon. Når de største blødningene med klumper og de taktvise smertene i magen har gitt seg, er du som oftest ferdig. Det hele tar vanligvis fra fire til seks timer, men for noen tar det lengre tid. Du får også med deg skriftlig informasjon fra sykehuset om hvordan du skal gjøre dette og hva du kan forvente.
Hvis du er usikker på om aborten ble gjennomført, kan du kan ringe sykehuset for å få oppfølging. Noen steder vil sykehuset avtale at de ringer deg samme dag eller dagen etter aborten.
Medikamentell abort på sykehuset
Aborter etter uke 10 i svangerskapet utføres kun på sykehus, men er man kortere gravid og har behov for å være på sykehus av andre grunner, vil man få tilbud om det.
Først gis en en tablett mifepriston (Mifegyn) for å stanse den videre utviklingen av svangerskapet. 1-3 døgn senere vil du bli innlagt og gitt 4 tabletter Cytotec, som settes vaginalt. Disse gir sammentrekninger i livmoren, og utløser aborten. Det kan hende man vil trenger flere doser når man er lengre kommet i svangerkspate. Sene aborter er ofte mer smertefulle, og du vil få det du trenger av smertestillende medikamenter. Enkelte kan også ha behov for epidural. På noen sykehus er man innlagt i ett døgn etter aborten, mens andre sykehus skriver ut pasienten samme dag.
Dersom blødningene er rikelige og klumpete etter to uker, eller om blødningene varer over fire uker skal du ta kontakt med sykehuset. Du må også kontakte lege ved feber og magesmerter, i tilfelle dette er en infeksjon.
Det er vanlig prosedyre at det tas en ny graviditetstest etter 4 uker. Prøven tas oftest hjemme, men kan tas på sykehuset eller hos lege, enten som urinprøve eller blodprøve.
Kirurgisk abort (utskrapning)
De som skal ha kirurgisk abort må vanligvis komme tilbake for selve inngrepet, man avtaler tidspunkt for dette den dagen man er til ultralyd. I de fleste tilfeller får du med deg tre tabletter Cytotec. Disse skal settes i skjeden samme dag omtrent 3 timer før du skal ta abort. Du møter så til timen din fastende, det vil si at du ikke skal ha spist noe de siste seks timene. Det er fordi du får en kort narkose under inngrepet.
Man får informasjon om hvor man skal møte opp og til hvilken tid. Du får først en innkomstsamtale med helsepersonell, før du blir vist hvor du skal vente på operasjonen. Du får en venekanyle før inngrepet. Denne brukes til å gi deg medisiner som gir deg en lett narkose. Etter å ha blitt klargjort blir du trillet inn på operasjonsstuen. Man er i narkose under hele inngrepet og kjenner ingenting underveis.
Selve abortinngrepet skjer via skjeden ved at en liten sugeslange føres opp gjennom skjeden og inn til livmoren. Deretter suger legen forsiktig ut graviditetsinnholdet fra livmoren. Hele inngrepet varer i cirka 10 minutter. Etter en stund på intensiv-/oppvåkningsavdeling kan du som regel reise hjem. Noen kan reagere på narkosen og må derfor bli lengre. Du kan ikke kjøre hjem selv den dagen, og vi anbefaler at du blir hentet.
Hvor kan du få utført abort?
Her finner du en oversikt over alle sykehus i Norge, samt informasjon om hvilke sykehus som utfører abort og ikke, kontaktinformasjon og åpningstider.
Tast inn postnummeret ditt her for å se en oversikt over hvilke sykehus som er nærmest deg:
Etter en abort
Det er veldig viktig at du tar en graviditetstest omtrent fire til seks uker etter aborten for å være sikker på at aborten er fullført. Dette er viktig siden én til to av 1 000 medisinske aborter er ufullstendige. Dette kan også skje ved kirurgiske aborter.
Dersom du tar graviditetstesten tidligere enn 4-6 uker etter aborten vil den ofte være positiv, selv om aborten var fullstendig. Dette er fordi det fremdeles kan finnes graviditetshormoner i kroppen i flere uker etter en abort.
Du vil få informasjon om hvilken oppfølging som gjøres ved det sykehuset der du aborterer, da rutinene kan variere litt. Det vanligste er at dersom graviditetstesten er positiv etter 4-6 uker, tas det en blodprøve. Avhengnig av resultatet på den blodprøven besluttes det om du trenger videre undersøkelser eller ikke.
Du kan få sykemelding i 1-2 dager i forbindelse med aborten hvis du ønsker det. Dette gjelder både medisinsk abort og kirurgisk abort.
De fleste blør en til to uker etter en abort. Ofte er kommer også brunlig utflod inntil to til tre uker etter aborten. Menstruasjonslignende smerter kan forekomme i dagene etter aborten, men smertene skal være avtagende og ikke øke i styrke etter du er ferdig med å abortere.
Samleie og bading skal unngås de første to ukene, eller så lenge du blør. Dette er fordi det er stor infeksjonsfare i denne perioden. Du skal heller ikke bruke tampong eller menskopp. Du kan fint dusje. Mensen kommer vanligvis tilbake fire til åtte uker etter aborten.
Ta kontakt med sykehus dersom:
- Du blør mer enn seks fulle nattbind på to timer
- Du får feber de første to ukene etter du har abortert.
- Har smerter mer enn 14 dager
- Blør i mer enn fire uker
- Har kraftig blødning med blodklumper mer enn 14 dager
Abort etter uke 18
Ifølge norsk abortlov skal man gjennom abortnemnd hvis man har behov for en abort etter graviditetsuke 18 (17+6). Du kan kontakte et sykehus som har abortnemnd, fastlegen din, en gynekolog eller en annen lege. Det er viktig at du får time i løpet av kort tid. Er du usikker på når du hadde mensen sist er det viktig at du forteller dette når du ringer legen eller sykehuset. Legen skal, sammen med deg, skrive en begrunnelse for hvorfor du ønsker å avbryte svangerskapet. Du kan også skrive begrunnelsen selv. Legen sender begrunnelsen og søknaden om abort til abortnemnda ved sykehuset. Du kan selv velge hvilket sykehus med nemnd du vil at søknaden skal sendes til, det finnes 7 abortnemder i Norge.
Søknaden om abort blir behandlet av en abortnemnd som består av en lege, en jurist, og en person med helse- eller sosialfaglig kompetanse. Det skal være flertall av kvinner i nemnden. Du blir invitert til å møte nemnden, men du møter opp kun dersom du selv vil. Du kan også delta på møtet via videosamtale. Hvis du ønsker, kan du ta med deg en person til møtet. I møtet med nemnden får du mulighet til å fortelle mer om hvorfor du ønsker å avbryte svangerskapet, dersom du ønsker det. Abortnemnden skal legge vesentlig vekt på hvordan du selv bedømmer situasjonen. Hvis du får avslag, vil saken automatisk bli sendt til abortklagenemnden. Det finnes kun én slik nemnd som behandler alle slike klagesaker, og den består av fem medlemmer med sosialfaglig kompetanse, hvorav minst to er leger og én er jurist.
Ved mange sykehus vil du få tilbud om samtale med sosionom, både i forkant av og i etterkant av møtet med nemnden. Hvis du ikke får et slikt tilbud, kan du selv be om det.
Aborter etter utgangen av 18. svangerskapsuke utføres kun på sykehus. Behandlingen er ganske lik medikamentell abort tidligere i svangerskapet, men man trenger ofte gjentatte doser Cytotek for å få livmoren til å begynne å trekke seg sammen. Noen ganger vil man også kunne bruke et ballongkateter eller å rive hull på fosterhinnene for å få i gang sammentrekningene
Oppfølging og støtte etter abort
Det finnes mange grunner til å ta abort, og for noen kan dette være et vanskelig valg. Da er det viktig å søke hjelp til oppfølging og støtte. Du kan for eksempel kontakte Amathea, en gratis helsetjeneste for alle som ønsker å snakke med noen om abort. Du kan også ta kontakt med Sex og samfunns chat. Fastlegen eller helsestasjonen er også helsepersonell du kan snakke med. Det er lovfestet en rett til oppfølging etter man har vært igjennom en abort.
Vi kan oppleve abort forskjellig, også innad i et forhold. Å være pårørende for noen som har gjennomgått en abort, tidlig eller sen, kan være utfordrende. Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre og si, spesielt hvis aborten har gitt mye sorg og fortvilelse. Noen føler at de har mistet et barn, som de gledet seg til å være forelder for, mens andre kan kjenne på lettelse. Hvis du kjenner noen som har vært gjennom en abort, vis at du er der og tilby din støtte hvis de ønsker det. Spør hvordan de har det og om de trenger å snakke ut, eller om det er noe annet du kan gjøre for å hjelpe. Les mer hos for eksempel Landsforeningen for uventet barnedød.
Spontanabort
Spontanabort er når en graviditet avsluttes ufrivillig innenfor de første 22 ukene av et svangerskap. Spontanabort før uke 12 er ganske vanlig og det er ikke farlig. Mange har opplevd en eller flere spontanaborter i løpet av livet.
Det er ulike tall på hvor stor andel av graviditeter som faktisk ender i spontanabort, men det antas at dette gjelder rundt 10-15 % av alle graviditeter.
Du kan lese mer om spontanabort her.
Har du spørsmål? Chat med oss!
