Hvorfor denne aversjonen mot et mer inkluderende språk? 

Kjønnsdebatten har igjen dukket opp i avisspaltene og i kommentarfeltene på ulike sosiale medieplattformer. Denne gangen er det Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) nye veileder som har fått snøballen til å rulle.

I arbeidet med den nye veilederen presenteres Bufdir noen faglige råd for hvordan ansatte i offentlig sektor, deriblant lærere, kan møte kjønnsmangfold i sin arbeidshverdag. Enkelte har i debatten som har oppstått, trukket Sex og samfunn frem som et eksempel, fordi vi aktivt velger å bruke et inkluderende språk i våre kommunikasjonskanaler.

Penis og pung?

3. desember publiserte Aftenposten kommentaren «Kan en lærer bruke uttrykkene «mannlig kjønnsorgan» og «kvinnelig kjønnsorgan» i undervisningen? Helst ikke, sier staten» skrevet av Marianne K. Bahus og Hans Hodne ved Universitetet i Agder. I deres kommentar trekker de frem en informasjonsvideo vi publiserte i sosiale medier i november. De skriver:

«Et godt eksempel på hva som faktisk er nøytralt og kjønnsinkluderende, finner vi hos fagsenteret Sex og samfunn […] I en av deres informasjonsfilmer knyttet til kampanjen «Movember» omskrives «menns helse» til «personer med penis og pung sin helse». Det er antagelig slik Bufdir vil at lærere skal snakke».

Fremstillingen av dette eksempelet bærer preg av at de kanskje ikke har tatt seg tid til å se på informasjonsvideoen vår. Denne handler om ereksjonsutfordringer og når informasjonen handler om helse, penis og pung, så er det nettopp folk med penis og pung vi ønsker å nå.

I videoen bruker vi også uttrykkene «gutt» og «mann» gjentatte ganger. Det gjør vi fordi vi er opptatt av å treffe gutter og menn, som vi vet at i altfor liten grad oppsøker helsehjelp. Språkbruken vår er heller ikke ment for å viske ut ord, men for å enten treffe bredere eller mer presist.

Derfor reagerer vi også når blant andre Kristoffer Birkeland fra Frp og Kine Myhre fra Høyre, sier til Nettavisen at de synes samfunnsutviklingen, hvor vi beveger oss mot et mer inkluderende språk, er utrolig skremmende. Vi synes heller at denne aversjonen mot et inkluderende språk er skummel.

Inkludering, ikke ekskludering

Vi møter ungdom i sosiale medier, men også på vår klinikk, vår chat og når vi holder seksualitetsundervisning. Å bruke et inkluderende språk i vår kommunikasjon er en viktig del av informasjonsarbeidet vårt rettet mot ungdom.

På alle skoler, og i samfunnet ellers, finnes det unge med ulike bakgrunner, identiteter og som kommer fra forskjellige familier. Når vi bruker inkluderende språk, handler det om å treffe flest mulig og skape minst mulig avstand. For eksempel, når vi snakker om «foresatt» heller enn «forelder» så inkluderer vi både de som har én forelder, de som har flere og de som ikke bor med foreldrene sine.

Dersom vi snakker om «penis», «pung», «pupper» eller «ereksjon», bruker vi disse ordene for å være presise samt unngå å generalisere hvem som har det. Og når vi sier «helsesykepleiere» fremfor «helsesøster», er det fordi vi snakker om alle helsesykepleiere og ikke bare kvinnene. Et eksempel på et kjønnsnøytralt ord vi allerede bruker i vår dagligtale, er ordet «kjæreste». Ved å bruke ordet «kjæreste» antar vi ikke kjønnet til vedkommende, og det betyr heller ikke at gutter og jenter ikke lenger kan være kjærester.

Det handler om presisering

Inkluderende språk er anbefalt med samme hensikt som å ta hensyn til religiøs og etnisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering, traumeerfaringer og lignende. Det er en misforståelse at inkluderende språk betyr at vi skal erstatte ord som «mann» med «person med penis og pung». Det handler derimot om å være mer presis.

Dersom det oppfattes at et inkluderende språk betyr at ingen lenger skal omtales som «gutt» og «jente», stemmer ikke dette. Men ved å unngå å bruke inkluderende språk, risikerer vi at noen blir ekskludert og ikke anerkjent. Det mener vi er mye mer alvorlig.

Skrevet av:

Tika Sofia León, kommunikasjonsrådgiver og SoMe-ansvarlig ved Sex og samfunn

Louise Gabrielsen, prosjektleder for seksualitetsundervisning ved Sex og samfunn