Hva er endometriose?

Inne i livmoren finnes en slimhinne, endometriet, som hver måned vokser seg tykk for å ta imot et befruktet egg. Hvis egget ikke blir befruktet får slimhinnen signal om at det ikke er behov for den. Kroppen støter da ut slimhinnen sammen med blod, dette er mensen.

Ved endometriose har celler som ligner endometriecellene i livmoren begynt å vokse utenfor livmoren. Ingen vet helt sikkert hvorfor noen av oss får slike celler på andre områder i kroppen. Det mest vanlige er at de vokser utenpå livmoren, ved eggstokkene, rundt tarmen, utenpå blæra eller andre steder i magen i nærheten av livmoren. De kan også finnes på steder lengre unna og utenfor magen, men det er mer sjeldent. Noen ganger finner vi også slike celler inne i livmormuskelen, og da kalles det adenomyose. Dette er en egen sykdom. 

Problemet med disse cellene utenfor livmoren er at de oppfører seg litt som endometriet inne i livmoren. Det betyr at de vokser i menstruasjonssyklusen, og blør når vi får mensen. Vi får derfor en blødning inne i kroppen, men dette blodet kommer ikke ut. Denne blødningen er ikke farlig, men lager en betennelsesreaksjon som ofte gir smerter. På sikt kan en slik betennelse gjøre at det blir laget arrvev. Arrvev kan gjøre at organer i magen kan vokse inntil hverandre, og det kan gi smerter også utenom mensen.

Symptomer

Endometriose er en sykdom som oppleves veldig forskjellig fra person til person. Noen kan ha svært mye plager, mens andre har lite eller ingen plager. Det hender at endometriose blir oppdaget tilfeldig ved andre operasjoner i magen, eller det oppdages først når pasienten sliter med å bli gravid. 

For de som sliter med plager er smerter før og under mensen det mest vanlige symptomet. Det hjelper ofte ikke så mye med smertestillende tabletter, og det kan være vanskelig å komme seg på jobb eller skole ved mensen. Dersom det sitter endometrioseceller rundt tarm eller urinblære vil du kunne få smerter når du er på do, og noen kan få endret avføring som kan være hard eller løs. Mange har også svært kraftige menstruasjonsblødninger og blødningene kan være uregelmessig. 

Noen opplever smerter når de har sex, og da vil smertene sitte nederst i magen og ikke ved skjedeinngangen. Disse smertene og plagene kan også forekomme selv om du ikke har menstruasjon.

Endometriose kan gjøre det vanskelig å bli gravid, men heldigvis er dette noe vi ofte sjekker i dag hvis pasienten sliter med å bli gravid, og mange får derfor hjelp til å bli gravide. 

Mange oppgir også at de er mye slitne, og noen kan få feberfølelse når de har menstruasjon. 

Hvordan finner jeg ut om jeg har endometriose?

For de aller fleste som har menstruasjonssmerter, så er det ikke endometriose. Hvis du har kraftige smerter ved menstruasjon hvor det ikke hjelper så mye med smertestillende, bør du snakke med en lege. Har du så store blødninger eller smerter at det blir vanskelig å være på skolen eller jobben bør du også snakke med helsesykepleier eller lege. Hvis du i tillegg har noen i familien som har endometriose er sannsynligheten mye større for at menssmerter kan være endometriose, da det til en viss grad er arvelig.  

Dessverre er det vanskelig å se om en person har endometriose eller ikke. Det er ingen blodprøve en kan ta for å se sykdommen. Noen ganger kan gynekologen se tegn til endometriose på ultralyd, og noen ganger kan det være tegn som sees ved MR-undersøkelse. Hvis det ikke er noe å se på ultralyd eller MR, så kan det likevel ikke utelukke endometriose, og mange blir derfor diagnostisert på bakgrunn av symptomene sine.

Den eneste helt sikre måten å påvise endometriose på er ved å titte inni magen ved en kikkehullsoperasjon. Da kan man hente ut celler som ligner på endometriose, og se på disse i mikroskop. Dersom du har mye plager som minner om endometriose så finnes det enkelte sykehus som har endometriosepoliklinikker. En lege vil vurdere om det bør gjennomføres en kikkehullsoperasjon for å se om det er endometriose. Hvis endometriose oppdages kan man det i samme operasjonen fjerne så mange områder med endometriose som mulig. Det kan gjøre at plagene blir mildere.

Behandling

Det finnes behandling for endometriose som kan lindre plagene, men ikke fjerne sykdommen. Det mest vanlige er å bruke hormonell prevensjon og forsøke å ha så få blødninger som mulig. Det er mulig å bruke prevensjon med bare gestagen, for eksempel gestagen p-piller, hormonspiral, p-sprøyte og p-stav, eller bruke kombinasjonspreparater med både østrogen og gestagen. I denne gruppen finnes p-piller, p-ring eller p-plaster og det er anbefalt å ta disse preparatene kontinuerlig. Kontinuerlig betyr at du hopper over pausen og dermed dropper du blødningsuka, og fortsetter med piller, ring eller plaster hele tiden. Ved plager som ikke blir bedre er det viktig å bli henvist til en spesialist på endometriose. Spesialisten kan vurdere om man skal gjøre en kikkhulloperasjon eller om det skal brukes andre medisiner for å holde plagene i sjakk.

Du kan også lese litt om dette på Endometrioseforeningens sider.

Har du spørsmål? Chat med oss!