Prevensjonsbruk blant unge under 25 år
Av unge under 25 år som deltok i undersøkelsen, oppga 58 % at pålitelighet er det viktigste ved valg av prevensjon. 31 % oppga at det er viktig at prevensjonsmetoden er enkel å bruke. Når vi ser at så mange som 39 % av denne gruppen oppga at de brukte p-piller ved forrige seksuelle kontakt, kan det tyde på at kriterier for valg av prevensjonstype ikke samsvarer med de unges faktiske beslutning: p-piller er ikke av de mest pålitelige prevensjonsmidlene; man må jo huske å ta denne pillen hver dag.
25 % svarte at bivirkninger er viktig når de velger prevensjon. Ved bruk av p-piller kan man få farlige bivirkninger som blodpropp, hjerte- og karsykdommer og brystkreft. Vi tror, og undersøkelsen kan indikere, at unge ikke kan nok om de ulike prevensjonsmidlene som finnes. Dersom en pasient hadde kommet til Sex og samfunn og oppgitt kriterier som pålitelighet, enkel å bruke og færrest mulig bivirkninger, ville vi anbefalt langtidsvirkende prevensjon som p-stav eller spiral.
Langtidsvirkende prevensjon
Vi har siden 2010 jobbet for at helsepersonell og pasienter skal få mer kunnskap om langtidsvirkende prevensjon. Helsepersonell må få både økt kunnskap og praktisk trening, også for å sikre at langtidsvirkende prevensjon i større grad gjøres tilgjengelig for pasientene.
Dette gjelder både informasjon om og en reell mulighet for å velge å bruke langtidsvirkende prevensjon: Av alle kvinnene som brukte prevensjon i Norge i 2015, valgte kun 9 % langtidsvirkende prevensjon. Hos Sex og samfunn er tilsvarende tall hele 27 %.
I en studie om bruk av prevensjon gjennomført sammen med RemoveAid og Universitetet i Oslo i 2013, oppga de fleste respondentene (nesten 400 personer) at de brukte p-piller (56 %) og kondom (20%).[1] De sa også at de hadde liten kunnskap om prevensjonsmidler utover disse typene. Fastlegene i undersøkelsen oppga at de ikke hadde god nok kunnskap om langtidsvirkende prevensjon. For eksempel visste ikke fastlegene hvordan de skulle sette inn en p-stav, og mange trodde også at spiral ikke kunne brukes av kvinner som ikke har vært gjennom en fødsel. Vi har også sett eksempler hvor helsesøstre på små steder rundt i landet kun skriver ut resept på p-piller, fordi de ikke har nok kunnskap om andre prevensjonstyper.
Vi vet at når kvinner fornøyde med prevensjonen de bruker, fortsetter de å bruke denne, og dette gjelder særlig de kvinnene som bruker langtidsvirkende prevensjon. Tilfredshet ved prevensjon er også med på å forebygge uplanlagte svangerskap og abort.
Uplanlagt graviditet
Ved normal bruk av p-piller vil opptil 8 % bli gravide per år, og valg av prevensjonstype må også ses i sammenheng med antall uplanlagte svangerskap.
I TNS Gallups undersøkelse opplyste 27 % av respondentene (av de som har debutert seksuelt) at vedkommende eller partner har blitt uplanlagt gravid én eller flere ganger i løpet av livet. En uplanlagt graviditet er ikke nødvendigvis uønsket eller uvelkommen, men viktig å fange opp særlig i forbindelse med prevensjonsbruk.
Ifølge tall fra en undersøkelse publisert av Akershus universitetssykehus’ kvinneklinikk i 2014, opplyste nesten fire av ti kvinner (36,5 %) av de som ønsket abort i perioden 2007-2011 at de hadde brukt prevensjon da de ble gravide.[2] Av de yngste kvinnene – de under 20 år – oppga 40 % at de hadde blitt gravide til tross for at de hadde brukt prevensjon.
Enkelte studier har vist at så mange som 9 av 100 kvinner som bruker p-piller blir gravide hvert år. Disse tallene støtter opp om at feil bruk ikke trenger å bety slurv, men det kan være upålitelighet ved prevensjonsmetoden i seg selv som bidrar til disse høye tallene.
Avslutning
45 år etter at vi startet jobber vi fremdeles for selvbestemt prevensjon. Vi har kommet langt, men vi er ikke helt i mål.
For eksempel gjelder dette de under 16 år: Vi ønsker at helsesøstre og jordmødre, som fra 01.01.2016 fikk rekvireringsrett for samtlige prevensjonsmidler til alle over 16 år, også skal kunne skrive ut prevensjon til de under 16 år.
Vi mener også at det ikke er riktig at noen på 15 må betale for prevensjon, mens de over 16 år får støtte fra staten. I forrige uke hadde vi besøk av to jenter på 15 ½ år som gjerne ville begynne med p-stav, men som frem til de fyller 16 må bruke p-piller fordi de ikke har råd til p-stav. De vil i et halvt år måtte bruke en prevensjon som er mindre pålitelig og som gir større risiko for alvorlige bivirkninger som blodpropp, hjerte- og karsykdommer og brystkreft. Tall fra Helsedirektoratet fra 2009 viser at det ville koste mindre enn 2 millioner kroner per år å inkludere de under 16 i subsidieordningen for prevensjon.
Det er også viktig at nå når helsesøstre og jordmødre skal få enda en funksjon, så må de, i tillegg til å få opplæring om langtidsvirkende prevensjon, være tilgjengelige. Det er i dag mangel på jordmødre flere steder i landet. En stikkprøve utført av NRK i juli i fjor viste for eksempel at kun én av fem helsestasjoner i Oslo kunne tilby time hos jordmor innen de kommende ukene.[3]
Det er viktig at alle kvinner i Norge har et reelt valg om selvbestemt prevensjon, og da må de møte helsepersonell som kan bidra til at de kan ta dette valget – basert nettopp på kunnskap og tilgjengelighet.
[1] Studien “Long-Acting reversible contraception for adolescents and young adults – a cross-sectional study of women and general practitioners in Oslo, Norway” ble publisert i 2014 i tidsskriftet The European Society of Contraception and Reproductive Health.
[2] Justad-Berg, RT., Eskild, A. og Strøm-Roum EM.: Characteristics of women with repeat termination of pregnancy: a study of all requests for pregnancy termination in Norway during 2007-2011. Publisert i: US National Library of Medicine National Institutes of Health
[3] Hirsti, K. – Du kan få time i august. Oj, da er kanskje ungen ute? Publisert: NRK 16.07.15.
http://www.nrk.no/norge/_-du-kan-fa-time-i-august.-oj_-da-er-kanskje-ungen-ute_-1.12456157