Ved Britt Ingjerd Nesheim, styreleder og Maria Røsok, daglig leder ved Sex og samfunn.
– Ved å utvide retten til selvbestemt abort frem til uke 22 blir valget kun opp til den gravide, som vi mener kjenner sin situasjon best og som er best egnet til å ta beslutninger angående eget liv, sier styreleder ved Sex og samfunn, Britt Ingjerd Nesheim.
Ved en uønsket graviditet venter ikke den gravide på å få utført en abort. Vi vet at om lag 95 % av alle aborter blir utført før svangerskapets 12. uke, og i 2019 ble 83 % av alle selvbestemte aborter utført før uke 9. Dette viser tall fra Abortregisteret. Vi tror heller ikke at en utvidelse av retten til selvbestemt abort vil føre til flere senaborter, men de som i dag må igjennom prosessen med å møte i nemnd, kan slippe dette.
Ønsker å fjerne abortnemnden
Abortregisteret sier også noe om hvor mange begjæringer som havner i nemnd, og i 2018 ble 1 % av alle begjæringer endelig avslått, det vil si 6 tilfeller av totalt 631 tilfeller. De som må møte i nemnd har fått vite at de bærer på et foster med alvorlig sykdom, eller de er i en situasjon hvor svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette den gravide i en vanskelig livssituasjon eller påføre en urimelig belastning på den gravides fysisk og/eller psykiske helse. Den gravide står med andre ord allerede i en utfordrende situasjon, som ytterligere kan forsterkes ved å måtte argumentere sin sak i en nemnd.
Sex og samfunn har lenge ment at nemndsystemet ikke fungerer. Det har vært store forskjeller i nemndbehandlingen, som har blitt forsøkt løst ved å redusere antallet nemnder betraktelig de siste årene. Men det har også ført til lengre reisevei for gravide som må møte i nemnd, og vi mener muligheten for å møte i nemnd er svekket.
Det å måtte møte i nemnd påfører den gravide en stor, unødvendig belastning. For de som må avbryte et ønsket svangerskap på grunn av en alvorlig tilstand hos fosteret, virker det å måtte møte i nemnd som uforståelig og urimelig. Som nevnt får de fleste innvilget abort i nemnd i dag, dermed kan jo behovet for abortnemndene diskuteres. Erfaringene fra land som har en høyere grense for selvbestemt abort enn vi har i Norge, tilsier ikke at antall senaborter vil øke.
50 år for rett til abort
– I 2021 fyller Sex og samfunn 50 år. Å jobbe for en utvidelse av rett til selvbestemt abort er for oss å fortsette arbeidet der det startet for 50 år siden, sier Nesheim.
Sex og samfunn ble etablert for å delta i kampen for lov om selvbestemt abort. I 1971 ble søknader om å få innvilget svangerskapsavbrudd avgjort av nemnder. Legene ved Sex og samfunn jobbet for å påvirke nemndene, blant annet gjennom et nettverk av leger som hadde samme oppfatning om kvinners rett til selvbestemt abort. Med denne innsikten lykkes Sex og samfunn med å sende abortsøkende til nemnder der de aller fleste fikk innvilget sitt ønske om abort. I tillegg jobbet stiftelsen med å belyse urettferdigheten med nemndsystemet, både via medieuttalelser og gjennom politisk engasjement. Leger og sykepleiere ved Sex og samfunn mente det var uakseptabelt at andre skulle bestemme over kvinnens kropp, og var gjennom målrettet innsats med på å kjempe frem Lov om selvbestemt abort som ble vedtatt i 1978.
Frihet til å velge
– Begrepet selvbestemt har fulgt oss siden oppstarten i 1971, og er en viktig grunnpilar for vårt arbeid. Det har også resultert i Sex og samfunns visjon: Frihet fra skam – Frihet til å velge. Dette jobber vi for hver dag, og vedtaket om å jobbe for utvidet rett til selvbestemt abort gjenspeiler vår visjon veldig godt, avslutter daglig leder ved Sex og samfunn, Maria Røsok.