Ingen skal måtte vente unødvendig lenge på abort

1. juni 2025 trådte den nye abortloven i kraft i Norge. Med lovendringen ble grensen for selvbestemt abort utvidet fra uke 12 til uke 18, og kravet om at abort må skje på sykehus ble fjernet. 

Samtidig som retten til selvbestemt abort har blitt utvidet, har ventetiden for abortsøkende økt. Abortregisterets årsrapport for 2025 viser også at andelen aborter som gjennomføres etter uke 12 har økt sammenlignet med året før.  

NRK har de siste månedene skrevet flere artikler om personer som er uønsket gravide og som må vente flere uker på abort. Ifølge Helsenorges oversikt finnes det 28 behandlingssteder i Norge som tilbyr abort (29 om du regner med Sex og samfunns aborttilbud). Men rutinene for når pasienter tas inn til den første undersøkelsen varierer mellom sykehusene. Det kan føre til betydelige forskjeller i hvor tidlig abortsøkende får hjelp, avhengig av hvor i landet man bor. 

Flere aborter gjennomføres etter uke 12 

Abortregisterets årsrapport for 2025 viser at andelen aborter som ble gjennomført etter utgangen av uke 12, økte fra 5,2 prosent i 2024 til 5,6 prosent i 2025. Dette tilsvarer 745 aborter i fjor, mot 665 året før. 

Ser vi nærmere på perioden før og etter at den nye abortloven tredde i kraft, viser tallene at før lovendringen var det 5,4 prosent aborter som ble gjennomført etter utgangen av uke 12. Andelen har etter loven trådte i kraft økt til 5,9 prosent. Folkehelseinstituttet (FHI) understreker at økningen ikke nødvendigvis skyldes selve lovendringen. Abortregisteret under FHI peker på i sin årsrapport at endrede prioriteringer ved sykehusene kan ha ført til lengre ventetid for noen pasienter etter at grensen for selvbestemt abort ble utvidet. 

Før lovendringen ble abortsøkende som risikerte å passere grensen for selvbestemt abort prioritert for å unngå nemndbehandling. Men da grensene ble utvidet fra uke 12 til uke 18, kan ventetiden ha økt noe for pasienter som ikke var så langt på vei. 

Tallene viser ikke alene hvorfor flere aborter gjennomføres senere i svangerskapet. Derimot aktualiserer de et viktig spørsmål: Hvordan sikrer vi at abortsøkende får tilgang til behandling så raskt som mulig? 

Hvorfor må noen vente lenger enn andre? 

NRK har nylig undersøkt ventetiden for abort ved norske sykehus som skyldes praksis for når abortbehandling blir tilbudt, og avdekket store forskjeller ut ifra hvor pasienten bor. De har kontaktet en rekke sykehus og funnet ut at praksisen for når norske sykehus tilbyr abortbehandling varierer med flere uker. 

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) uttalte til NRK at de tar imot abortpasienter først i 9. svangerskapsuke, mens St. Olavs hospital i Trondheim og Ahus i Akershus tilbyr abort vanligvis fra uke 7. Ved Sykehuset Innlandet er uke 6 vanligst, men de tilbyr også abort i slutten av uke 5. Haukeland universitetssykehus i Bergen har siden oktober i år ingen nedre grense og kan i prinsippet tilby abort fra starten av uke 5, altså fra første uteblitte menstruasjon. Etter at UNN mottok sterk kritikk for deres praksis, har de nå varslet at de vil endre sine rutiner for å bedre tilbudet, hvor de er i dialog med Haukeland om prosessen videre.

Alle sykehusene NRK har vært i kontakt med opplyser at de utfører rutinemessig ultralyd før aborten. Flere av sykehusene viser til behovet for å sikre riktig vurdering av svangerskapslengde og utelukke graviditet utenfor livmoren. En viktig del av forklaringen på ventetiden kan dermed være at sykehusene ofte venter til svangerskapet er kommet langt nok til at man kan med sikkerhet stadfeste svangerskapet ved bruk av ultralyd. Det er derfor mange sykehus ikke tar inn abortpasienter før starten av svangerskapsuke 7. Ahus opplyser i tillegg at de jobber med å få på plass tiltak som vil redusere ventetiden, som bygger på nyere forskning. 

Ingen nasjonale retningslinjer 

Vi har per i dag ingen nasjonalfaglig retningslinje for abortbehandling i Norge. Vi har Norsk gynekologisk forenings (NGF) veileder i gynekologi som omtaler abortbehandling som øyeblikkelig hjelp og skal ha kort ventetid hos behandler, men den legger ingen føringer for tidspunkt for behandling eller ventetid. 

NGFs veileder kommer med noen klare anbefalinger om bruk av ultralyd. I veilederen står det at «det er ikkje eit krav at ein må vente med å utføre abort til ein har sett ein sikker intrauterin graviditet ved ultralyd». Samtidig understrekes det at risikoen for graviditet utenfor livmoren må ivaretas gjennom forsvarlig informasjon og oppfølging når abort gjennomføres uten diagnostisk ultralyd. 

Når det ikke finnes tydelige nasjonale retningslinjer for når ultralyd er nødvendig, blir det i større grad opp til det enkelte sykehus å fastsette egne rutiner. Det kan bidra til, som NRK har avdekket, at sykehusene har ulik praksis for når abortsøkende blir tilbudt behandling. 

NGFs anbefalinger samsvarer med funnene i Folkehelseinstituttets rapport som kom i august i år. De har gjort en systematisk oversikt over forskjell på helseeffekter ved abort som er gjennomført med eller uten forundersøkelse med ultralyd. Rapporten viser det vi allerede vet: Medikamentell abort uten rutinemessig bruk av ultralyd er trygt. Oversikten «Helseeffekter ved legemiddel-indusert abort i første trimester med eller uten rutinemessig ultralyd: en systematisk oversikt» er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. 

I tillegg viser FHIs rapport at å tilby abort uten rutinemessig bruk av ultralyd korter ned ventetiden for de abortsøkende. I studiene FHI har sett på er ventetiden redusert fra rundt 10 dager til fem-seks dager for de som ikke har gjennomgått unødvendig ultralydundersøkelse. Dette tyder på at praksisen for bruk av ultralyd kan ha betydning for hvor raskt abortsøkende får behandling. 

Hva er alternativet til rutinemessig ultralyd? 

Forskning viser at abort kan tilbys trygt også svært tidlig i svangerskapet, før graviditeten kan bekreftes med ultralyd, dette kalles VEMA (very early medical abortion). Vurderingen kan baseres på opplysninger om siste menstruasjon, symptomer og risikofaktorer for ekstrauterin graviditet. Dersom det er usikkerhet om svangerskapslengde eller mistanke om graviditet utenfor livmoren, vil ultralyd fortsatt være nødvendig. Det er også mulig å bruke blodprøver for å sikre en vellykket behandling. 

Studier har vist at svært tidlig medisinsk abort er like trygg som abort fra uke 7. For mange kan behandling på et tidligere tidspunkt også innebære mindre smerter og mindre blødning sammenlignet med abort senere i svangerskapet. 

Ved Sex og samfunn vurderer vi individuelt hvem som har behov for ultralyd. For personer som er under 10 uker gravide og ikke har symptomer på eller risiko for graviditet utenfor livmoren, kan abort ofte gjennomføres uten ultralydundersøkelse. Omtrent 52 % av pasientene som har tatt abort hos oss, har ikke gjennomgått ultralyd. 

Hva ønsker Sex og samfunn å endre? 

For å få på plass en likeverdig aborttjeneste mener Sex og samfunn det trengs: 

• Nasjonale retningslinjer som inneholder prosedyrer for hvor raskt pasienten skal tas inn til behandling og hvilken type behandling pasienten skal tilbys ved de ulike svangerskapslengder.