Hvorfor er vaksinebyttet til Gardasil 9 viktig?

Tirsdag 6. oktober vedtok et flertall i Stortinget å bytte ut dagens HPV-vaksine (Cervarix) i barnevaksinasjonsprogrammet med Gardasil 9, som gir en bredere beskyttelse mot flere HPV-varianter. Av disse kan noen gi kjønnsvorter, mens andre kan gi celleforandringer. Det var Erlend Svardal Bøe, stortingsrepresentant for Høyre, som har fått gjennomslag for saken i Stortinget. Til TV2 sier han at det er en viktig seier.

Sex og samfunn har, sammen med et samlet fagmiljø, lenge jobbet for at vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet skal byttes fra Cervarix til Gardasil 9. Vi er derfor veldig glade for dette vedtaket, og håper byttet vil skje så raskt som mulig.

I denne artikkelen vil vi gå gjennom hvorfor dette er et viktig tiltak, samt se på hva som gjenstår.

Hva er HPV?

HPV står for humant papillomavirus og er en gruppe virus med over 200 ulike varianter. Rundt 40 av disse kan smitte seksuelt, og HPV er også antakelig den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i Norge.

Noen varianter kan gi vorter, andre kan gi celleforandringer. Noen av disse HPV-variantene kan gi celleforandringer som kan føre til kreft. HPV-variantene 16 og 18 er de som har høyest risiko for å utvikle kreft hvis celleforandringene ikke går tilbake. Vi kaller derfor disse for høyrisiko varianter.

For de fleste vil infeksjonen gå over av seg selv innen 6-18 måneder, men hos omtrent 10 % vil ikke infeksjonen gå over av seg selv og disse kan få celleforandringer. På sikt kan disse føre til kreft i vulva, på penis, i svelget og i anus og på livmorhalsen.

Celleforandringer og livmorhalskreft

De fleste merker ikke at de har celleforandringer. For livmorhalskreft kan en teste for HPV og celleforandringer. Dette gjøres ved at en screener alle med livmorhals regelmessig fra de har fylt 25 år til de er 69 år med en livmorhalsprøve.

Selv om det blir oppdaget celleforandringer på livmorhalsprøven vil en ofte vente å se om kroppen kan fikse opp i dette selv, dersom disse forandringene ikke er alvorlige. Da vil en bli bedt om å ta en ny livmorhalsprøve om litt kortere tid enn hva som er anbefalt ved en normal prøve. Det tar ofte 15 år før celleforandringer utvikler seg til kreft og derfor blir de fleste celleforandringer oppdaget i livmorhalsprogrammet, og en kan da behandle for å hindre kreft.

HPV-vaksinene Cervarix og Gardasil 9 virker forebyggende og begge beskytter godt mot HPV-typene 16 og 18. HPV-vaksinene gir best beskyttelse dersom man vaksineres før man utsettes for smitte. Derfor tilbys HPV-vaksinen som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Hva er forskjellen mellom Cervarix og Gardasil 9?

Cervarix har vært brukt i det norske barnevaksinasjonsprogrammet siden høsten 2017. I tillegg til å beskytte godt mot HPV-typene 16 og 18, gir den også kryssbeskyttelse mot flere kreftfremkallende HPV-typer som ikke inngår i vaksinen. Det er noe usikkert hvor stor kryssbeskyttelsen er og hvor lenge den varer.

Gardasil 9 beskytter mot syv høyrisikotyper (HPV 16 og 18 samt 31, 33, 45, 52 og 58). I tillegg beskytter Gardasil 9 mot typene 6 og 11 som kan gi kjønnsvorter. Disse er vanligvis ufarlige og uten behandling vil vortene ofte forsvinne av seg selv innen 12-18 måneder. Derimot kan de være plagsomme og kreve behandling.

– Hvorfor er det viktig å forebygge kjønnsvorter i tillegg?

– Kjønnsvorter kan være plagsomme, påvirke en persons seksuell helse og føre til behov for behandling. For personer med nedsatt immunforsvar kan vortene være vanskeligere å behandle, sier Trine Aarvold, lege ved Sex og samfunn.

Hun legger til at i sjeldne tilfeller kan HPV overføres til barnet under vaginal fødsel og føre til tilbakevendende vorter i luftveiene (rekurrent respiratorisk papillomatose, RRP), som kan kreve gjentatte sykehusbehandlinger.

Hva viser forskning fra Nord-Norge?

En studie publisert i 2025 undersøkte effekten av opphentingsprogrammet for HPV-vaksinering, der kvinner født mellom 1991 og 1996 fikk tilbud om Cervarix i perioden 2016–2019. I årene etter vaksinasjonsprogrammet fant forskerne en statistisk signifikant reduksjon på 56 prosent i forekomsten av HPV 16- og 18-infeksjoner blant vaksinerte kvinner. Det ble imidlertid ikke observert noen statistisk signifikant reduksjon i forekomsten av andre HPV-typer.

HPV 16 og 18 står for minst 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft, men utgjør en mindre andel av tilfellene av høygradige celleforandringer (CIN2+). Studien viste at 36,8 prosent av CIN2+-tilfellene var knyttet til HPV-typene 31, 33, 45, 52 og 58, som Gardasil 9 også beskytter mot.

Cervarix gir noe kryssbeskyttelse mot enkelte andre HPV-typer, men hvor lenge denne beskyttelsen varer, er usikkert. Forskerne peker derfor på at vaksiner som dekker flere kreftfremkallende HPV-typer, kan bidra til å forebygge flere tilfeller av høygradige celleforandringer.

Hvorfor er vaksinebyttet viktig?

Som studien fra Nord-Norge viser, kan bredere beskyttelse bidra til å forebygge flere tilfeller av HPV-relaterte celleforandringer og kreft. Vaksinebyttet kan også redusere forekomsten av kjønnsvorter og behovet for behandling.

– Vi håper at byttet vil gjøre at færre får kjønnsvorter, men aller mest håper vi på en nedgang i celleforandringer og kreft forårsaket av andre HPV-varianter enn 16 og 18, påpeker Aarvold.

Selv celleforandringer som ikke utvikler seg til kreft, kan føre til gjentatte prøver, undersøkelser og behandling hos spesialister. Det kan være belastende for den enkelte, i tillegg til at det krever ressurser fra helsevesenet.

Et gratis offentlig vaksinetilbud er også viktig for å sikre likeverdig tilgang. De siste årene har vi sett at stadig flere foreldre velger å kjøpe Gardasil 9 til barn som ellers ville fått Cervarix gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Ifølge Legemiddelstatistikken økte antall barn mellom 10 og 14 år som har fått Gardasil 9 fra 378 i 2020 til 3815 i 2024. Fra 2024 til 2025 doblet økningen seg til hele 7649. Én dose gardasil9 koster ca. 1700kr. Ikke alle har råd til dette.

– Med et Stortingsflertall i ryggen mener vi regjeringen må sikre at Gardasil 9 tas i bruk i barnevaksinasjonsprogrammet i løpet av 2027. Avtalen med GSK om levering av Cervarix til barnevaksinasjonsprogrammet ble inngått for to år, med opsjon på ytterligere ett pluss ett år. Gjeldende vaksineavtale har en fast periode ut februar 2027, som vi mener gir oss en mulighet til å bytte vaksine allerede neste år, sier Anneli Rønes, leder for Kommunikasjon og Politikk ved Sex og samfunn.

Hvem mangler fortsatt et likeverdig vaksinetilbud?

Da HPV-vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009, fikk jenter tilbud om vaksinen. Først høsten 2018 ble tilbudet utvidet til gutter. Dermed finnes det årskull av gutter og menn som ikke fikk et tilbud om vaksine gjennom skolen på lik linje som jentene.

– Vi må sørge for ettervaksinering av gutter samt tilby vaksine til risikogrupper. Gutter ble tilbudt vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet ni år etter jentene og har ikke fått tilbud om opphentingsvaksine slik jentene ned til 1991-kullet har fått. Forskjellsbehandlingen har gjort at 15 årskull med gutter ikke har fått tilbud om vaksine, forteller Rønes.

Sex og samfunn mener at minst menn født i 1997 og senere bør få et offentlig opphentingstilbud.  

HPV kan ramme alle kjønn, og vaksinen er derfor viktig også for personer som ikke har livmorhals. Vaksinen kan bidra til å forebygge blant annet kreft i anus, på penis, i vulva og i svelget, hvor det ikke finnes tilsvarende screeningprogrammer som for livmorhalskreft. Det betyr at en ikke har mulighet til å teste og behandle celleforandringer før det utvikler seg til kreft på samme måte som på livmorhalsen.

Derfor er det også viktig å sikre et godt vaksinetilbud til grupper som kan ha særlig nytte av beskyttelsen, blant annet menn som har sex med menn. Folkehelseinstituttet har blant annet anbefaling om HPV-vaksine for menn som har sex med menn som et forebyggende tiltak mot alvorlig sykdom.

– De som ikke fikk vaksinen, har vært noe beskyttet mot HPV fra partnerne sine dersom de kun har sex med kvinner. Menn som har sex med menn, vil ikke ha denne beskyttelsen, og disse bør derfor spesielt få tilbud om vaksinen, sier Aarvold.

Hva må gjøres videre?

Stortingets vedtak er et viktig skritt, men det gjenstår å sikre at byttet gjennomføres i praksis. Myndighetene må følge opp vedtaket med en plan for innføring av Gardasil 9 og avklare når den nye vaksinen skal tas i bruk.

Sex og samfunn mener også at arbeidet må omfatte dem som ikke fikk tilbud om HPV-vaksine gjennom skolen. Et offentlig opphentingstilbud for aktuelle årskull av gutter og menn vil kunne bidra til mer likeverdig beskyttelse.

Målet er å forebygge flere HPV-infeksjoner, celleforandringer og krefttilfeller, men også sikre at flere får mulighet til å beskytte seg mot HPV-relatert sykdom.