Gonoré
Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som kan smitte til skjede, penis (urinrør), hals og endetarmsåpning.

Bakterien Neisseria gonorrhoeae
Smitter ved slimhinnekontakt til anus, skjeden, penis og hals
Varierer, noen ganger ingen plager
Urinprøve, skjedeprøve, anusprøve og eventuelt halsprøve
Antibiotika gitt med sprøyte
Lovpålagt å gi beskjed til partnere som kan være smittet
Kondom
Hva er gonoré?
Gonoré skyldes en smittsom infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae. De siste årene har det blitt mer vanlig med gonoré i Norge.
Smitte av gonoré
Smitteoverføring skjer ved direkte kontakt mellom slimhinner ved samleie, både vaginalt og analt. Gonoré kan også smitte til hals eller fra hals ved oralsex. Vi kan ikke utelukke at gonoré potensielt smitter fra hals til hals ved langvarig og intens kyssing, men det regnes ikke som en vanlig smittemåte.
Indirekte smitte via fingre eller sexleketøy er sjeldnere. Gonoré-bakterien dør veldig raskt utenfor kroppen og vil ikke overleve på for eksempel toalettseter. Så lenge dere ikke deler på sexleketøyet samtidig, så vil ikke bakterien overleve på sexleketøyet.
Symptomer på gonoré
Eventuelle plager merkes tidligst 2-7 dager etter smittetidspunktet, men kan også komme senere. Det er derfor ikke alltid lett å beregne hvem som har smittet deg basert på når plagene startet.
- Ingen symptomer: Noen er smittet uten at de får noen symptomer eller får så milde plager at de ikke tenker over det.
- Penis/testikler: De fleste som får smitte til penis (urinrør) får symptomer. Det gir oftest svie når du tisser og utflod fra penis. Noen kan oppleve kløe.
- Bitestikkelbetennelse: Bakterien kan en sjelden gang komme seg fra urinrøret i penis og via sædlederen til den delen av testikkelen som heter bitestikkelen. Da kan det bli en bitestikkelbetennelse, og det er viktig å få rask hjelp. Bitestikkelene sitter øverst på testikkelen, og smertene vil være her. Oftest er det vondt i bare én bitestikkel. Det kan bli hovent og rødt i området, og det er vanlig med feber i tillegg.
- Skjeden/urinrør: Ved smitte i skjede eller urinrør får bare rundt halvparten symptomer. De som får plager, kan kjenne svie når en tisser og få endret utflod. Noen kan få mellomblødninger eller blødninger etter samleie. Det kan også gi smerter etter samleie.
- Bekkeninfeksjon: Hvis bakterien kommer fra skjeden og inn i livmoren kan det gi en bekkenbetennelse. Det kan gi feber og sykdomsfølelse, smerter i magen og blødninger. Da er det viktig å oppsøke lege raskt. En bekkeninfeksjon kan danne arrvev i egglederne. Det kan gjøre det vanskeligere å bli gravid på den naturlige måten senere, samt gir økt risiko for graviditet utenfor livmoren.
- Hals: Smitte i hals gir sjeldent symptomer. Noen kan få halsbetennelse. Test fra hals gjøres om du har hatt oralsex med en person som har gonoré eller om du har en seksualpraksis med økt risiko for smitte. Dette vil helsepersonell vurdere ved testing.
- Anus: Smitte i anus gir sjelden symptomer, men kan gi utflod fra anus, smerter og blødninger ved avføring.
Kan gonoré være farlig?
Uten behandling kan infeksjonen utvikle seg til bekkeninfeksjon, det vil si infeksjon i livmor og eggledere, eller infeksjon i testikler og bitestikler. Dette kan igjen føre til nedsatt evne til å få barn på naturlig måte.
I sjeldne tilfeller kan gonoré spre seg via blodbanen og gi infeksjoner i andre deler av kroppen, blant annet hud og ledd.
Ved en ubehandlet gonoré infeksjon er slimhinnene mer utsatt for smitte av andre seksuelt overførbare infeksjoner i tillegg.
Testing av gonoré
Det er enkelt og smertefritt å teste seg for gonoré, oftest kan det tas som en selvtest. Det er vanligvis ikke nødvendig med legeundersøkelse, med mindre du har mye plager og trenger hjelp raskt.
- Ved prøve fra endetarmsåpningen, hals og skjede brukes en tynn prøvepinne
- Prøve fra penis tas som urinprøve
Hvem bør testes for gonoré?
Vi anbefaler at personer testes for gonoré dersom de:
- Er under 25 år og har hatt sex uten kondom med ny partner
- Har symptomer på gonoré
- Har hatt sex med en partner med gonoré (smittekontakt)
- Har byttet, kjøpt eller solgt sex
- Hatt sex med menn, og selv er mann
Har du sex med menn som har sex med menn, kjøpt eller solgt sex eller du er smittekontakt til en som har gonoré, så kan det være aktuelt å ta en halsprøve om du har hatt oralsex.
Det kan ta opptil 14 dager fra du ble smittet med gonoré til det faktisk slår ut på en test. Testen kan bli positiv før det har gått 14 dager. Hvis du får en negativ test før det har gått 14 dager, anbefaler vi at du tar en ny test når det har gått 14 dager, for å være sikker.
Prøvesvar
Har du tatt test hos oss og lurer på prøvesvaret ditt? Du kan sjekke prøvesvarene dine ved å logge deg på www.furstpasient.no. Da må du ha BankID tilgjengelig. Ring oss ved positiv prøve så kan vi sette opp time til behandling.
Hvis du ikke kontakter oss, vil vi ringe alle som har fått positivt prøvesvar når vi får tilgang til resultatene. Har du ikke hørt fra oss innen 10 dager etter at du tok prøven (inkludert helger og helligdager), betyr det at prøven var negativ; den viste ikke tegn til gonoré.
Vi forsøker å ringe deg tre ganger. Hvis vi ikke får svar vil vi sende deg et brev i posten. Det er viktig å passe på at vi har riktig kontaktinformasjon til deg. Ifølge smittevernloven er vi pålagt å få tak i alle som har fått påvist smitte og det er derfor viktig at du tar kontakt med oss, selv om du har blitt behandlet et annet sted.
Har du ikke BankID eller ikke får tilgang til prøvesvaret ditt? Da kan du dessverre ikke ringe oss for å få opplysningene. På grunn av personvern må du enten komme inn til oss, eller vente 10 dager for å se om vi ringer deg.
Behandling av gonoré
Behandlingen består av antibiotika som settes som sprøyte i arm- eller rumpemuskel. Behandling av gonoré er gratis i Norge.
Kontrollprøve
Alle er lovpålagt å ta en ny test etter 3 uker. Du regnes ikke som frisk før kontrollprøven din er negativ. Du skal derfor ikke ha sex før du har svar på denne.
Kontrollprøve tas for å se at behandlingen virker. De fleste som får antibiotikabehandling mot gonoré blir kvitt infeksjonen, men ikke alle. Det finnes gonorébakterier som er resistente mot den antibiotikaen vi bruker.
Grunnen til at du ikke kan ta kontrollprøven før det har gått 3 uker er at det vil være rester av døde gonorébakterier i skjede, urinrør, hals eller endetarmsåpning i noen uker etter at du har fått behandling.
Tar du kontrollprøven for tidlig kan disse døde bakteriene gi en positiv prøve, selv om du i virkeligheten har blitt kurert.
Noen ganger blir kontrollprøven positiv, og det tas da en ny test for å se om det er feil på prøven eller om det fortsatt er levende bakterier der.
Smittesporing
Alle som får påvist gonoré, får beskjed om å hjelpe til med smittesporing. Dette gjøres for å stoppe spredningen av bakterien, og for at de som kan ha gonoré skal få mulighet til å få behandling.
Partnere som kan være smittet kalles smittekontakter. Siden gonoré er en infeksjon som kan gi alvorlige komplikasjoner, er det ønskelig at helsepersonell tar kontakt med smittekontaktene for å gi god nok informasjon. Dette vil bli gjort anonymt. Helsepersonell sier ikke navnet på den som har oppgitt smittekontakten eller tidspunkt for når smitten kan ha skjedd.
Det er vanlig å ta kontakt med partnere som man har hatt sex uten kondom med de siste 6 månedene eller siden forrige gonorétest.
Smittekontakter får beskjed om å teste seg for gonoré. Det blir ikke gitt behandling før man vet svaret på testen. Behandling kan vurderes før prøvesvar hvis personen har mye plager eller det er stor risiko for smitte frem og tilbake mellom partnere.
Forebygging av gonoré
Kondom beskytter mot smitte av gonoré. Siden gonoré kan smitte til og fra hals bør det også brukes ved oralsex. Det finnes egne kondomer uten glid som kan brukes ved oralsex, samt kondomer med smak.
Kondom kan hindre smitte av en infeksjon, og dermed beskytter det mot å bruke antibiotika. Det er bra for kroppen å ikke ta for mye antibiotika da det kan påvirke egen bakterieflora også.
Det er også viktig å bruke mindre antibiotika for å hindre at bakterier utvikler resistens mot behandlingen. Mindre antibiotikabruk gjør at den behandlingen vi har i dag også kan brukes i fremtiden.
Har du spørsmål? Chat med oss!