Syklusapper: Når mensen blir et optimaliseringsprosjekt

5. november publiserte NRK artikkelen «Ber deg være kritisk til syklusapper: – Stol på kroppen», hvor de har intervjuet Siri Kløkstad, gynekolog ved Sex og samfunn.

I denne artikkelen ønsker vi å se nærmere på forskjellene mellom menstruasjons- og syklusapper. I tillegg vil vi redegjøre for en nylig publisert analyse i det vitenskapelige tidsskriftet The BMJ (tidligere British Medical Journal). 

Fra oversikt til optimalisering 

De siste årene har bruken av digitale menstruasjons- og syklusapper økt betydelig. Appene markedsføres som verktøy som skal gi oss en bedre forståelse av egen kropp, helse og menstruasjonssyklus. Noen markedsføres også som hjelpemidler til hormonfrie prevensjonsmetoder. Disse appene bruker informasjon om menstruasjonssyklus til å beregne når det er størst sannsynlighet for å bli gravid, og når man bør unngå ubeskyttet samleie dersom man ikke ønsker å bli gravid. 

Når vi snakker om menstruasjons- og syklusapper, er det imidlertid viktig å skille mellom det å registrere menstruasjonen (menstruasjonsapp) og det å overvåke og optimalisere menstruasjonssyklusen (syklusapp).  

Menstruasjonsapper brukes for å registrere menstruasjonen for å få oversikt over når man hadde sist menstruasjon, hvor lenge blødningen varte og om syklusen har endret seg. Dette kan være nyttig for mange. En vanlig kalender kan også være tilstrekkelig for å holde oversikt. Registreringen av menstruasjonen kan også være nyttig dersom man opplever å ha uregelmessige blødninger eller menstruasjonsplager og en ønsker å ta opp dette med helsepersonell. 

Spesielt viktig er det å følge med på menstruasjonen dersom en ikke bruker prevensjon og har sex som kan føre til graviditet. Ved å registrere menstruasjonen vil en raskere kunne oppdage en graviditet. Dette er en fordel både ved ønsket og uønsket svangerskap.  

Syklusapper som registrerer humør, energinivå, søvn, symptomer og trening for å forsøke å tilpasse hverdagen til ulike hormonfaser, har en annen funksjon som kan ha noen utfordringer ved seg. Denne formen for kartlegging er det forskningen mener det ikke er dokumentert at de fleste av oss har behov for. For personer som opplever betydelige syklusrelaterte plager, som premenstruell dysforisk lidelse (PMDD), kan det derimot være til hjelp å registrere symptomer over tid. Det kan gjøre det lettere å identifisere mønstre og gi et bedre grunnlag for oppfølging og behandling.

Hva sier forskningen? 

En nylig publisert analyse i det medisinske tidsskriftet BMJ peker på flere mulige skadevirkninger ved bruk av menstruasjons- og særlig syklusapper. I analysen, som bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag, «Digital menstrual tracking risks creating more harm than benefit» argumenterer forskerne Katharine Lee og kolleger for at appene og spesielt såkalt cycle syncing (å tilpasse trening, kosthold og hverdagsaktiviteter til ulike faser av menstruasjonssyklusen) markedsføres med større helseeffekter enn det finnes vitenskapelig grunnlag for. De viser til at appene lover blant annet å hjelpe brukerne med å: 

• Forstå hormonelle svingninger og kroppens signaler. 

• Forutsi menstruasjon, eggløsning og fruktbare perioder. 

• Tilpasse kosthold og trening til menstruasjonssyklusen. 

• Forstå og håndtere fysiske og psykiske symptomer. 

• Oppnå bedre helse, velvære og fysisk prestasjon. 

Problemet ifølge Lee og kolleger, er at det ikke finnes overbevisende forskning som dokumenterer at disse verktøyene faktisk gir brukerne bedre helse eller fysisk prestasjon. Samtidig peker forskerne på flere mulige negative konsekvenser, blant annet svekket personvern, unødvendige bekymringer for egen helse, misvisende helseråd og økt kommersialisering av kvinners helse. 

I den nylig publiserte analysen understreker forskerne at det kreves faktiske målinger utført hos helsepersonell, ikke gjetninger, for å kunne fastslå hvilken fase av menstruasjonssyklusen man befinner seg i:  

Hvorfor kan syklusappene gjøre mer skade enn nytte?

Som nevnt over er det viktig å skille mellom menstruasjonsapper og syklusapper. For mens menstruasjonsapper kan være et fint verktøy, er det flere utfordringer med syklusappene en bør være oppmerksom på. 

 1. Appene kan ikke vite nøyaktig hvor du er i syklusen 

Menstruasjons- og syklusapper beregner en persons syklus og den fertile perioden ulikt. De fleste appene benytter seg av kalendermetoden og vil beregne den fertile perioden ved at brukeren legger inn tidspunkt for menstruasjon hver måned. Denne informasjonen brukes til å regne ut sannsynligheten for tidspunktet for neste eggløsning.  

Andre apper ber brukeren registrere menstruasjon, men også temperaturmålinger som gjøres hver dag før man står opp. Temperaturen stiger vanligvis litt ved eggløsning på grunn av hormonelle endringer. Ved å kombinere kalendermetoden med temperaturmålinger kan appene få et bedre grunnlag for å anslå hvor i syklusen brukeren befinner seg. Siden det fertile vinduet strekker seg fra 5 dager før eggløsning og frem til dagen etter eggløsning, vil det også her kun være en metode for å beregne sannsynligheten for neste fertile periode. Jo flere data appene samler inn, jo bedre blir den på å beregne eggløsning og det fertile vinduet. 

Det finnes likevel flere fallgruver ved å bruke apper som prevensjon da disse kun beregner sannsynlighet for neste eggløsning og dermed regner ut hvilke dager det er høyest risiko for å bli gravid. Tidspunktet fra første dag i mensen og frem til eggløsningstidspunkt kan være stabilt, men det kan også endres fra syklus til syklus. For eksempel kan inntak av nødprevensjonspiller kunne flytte på eggløsningstidspunktet og dermed gjøre at neste fertile periode blir endret.  

Hormonene som styrer menstruasjonssyklus er også følsomme for store endringer som stress, vektnedgang, sykdom, reise eller mye trening, og dette kan gjøre at syklusen vil kunne endre seg. For de av oss med veldig uregelmessig menstruasjon vil det også være vanskelig for appene å beregne tidspunktet, noe som gjør at perioden en bør unngå sex uten kondom blir veldig lang.  

For mange er disse appene den prevensjonsmetoden som fungerer best. Sex og samfunn ønsker at alle skal gjøre et selvbestemt valg for om en ønsker å bruke prevensjon og eventuelt hvilken metode en ønsker å bruke. Det er derfor viktig for oss at brukeren kjenner til at risikoen for graviditet er høyere enn ved bruk av en del andre prevensjonsmetoder, at en kjenner til faktorer som kan gjøre metoden mindre sikker og at en er komfortabel med å bruke kondom eller avstå fra samleie når risikoen for graviditet er høyest.   

2. Når selvmonitorering skaper unødvendig bekymring 

Noen opplever at tiden før menstruasjon kan være vanskelig. At humøret blir mer irritabelt og en får ulike plager. Det å forstå at humøret kan skyldes at en snart får menstruasjonen kan derfor hjelpe litt på plagene. Likevel vil de fleste oppleve at plagene ikke er like hver måned, og det kan være en forskjell på å se på kalenderen når en opplever noe, og det å daglig monitorere hvordan kroppen fungerer.   

Når en syklusapp ber deg registrere humør, energinivå, søvn, matvaner, treningsøkter og symptomer, kan det føre til at man begynner å lete etter sammenhenger mellom disse og menstruasjonssyklusen. Det er ikke nødvendigvis et problem å være oppmerksom på egen kropp, men når appene gir deg forventninger om hvordan du skal føle deg i de ulike fasene, kan helt vanlige variasjoner i humør, energi og fysisk form bli tolket som hormonelle endringer. 

Katharine Lee og kolleger advarer i sin analyse mot at dette kan føre til at reelle helseplager feilaktig tilskrives menstruasjonssyklusen, eller at brukerne blir unødvendig opptatt av å tilpasse hverdagen etter syklusfasene: 

Mer informasjon om kroppen betyr ikke nødvendigvis bedre forståelse av den. Tvert imot kan det føre til at man blir mer opptatt av å overvåke og kontrollere helt normale kroppslige variasjoner. 

3. Trenger vi egentlig å tilpasse trening og kosthold etter syklusen? 

Cycle syncing (syklusoptimalisering), viser til praksisen hvor man tilpasser kosthold, trening, arbeid og livsstil etter hormonelle svingninger gjennom de ulike fasene i menstruasjonssyklusen. Mange digitale syklusapper markedsføres med ulike påstander om fordeler med syklusoptimalisering. Noen anbefaler eksempelvis mer intensiv trening i enkelte faser, mens man i andre faser bør prioritere roligere aktiviteter som yoga og gåturer. 

Problemet er at forskningen ikke gir grunnlag for å si at det er nødvendig eller gir bedre helse og økt fysisk prestasjon å tilpasse trening og kosthold etter menstruasjonssyklusen. Flere tiår med idrettsforskning har ikke funnet noen generell, betydningsfull sammenheng mellom menstruasjonssyklusens ulike faser og fysisk prestasjon eller skaderisiko. Eventuelle forskjeller ser ut til å være små og svært individuelle. 

Det betyr ikke at man ikke skal lytte til egen kropp eller tilpasse aktivitetsnivået dersom man opplever plager. Men det er ingen grunn til å redusere treningsintensiteten eller endre kostholdet utelukkende fordi en app forteller deg at du befinner deg i en bestemt syklusfase. 

Hvem får tilgang til menstruasjonsdataene dine? 

Menstruasjons- og syklusapper samler inn sensitive opplysninger om brukeren, blant annet om menstruasjon, symptomer og reproduktiv helse. Katharine Lee og kolleger peker på at personvernet i mange av disse appene er mangelfullt regulert, og at enkelte selskaper samler inn og selger brukernes menstruasjonsdata. Det er derfor viktig å undersøke hvilke opplysninger appene samler inn, hvordan de lagres, og hvem de eventuelt deles med. 

Samtidig som appene markedsføres som verktøy som skal hjelpe oss med å ta kontroll over egen helse, er det viktig å være klar over at brukernes personopplysninger også kan ha kommersiell verdi.  

Opplysningene vi deler, er sensitive helseopplysninger, og vi bør derfor være bevisste på hvem vi gir tilgang til opplysningene våre. 

Du trenger ikke optimalisere menstruasjonssyklusen din 

Sex og samfunn mener at det er bra og viktig å være nysgjerrig på egen kropp og forstå hvordan menstruasjonssyklusen påvirker oss. Samtidig er det viktig å skille mellom å bli kjent med egen kropp og å føle på at man må overvåke og optimalisere den. 

For de fleste som ikke opplever menstruasjonsplager, er det tilstrekkelig å holde oversikt over når menstruasjonen kommer og hvor lenge den varer. En vanlig kalender kan gjøre jobben like godt som en app. 

Dersom du opplever sterke smerter, store blødninger, uregelmessig menstruasjon eller andre plager, kan det være nyttig å registrere symptomene over tid. Vi har også forståelse for at menstruasjons- og syklusappene kan være gode verktøy for noen. Det er likevel viktig å huske at en app ikke kan stille diagnoser eller erstatte oppfølging fra helsepersonell.

Menstruasjonssyklusen er individuell, og det er mange faktorer som kan påvirke den. Det finnes derfor ikke én riktig måte å leve på i de ulike syklusfasene. Du trenger ikke å planlegge treningsøktene, kostholdet eller hverdagen din etter en app for å ta vare på egen helse. Det viktigste er at du selv kan kjenne etter hva kroppen din har behov for, og snakke med helsepersonell dersom du opplever nye plager.