Pressemelding fra Samtykkealliansen:
En historisk dag: Regjeringen skal legge frem ny samtykkelov basert på ja er ja
I dag kunngjorde justisminister Astri Aas-Hansen at regjeringen vil legge frem et forslag til ny voldtektsbestemmelse basert på ja betyr ja-modellen. Amnesty og Samtykkealliansen, som består av 46 organisasjoner og representerer bredden i sivilsamfunnet, feirer ministerens løfte som et etterlengtet gjennombrudd.
– Dette vil være et stort og nødvendig skritt for Norge. En samtykkebasert voldtektbestemmelse som legger til grunn at ethvert menneske er utilgjengelig for sex inntil det er gitt et fritt samtykke, sørger for at norsk lov endelig kommer i samsvar med våre menneskerettslige forpliktelser. Nå ligger ansvaret for å vedta loven hos Stortinget, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty og talsperson for Samtykkealliansen.
– Dette er et historisk vendepunkt. Med dette lovforslaget kan vi endelig få et lovverk som speiler folks rettsoppfatning: at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. Det gir utsatte for voldtekt bedre rettsvern, tydeliggjør ansvaret til alle parter i seksuelle situasjoner – og bygger tillit til rettssystemet, sier Åsne Solberg, jurist og fagrådgiver i JURK på vegne av Samtykkealliansen.
Endelig kan Norge følge etter resten av Norden
Norge er det eneste landet i Norden uten som ikke har en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Sverige, Danmark, Finland og Island har allerede vedtatt lovgivning basert på prinsippet bare ja betyr ja. I 18 europeiske land innenfor EØS-området finnes en tilsvarende lovgivning.
Kaatee understreker at lovforslaget vil sikre at alle faktiske tilfeller av voldtekt heretter kan straffeforfølges som voldtekt – også når den utsatte har reagert med frys. – I dag har vi et lovverk som verken setter en tydelig norm for det forebyggende og holdningsskapende arbeid, eller som gir voldtektsutsatte nødvendig rettsvern. Med ny lov skal ingen saker lenger henlegges fordi offeret ikke sa nei høyt nok. Med dette lovforslaget forventer vi at det anerkjennes at seksuell omgang uten et fritt gitt samtykke er voldtekt, punktum, sier Katee.
Lovforslaget svarer på internasjonal kritikk
– Norge har i flere år fått kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganer for å mangle en samtykkebasert voldtektslov. Med dette forslaget tar vi endelig ansvar og bringer norsk lov i tråd med våre forpliktelser, samt viser at vi tar kjønnsbasert vold på alvor, sier Sol Stenslie i Samtykkealliansen.
Hun viser til at Istanbulkonvensjonen forplikter medlemsland til å definere voldtekt som seksuell omgang uten samtykke, og at også FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) krever at stater beskytter kvinner mot kjønnsbasert vold gjennom tydelig lovgivning.
Voldtekt er et fokehelseproblem. 1 av 5 norske kvinner har blitt voldtatt og voldtektstallene øker. Det kan vi ikke leve med. Derfor er vi glade for at vi nå kan få en lov som krystallklart slår fast at skal du ha sex må du også være sikker på at den andre vil det, sier Malin Stensønes, generalsekretær i Sanitetskvinnene.
Unge: Endelig samsvar mellom lov og det vi lærer om grenser
– Et tydelig lovverk er avgjørende for unges trygghet. Det gir dem et verktøy til å uttrykke egne grenser – og forplikter andre til å respektere dem, sier Anneli Rønes, leder for kommunikasjon og politikk ved Sex og samfunn. Hun peker på at samtykke har vært en stor del av seksualitetsundervisningen i mange år allerede. – Nå vil lovverket endelig samsvare med det vi lærer unge: at sex skal være frivillig og basert på et tydelig ja. Og er det ikke gitt et samtykke, ikke ha sex.
– Vi tror lovforslaget vil styrke det forebyggende arbeidet mot voldtekt og at loven på sikt vil skape en viktig holdningsendring: det er ikke greit å ha sex med noen som ikke har samtykket til det. Dette handler ikke om politikk, men det handler om å beskytte mennesker mot overgrep og å sikre et tydelig lovverk som bedrer rettssikkerheten for oss alle, forteller Rønes.
Forventer et bredt flertall på Stortinget
Samtykkealliansen håper og forventer et bredt og historisk flertall i Stortinget når forslaget skal behandles. Likt slik prosessen gikk i våre nordiske naboland hvor lovforslaget fikk bred politisk støtte på tvers av politiske skillelinjer.