Endometriose
Endometriose er en sykdom som rammer opptil 5-10 % av alle kvinner. Det er likevel mange som ikke vet hva dette er, både blant befolkningen generelt og blant helsepersonell.
Vev som ligner livmorslimhinne som finnes utenfor livmoren.
Vanligst er kraftige smerter ved menstruasjon.
Vanligste er hormonell behandling og smertestillende.
Hva er endometriose?
Inne i livmoren finnes en slimhinne, endometriet, som hver måned vokser seg tykk for å ta imot et befruktet egg. Hvis egget ikke blir befruktet får slimhinnen signal om at det ikke er behov for den. Kroppen støter da ut slimhinnen sammen med blod, det er dette som er mensen.
Ved endometriose har celler som ligner endometriecellene i livmoren begynt å vokse utenfor livmoren. Vi vet ikke helt sikkert hvorfor noen av oss får slike celler på andre områder i kroppen. Det mest vanlige er at de vokser utenpå livmoren, ved eggstokkene, rundt tarmen, utenpå blæra eller andre steder i magen i nærheten av livmoren. De kan også finnes på steder lengre unna og utenfor magen, men det er mer sjeldent. Noen ganger finner vi også slike celler inne i muskelveggen til livmoren, og da kalles det adenomyose.
Problemet med disse cellene utenfor livmoren er at de oppfører seg litt som endometriet inne i livmoren. Det betyr at de vokser i menstruasjonssyklusen, og blør når vi får mensen. Vi får derfor en blødning inne i kroppen, men dette blodet kommer ikke ut. Denne blødningen er ikke farlig, men lager en betennelsesreaksjon som ofte gir smerter. På sikt kan en slik betennelse gjøre at det blir laget arrvev. Arrvev kan gjøre at organer i magen kan vokse inntil hverandre, og det kan gi smerter også utenom mensen.
Symptomer på endometriose
Endometriose er en sykdom som oppleves veldig forskjellig fra person til person. Noen kan ha veldig mye plager, mens andre har lite eller ingen plager. Det hender at endometriose blir oppdaget tilfeldig ved andre operasjoner i magen, eller det oppdages først når pasienten sliter med å bli gravid.
For de som sliter med plager er smerter før og under mensen det mest vanlige symptomet. Det hjelper ofte ikke nok med smertestillende tabletter, og det kan være vanskelig å komme seg på jobb eller skole ved mensen. Dersom det sitter endometrioseceller rundt tarm eller urinblære vil du kunne få smerter når du er på do, og noen kan få endret avføring som kan være hard eller løs. Mange har også svært kraftige menstruasjonsblødninger og blødningene kan være uregelmessig.
Noen opplever smerter når de har sex, og da vil smertene sitte nederst i magen og ikke ved skjedeinngangen. Disse smertene og plagene kan også forekomme selv når du ikke har menstruasjon.
Endometriose kan gjøre det vanskelig å bli gravid, men heldigvis er dette noe man kan undersøke for dersom pasienten sliter med å bli gravid, og mange får derfor hjelp til å bli gravide.
Mange oppgir også at de er mye slitne, og noen kan få feberfølelse når de har menstruasjon.
Hvordan finner jeg ut om jeg har endometriose?
De aller fleste som har menstruasjonssmerter har ikke endometriose. Hvis du har kraftige smerter ved menstruasjon hvor det ikke hjelper så mye med smertestillende, bør du snakke med en lege. Har du så store blødninger eller smerter at det blir vanskelig å være på skolen eller jobben bør du også snakke med helsesykepleier eller lege. Hvis du i tillegg har noen i familien som har endometriose er sannsynligheten mye større for at menssmerter kan være endometriose, da det til en viss grad er arvelig.
Dessverre er det vanskelig å se om en person har endometriose eller ikke. Det er ingen blodprøve en kan ta for å se sykdommen. Noen ganger kan gynekologen se tegn til endometriose på ultralyd, og noen ganger kan det være tegn som ses ved MR-undersøkelse. Hvis det ikke er noe å se på ultralyd eller MR, så utelukker dette allikevel ikke endometriose, og mange blir derfor diagnostisert kun på bakgrunn av symptomene sine.
Den eneste helt sikre måten å påvise endometriose på er ved å titte inni magen ved en kikkehullsoperasjon. Da kan man hente ut celler som ligner på endometriose, og se på disse i mikroskop. Dersom du har mye plager som minner om endometriose så finnes det enkelte sykehus som har endometriosepoliklinikker. En lege vil vurdere om det bør gjennomføres en kikkehullsoperasjon for å se om det er endometriose.
Behandling av endometriose
Målet med behandlingen er at du skal ha lite eller ingen smerter.
Behandlingen er i første omgang den samme uansett om du har endometriose eller «bare» sterke mensensmerter. Det mest vanlige er å bruke hormonell prevensjon og forsøke å ha så få blødninger som mulig. Det er mulig å bruke prevensjon med bare gestagen, for eksempel gestagen p-piller, hormonspiral, p-sprøyte og p-stav, eller bruke kombinasjonspreparater med både østrogen og gestagen. I denne gruppen finnes p-piller, p-ring eller p-plaster og det er anbefalt å ta disse preparatene uten pause.
Ved plager som ikke blir bedre er det viktig å bli henvist til gynekolog. Gynekologen kan vurdere om det skal brukes andre endometriosemedisiner for å holde plagene i sjakk eller om du bør henvises til en kikkhulloperasjon. Hvis endometriose oppdages, vil man i den samme operasjonen fjerne så mye endometriose som mulig. Det gjør at plagene kan bli mildere, men hos noen kan plagene komme tilbake senere. Det er anbefalt å bruke hormonell behandling etter operasjon, dersom man ikke skal bli gravid.
Du kan også lese mer om endometriose her:
Har du spørsmål? Chat med oss!