Seksuell helse må være en del av samtalen om trygg digital oppvekst

Hvert år arrangerer Sex og samfunn HFU-dagene, en nasjonal konferanse for alle som jobber med seksuell og reproduktiv ungdomshelse. Under årets konferanse har vi blant annet sett nærmere på ungdommens digitale liv, hvor vi har rettet søkelyset på hvordan dagens unge får formet, påvirket og utforsker sin seksualitet online.

Barn og unge finner informasjon om seksualitet på mange ulike arenaer. Noe får de på skolebenken gjennom seksualitetsundervisning, og noe får de fra foreldre eller ved å oppsøke ulike helsetjenester. Men mye informasjon finner de selv på nett eller får det servert gjennom sosiale medier. Informasjonen de unge møter på nett er ikke alltid fra pålitelige og kvalitetssikrede kilder. Med KI sitt inntog har det blitt enda viktigere med tilgang til god og korrekt informasjon om kropp og seksualitet.

Nye tall fra Medietilsynets rapport «Barn og medier 2026» viser for eksempel at andelen unge som ser på eller følger innhold i kategorien «fysisk helse/lege» har økt fra 9 prosent i 2024 til 14 prosent i 2026. Rapporten spesifiserer ikke hva slags type helseinformasjon det er de unge oppsøker, men vår erfaring viser at stadig flere unge som tar kontakt med oss enten har spurt KI eller hørt, lest og sett noe i sosiale medier som de ønsker å få bekreftet om stemmer.

Fra arena for fellesskap til polarisering og skadelig innhold

Det er både positive og negative sider ved de ulike digitale plattformene de unge bruker. Sosiale medier kan gjøre det lettere for unge å finne informasjon om for eksempel prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, kropp, kjønnsidentitet og seksuell helse.

Under HFU-dagene 2026 snakket våre sexologiske rådgivere Anette og Tore blant annet om digital seksualitet (som er alt det seksuelle vi gjør, opplever og uttrykker gjennom eller påvirket av digitale teknologier). De løftet fram hvordan vi i digitale kanaler blant annet kan utforske egen seksualitet, fantasier og bli del av fellesskap vi ikke visste fantes.

Sosiale medier kan derfor også fungerer som møteplasser hvor man kan møte andre med lignende erfaringer og få støtte i spørsmål det kan være vanskelig å ta opp andre steder. Men samtidig ser vi i dag at sosiale medier har gått fra å være arenaer for fellesskap og kontakt til også å bli plattformer for polarisering og skadelig innhold.

Knut Nonstad Wassmo fra Press – Redd Barna Ungdom, holdt under HFU-dagene 2026 et informativt og viktig innlegg om noen av de problemene og innflytelsene ungdom møter på nettet og hvordan disse kan påvirke dem. Han var innom temaene digitalt samtykke, KI-partnere og pornografi samt mannosfæren.

Apropos manosfæren: Den australske organisasjonen Teach Us Consent har funnet ut at radikalisering kan skje raskt på sosiale medier. En undersøkelse de har gjennomført viser at det tok bare 23 minutter før en konto som etterlignet en gutt på 16-18 år, ble eksponert for kvinnefiendtlig innhold. Dette skjedde uavhengig av hva kontoen egentlig hadde sett på.

I tillegg viser undersøkelsen at 73 prosent av unge mannlige Gen Z-brukere har møtt kvinnefiendtlig innhold på nett. 70 prosent mener at slikt språk og innhold blir stadig mer utbredt. Andelen er enda høyere blant kvinner.

Algoritmer påvirker hvilken kunnskap vi får

Digitale plattformer bruker algoritmer til å bestemme hvilket innhold som vises i feeden vår. Innholdet vi får opp påvirkes blant annet av hva vi tidligere har sett på, likt eller søkt etter, men også av hva plattformene mener vil holde på oppmerksomheten vår.

Innholdet som algoritmene ofte løfter fram er det som skaper sterkest reaksjoner. Dessverre er dette ofte ikke kvalitetssikret innhold. Dette bidrar til at myter, feilinformasjon og skadelige holdninger får større plass, også i samtaler om kropp, seksualitet, kjønn og seksuell helse.

I tillegg har vi lagt merke til – samt opplever stadig – at innhold om seksualitet, kjønnsidentitet og reproduktiv helse blir begrenset eller gjort mindre synlig. Dette skjer gjennom de digitale plattformenes innholdsmoderering og filtrering. Sex og samfunn mener det er viktig å beskytte barn og unge mot skadelig innhold. Samtidig mener vi at tiltakene ikke må føre til at de mister tilgang til riktig og viktig informasjon om egen kropp og helse.

For når kvalitetssikret informasjon blir vanskeligere å finne, kan unge i større grad bli henvist til innhold som bygger på myter, personlige meninger eller politisk og ideologisk motstand mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Handler om mer enn digital kompetanse

Den nasjonale strategien for seksuell helse, «God seksuell helse – vårt felles ansvar», påpeker at sosiale medier og digitale plattformer i stadig større grad former hvordan befolkningen tilegner seg kunnskap om seksuell helse. Når informasjon om seksualitet i økende grad formidles gjennom algoritmestyrte plattformer, blir det avgjørende å sikre at barn og unge kan finne og gjenkjenne kvalitetssikret informasjon. Dette er ikke bare et spørsmål om digital kompetanse, men også om folkehelse og retten til informasjon.

I Stortingsmeldingen «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn» blir behovet for digital kompetanse, kritisk informasjonsforståelse og barns rett til informasjon løftet fram. Samtidig sier meldingen lite om hvordan barn og unge får informasjon om seksualitet og reproduktiv helse på digitale plattformer. Sex og samfunn vil bidra til å fylle dette kunnskapsgapet og sikre at seksuell helse blir en naturlig del av arbeidet med digital oppvekst.

Nylig har regjeringen annonsert at de vil innføre kraftige begrensninger på sosiale medier for de under 18 år. Disse inkluderer blant annet innføring av aldersgrense samt en rekke andre konkrete begrensninger på brukertid for barn under 18 år. Til NRK har statsminister Jonas Gahr Støre sagt at han mener staten har ansvar for å beskytte barn og unge mot skadelig skjermbruk og negative effekter av sosiale medier.

I diskusjonen om hvordan vi kan sikre barn og unge en trygg digital oppvekst behandles seksualitet hovedsakelig som et risikoområde. Men trygg digital oppvekst handler ikke bare om beskyttelse mot overgrep, utnyttelse og skadelig innhold. En trygg digital oppvekst handler også om tilgangen til god og riktig informasjon om kropp, grenser, samtykke, relasjoner og seksuell helse.

Seksuell helse må med andre ord ikke behandles som et sideområde i debatten om digital oppvekst, fordi det handler om folkehelse, retten til informasjon og muligheten til å ta informerte valg om egen kropp og helse.

Tre viktige kanaler

Sex og samfunn mener unge må få tilgang til god kunnskap om seksuell helse gjennom tre viktige kanaler: digitale plattformer, skolen og helsetjenestene. Vi vil derfor arbeide for å:

• Styrke tilgangen til kvalitetssikret informasjon om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter på digitale plattformer
• Sikre god, helhetlig og inkluderende seksualitetsundervisning, som starter allerede i barnehagen og gis hyppig hele skoleløpet
• Styrke helsepersonells kompetanse

Når stadig mer av unges liv, læring og utforskning skjer digitalt, må også retten til kunnskap om kropp, seksualitet og reproduktiv helse være en naturlig del av arbeidet med å sikre barn og unge en trygg digital oppvekst.