Rapport: Hvordan er tilbudet ved helsestasjon for ungdom?

Distriktsungdom har et dårligere tilbud

Kartleggingen viser at det er store forskjeller i tilgang på lege, prevensjonstilbud og åpningstider. Til tross for krav om at HFU skal ha en lege tilgjengelig, er det kun 77 % av distriktskommunene som oppgir at de har det. Mens i byene er det nærmere 94 prosent dekning. Byene rapporterer også oftere tilgang på jordmor og psykolog enn distriktene.

– For at helsestasjon for ungdom skal kunne gjennomføre sine pålagte oppgaver, må en lege være tilgjengelig. Kartleggingen viser at det er særlig distriktskommunene som har vanskeligheter med å oppnå dette kravet, sier Louise Gabrielsen, prosjektleder hos Sex og samfunn. Hun påpeker at ulikhetene gjør at ungdom i distriktene ikke får et like godt og helhetlig helsetilbud som ungdom i byene.

På bakgrunn av kartleggingen anbefaler Sex og samfunn:

• Tjenesten må tydelig forankres i kommunenes planverk og prioriteringer
• Det trengs mer kunnskap om hvordan gutter kan nås
• Det må være en tydelig politisk vilje nasjonalt til å satse på tjenesten

Tilbudet begrenses av manglende ressurser

På helsestasjon for ungdom over hele landet jobber det dyktige og engasjerte fagpersoner med et stort ønske om å hjelpe alle som oppsøker tjenesten. Dessverre begrenses tilbudet av stramme kommunale budsjetter og manglende ressurser. Unges helsetilbud begrenses av lange avstander, stram kommuneøkonomi og uforutsigbarhet i tilbudet. Vi har også fått tilbakemeldinger fra helsesykepleiere om at deler av tilbudet har blitt kuttet siden de besvarte undersøkelsen for noen måneder siden.

Det overordnede bildet fra kartleggingen er at ungdom ikke har et likeverdig helsetilbud, men vi ser store geografiske forskjeller. Dette gjelder både åpningstider, smittesjekk, tilgang på langtidsvirkende prevensjon, og tilgang på lege. Skal helsestasjon for ungdom være et robust og tilgjengelig lavterskeltilbud, trengs en tydeligere nasjonal og lokal satsing.

– Ungdom er helt avhengige av trygge, stabile rammer og vi trenger forutsigbarhet i tilbudet. Rapporten viser store variasjoner mellom tilbudet, spesielt mellom by og land. Hvilken adresse du har skal ikke ha betydning for hvilket helsetilbud du får, sa Agnes C. W. Giertsen, helsesykepleier i Bergen kommune og i arbeidsgruppa til Nasjonalt HFU-nettverk under rapportlanseringen.

Gutter går glipp av tilbud  

Rapporten viser at bare rundt 15 % av brukerne er gutter, og at omtrent halvparten av kommunene oppgir at de ikke har gjennomført særskilte tiltak for å nå flere gutter, til tross for at dette er en anbefaling i Nasjonal faglige retningslinjer. I en kommentar i rapporten uttrykkes det bekymring for denne skeivfordelingen:

«Dette er etter vår vurdering en viktig strukturell utfordring som bør gis større oppmerksomhet. Et stort antall gutter går glipp av et lavterskel helsetilbud som skal være tilgjengelig og relevant for alle ungdommer».

Dette ble også tatt opp på rapportlanseringen, da Emma Dobson-Øverland fra MSO Oslo (Medisinernes seksualopplysning) kommenterte funnene. Hun mener det er viktig å appellere til guttene og vise at HFU er et tilbud som også er relevant for dem:

– Vi ser at gutter har lavere kompetanse om seksuell helse og at mange får informasjon fra andre kilder som porno og sosiale medier.

Sex og samfunn etterlyser nasjonal satsing  

Flere kommuner beskriver et tilbud som er sårbart og avhengig av enkelt-personers innsats, særlig der bemanning og kompetanse er begrenset. Sex og samfunn mener tjenesten må styrkes for å sikre et likeverdig tilbud til ungdom i hele landet. På bakgrunn av kartleggingen har Sex og samfunn noen tydelige anbefalinger – Vi trenger en tydelig nasjonal politisk prioritering og lokal forankring i planverk og prioriteringer.

– Helsestasjon for ungdom er et avgjørende lavterskeltilbud for unges seksuelle helse. Tilbudet kan ikke være avhengig av ildsjeler eller kommuneøkonomi, sier Louise Gabrielsen.

Vi fortsetter å kjempe

Ann-Karin Swang, leder for Helsesykepleierne NSF avsluttet rapportlanseringen med skryt til alle ved helsestasjon for ungdom som hver dag bidrar til at unge har et sted hvor de kan møte kompetente og trygge helsepersonell. Hun påpekte at hun er bekymret fordi såpass mange kommuner oppgir at de kun har en skolehelsetjeneste og ikke et tilbud om helsestasjon for ungdom:

– HFU-tilbudet er en veldig viktig helsetjeneste for ungdom, og vi kommer til å fortsette å kjempe for mer ressurser sånn at vi kan få styrket tjenesten.

Hele rapporten ligger tilgjengelig her.

Om kartleggingen

Spørsmålene til kommunene er blant annet basert på krav og anbefalinger til landets helsestasjoner for ungdom som er inkludert i Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Undersøkelsen er utviklet av Sex og samfunn med hjelp fra Nasjonalt HFU-nettverks arbeidsgruppe og besto totalt av 27 spørsmål.