Når skal vi få et bedre aborttilbud?
Den nye abortloven åpner for at medikamentell abort kan tilbys utenfor sykehus, men så langt har det ikke skjedd noe. Bortsett fra hos Sex og samfunn.
1. juni 2025 fikk Norge en ny abortlov som blant annet åpner for at medikamentell abort kan tilbys utenfor sykehus. I den gamle abortloven av 1975, var abort regulert som en del av spesialisthelsetjenesten. Etter den gamle loven kunne abort etter uke 12 bare utføres på sykehus, mens abort før uke 12 også kunne utføres ved andre institusjoner godkjent av Statsforvalteren.
Da den nye abortloven ble vedtatt 3. desember 2024 av en fullsatt Stortingssal, ble dette kravet fjernet. I forarbeidet til den nye abortloven, skriver regjeringen at: «loven ikke skal stenge for at abort kan tilbys utenfor sykehus».
Men dette betyr ikke at abort automatisk ble tilgjengelig i primærhelsetjenesten. For selv om loven har åpnet opp for muligheten til å tilby abort utenfor sykehus, har ikke tilbudet endret seg tilsvarende. Årsaken er at det fortsatt kreves organisering, utredning og rammer for å etablere tilbudet i praksis. Men dette har ennå ikke blitt etablert.
Vestre vil ha ny vurdering om abort utenfor sykehus
Etter at den nye abortloven ble vedtatt og iverksatt, ga Regjeringen Helsedirektoratet oppdraget med å utrede hvilke forutsetninger som må være til stede for å kunne etablere et tilbud om medikamentell abort i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
I februar 2026 la direktoratet frem sin rapport. Rapporten viser tydelig hvilke forutsetninger som må på plass for å kunne tilby abort i primærhelsetjenesten. I tillegg slår den fast at et aborttilbud i primærhelsetjenesten vil kunne gi kortere reisevei, større valgfrihet og mulighet til tettere og bedre oppfølging. Likevel konkluderer Helsedirektoratet med at tilbudet skal fortsette som før, fordi det er for praktisk og økonomisk krevende.
Ved å ikke anbefale abort i primærhelsetjenesten, stenger Helsedirektoratet i praksis døren for at abort kan tilbys utenfor sykehus i Norge. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ga Helsedirektoratet tidligere denne måneden, en tydelig instruks om at direktoratet må foreta en ny vurdering:
«Tilgangen til abort skal forbedres, og regjeringen har allerede gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan tilbud utenfor sykehus kan tilrettelegges og organiseres innenfor faglig forsvarlige rammer»
Helseministeren peker på at det har kommet ny kunnskap som Helsedirektoratet må ta hensyn til i sine faglige vurderinger. Han viser blant annet til FHIs rapport, som viser at ultralyd før abort er unødvendig, samt vårt abortprosjekt.
Helhetlig aborttilbud ved Sex og samfunn
I dag er Sex og samfunn de eneste i primærhelsetjenesten som tilbyr tidlig medikamentell abort, i tillegg gjør vi det uten rutinemessig bruk av ultralyd.
Siden vårt aborttilbud ble startet opp i august 2025 har snart 500 personer fått abortbehandling hos oss. Målet vårt har vært å utvikle et trygt, tilgjengelig og pasientsentrert tilbud. Samtidig ønsker vi å kunne bidra med kunnskap til videre utvikling av abortomsorgen i Norge.
Ved Sex og samfunn har vi utarbeidet prosedyrer og retningslinjer for abortbehandlingen hos oss. Videre bruker vi et selekteringsverktøy etter modell fra Storbritannia for å bestemme hvorvidt pasienten har behov for ultralyd eller ikke. På den måten trenger ikke pasienten gjennomgå unødvendig ultralyd.
Vi har også utviklet omfattende informasjonsmateriell, både i form av trykte brosjyrer og videoer tilgjengelig på våre nettsider. Målet er at pasienten skal få mest mulig informasjon og være best mulig forberedt og ivaretatt gjennom hele abortprosessen, også delene av prosessen som foregår hjemme.
Pasienten kan få prevensjonsveiledning ved abortkonsultasjonen, eller komme tilbake etter aborten er fullført. I tillegg følges alle pasienter opp gjennom ringekonsultasjon etter fire uker, for å sikre at aborten er fullført og for å høre hvordan pasienten har det.
Hvorfor abort i primærhelsetjenesten?
Erfaringer fra Storbritannia og fra vår egen klinikk, viser at abortbehandling i primærhelsetjenesten kan bidra til å redusere ventetid og barrierer for helsehjelp samt gi bedre kontinuitet i oppfølgingen. Dette kan være særlig viktig for unge, sårbare og personer som bor langt fra sykehus.
Ved å tilby medisinsk abort i primærhelsetjenesten kan abortbehandlingen bli mer tilgjengelig og bedre integrert med andre helsetjenester. Selektiv bruk av ultralyd, basert på modellen vår, kan bidra til god ressursbruk samtidig som pasientsikkerheten ivaretas.
Et mer tilgjengelig aborttilbud kan også gi bedre kontinuitet i oppfølgingen og gjøre det enklere å kombinere eller følge opp abortbehandlingen med prevensjonsveiledning og støtte etter abort.
Erfaringen vi har tilegnet oss så langt, samt prosedyrer og retningslinjene vi har lagd, er kunnskap vi gjerne deler for å kunne få et trygt, mer tilgjengelig og moderne aborttilbud i Norge.
Helse- og omsorgsministeren har bedt Helsedirektoratet om å levere en konklusjon innen utgangen av 2026.