Mensen og graviditet
Mensen er blod og slim som kommer ut av skjeden omtrent hver måned fra slutten av puberteten. Inne i livmoren bygger kroppen en tykk slimhinne som et befruktet egg skal feste seg og vokse i. Hvis vi ikke blir gravid en måned, vil slimhinnen dø. Den vil løsne fra innsiden av livmoren og presses ut gjennom skjeden sammen med litt blod. Mensen er slimet og klumpete fordi det er mer enn bare blod som kommer ut.
Livmoren er laget av kraftige muskler. Den trekker seg sammen i sterke tak for å få den døde slimhinnen ut. De kraftige krampetrekningene gjør at mensen kan kjennes smertefull for en del jenter. Mens de fleste har milde menstruasjonssmerter, har noen uutholdelige smerter. Sterke menstruasjonssmerter kan behandles med smertestillende eller prevensjon, og kan være tegn på underliggende sykdom. Snakk med en lege eller annet helsepersonell hvis du opplever at smertene går utover hverdagen din.
Menstruasjonssyklus
Menstruasjonssyklusen er tidsperioden fra første dag i menstruasjonen til neste gang du får mensen. En vanlig menstruasjonssyklus varer mellom 24 og 35 dager. De første årene med mensen går det ofte lenger tid mellom hver mens.
Noen har regelmessig menstruasjon, det vil si at tiden mellom hver menstruasjon er den samme, mens andre har uregelmessig menstruasjon. Å tegne en menstruasjonskalender eller registrere mensen i en app kan hjelpe deg til å bli kjent med din egen menstruasjonssyklus.
Hvor mye blør vi?
De fleste blør mellom 30 og 80 ml blod i løpet av en menstruasjonssyklus. Dersom du blør mer enn 80 ml eller lenger enn syv dager i strekk har du det som kalles en stor menstruasjon. Dette trenger ikke være et problem, men det kan føre til jernmangel og manglende energi.
Det kan være vanskelig å vite hvor mye vi blør. En menskopp har ofte mål på innsiden og kan hjelpe med å beregne akkurat hvor mye du blør. Ellers er en tommelfingerregel at du blør mye hvis man må bytte bind eller tampong oftere enn hver tredje time eller hvis du må opp om natten fordi du blør igjennom et nattbind.
Spontanabort er når en graviditet avsluttes ufrivillig innen de første 22 ukene av et svangerskap. Spontanabort er vanlig. Mange opplever en eller flere spontanaborter i løpet av livet.
Det er sjelden vi finner en grunn for hvorfor svangerskap avsluttes tidlig. En stor andel spontanaborter skyldes genetiske feil eller alvorlig sykdom hos fosteret.
En spontanabort oppdages som regel ved at du får smerter og begynner å blø. For mange oppleves smertene som menssmerter. Hvor vondt det er, og hvor mye vi vil blø kommer blant annet an på hvor langt graviditeten har kommet.
Hvis du opplever symptomer på, eller har spørsmål om, spontanabort skal du rådføre deg med en lege.
På vei gjennom egglederen kan eggcellen møte en sædcelle og bli befruktet. Hvis det ikke er noen sædceller i kanalen, og eggcellen kommer frem til livmoren uten å ha blitt befruktet, blir eggcellen ødelagt. Rundt to uker etter dette får livmoren beskjed om at du ikke er gravid. Blodårene i slimhinnen trekker seg så sammen, slik at slimhinnen dør og faller ut som menstruasjon.
Hver måned modnes noen av eggcellene i eggstokkene. Samtidig vokser slimhinnen i livmoren og gjør seg klar til å ta imot et befruktet egg. Halvveis i menstruasjonssyklusen slippes et modent egg fra den ene eggstokken. Dette kalles eggløsning. Egget blir fanget opp av eggledere og ledes frem til livmoren. Det tar omtrent ett døgn for egget å komme hele veien gjennom egglederen.
En graviditet er en kompleks prosess hvor en sammensmeltet eggcelle og sædcelle sakte utvikler seg til et levedyktig barn over en periode på 9 måneder.
Hvis du er gravid og ønsker å beholde barnet, skal du følges opp av helsepersonell. Derfor skal du alltid kontakte lege eller annet helsepersonell hvis du oppdager at du er gravid. Da kan svangerskapet bekreftes og en plan for oppfølging vil bli lagt. I tillegg får du viktige råd om å være gravid.
I løpet av graviditeten er det viktig å unngå stoffer som kan skade fosteret. Dette gjelder blant annet alkohol, nikotin, andre rusmidler og en del medikamenter. I starten av graviditeten, og helst de tre siste månedene før du blir gravid, skal du ta kosttilskudd i form av folat. Dette er fordi folat er livsviktig for normal utvikling av fosteret i starten av graviditeten.
Graviditetstest
Hvis du har hatt samleie uten prevensjon eller hvis du har brukt prevensjon feil (opplevd prevensjonssvikt), anbefales det å ta en graviditetstest. Det gjelder selv om du har brukt nødprevensjon, da nødprevensjon gir ikke sikker beskyttelse mot graviditet. En graviditetstest er sikker tre uker etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt.
I Norge har vi selvbestemt abort. Det betyr at vi har rett til selv å bestemme om vi vil forbli gravid eller om vi ønsker å få utført abort. Denne retten har vi frem til 12. svangerskapsuke (10 uker etter befruktning). Du trenger ikke å oppgi noen grunn for hvorfor du vil få utført abort.
Du kan selv ringe nærmeste sykehus og bestille time til abort. Det er ikke nødvendig å få henvisning eller å snakke med lege eller annet helsepersonell først, men hvis du ønsker å snakke med lege eller annet helsepersonell før aborten, har du rett på gratis time til dette.
Det finnes to typer abort, medisinsk og kirurgisk. Hvilken type du kan få utført, avhenger blant annet av hvor langt på vei du er.
Abort er gratis i Norge.
For mer informasjon, og for å finne nærmeste sykehus som utfører abort, se www.abortinfo.no.