HPV er en forkortelse for humant papillomavirus. Vi kjenner i dag til over hundre ulike virus i HPV-gruppen. Viruset sitter i slimhinne eller i hud og kan smitte ved kontakt med hud mot hud, for eksempel ved seksuell kontakt, men kan også smitte indirekte via for eksempel gulvet i gymgarderoben.

Alle vorter kommer fra et HPV-virus, men de fleste av HPV-virusene gir ikke vorter. Vorter på penis, rundt skjedeåpningen eller i huden rundt kjønnsorgan og endetarmsåpning kalles kjønnsvorter.

HPV-virus smitter lett når du har synlige vorter. Etter at vortene er borte er smittefaren mindre. Har du fast partner er det stor sannsynlighet for at partneren din allerede er smittet, selv om partneren din ikke har synlige vorter.

Kondom beskytter til en viss grad, men ved for eksempel samleie vil det allikevel være hudkontakt, selv ved bruk av kondom. Derfor regner en med at 70 % av alle vil bli smittet med HPV ved seksuell kontakt i løpet av livet.

Som vi forklarte under forrige spørsmål så er det altså slik at noen varianter av HPV kan gi vorter for eksempel på fingre eller føtter. Noen virus gir vorter i underlivet, og disse vortene er det vi kaller kjønnsvorter. Og så er det mange virus i HPV-gruppen som ikke gir vorter, men bare smitter til hud og slimhinner uten å gi vorter.

Noen få av virusvariantene som ikke gir vorter kan påvirke kroppens egne hud- eller slimhinneceller til å utvikle seg til kreft. Det tar oftest mange år fra viruset smitter til det utvikler seg til kreft. Vi vet at noen av HPV-typene kan føre til kreft i livmorhals, skjede, kjønnslepper, penis, endetarm og i halsen. Av disse kreftformene er kreft i livmorhals den vanligste.

Nei, heldigvis ikke. Igjen: HPV-variantene som gir vorter, gir ikke kreft. Det betyr for eksempel at en kjønnsvorte eller fotvorte ikke automatisk betyr at du vil få kreft. De få HPV-typene som kan gi kreft er noen få av alle typene som ikke gir vorter. Hver HPV-type har sitt eget nummer, og de to virustypene som er den vanligste årsaken til kreft kaller vi HPV 16 og HPV 18.

Ok, tenker du kanskje, men hvis jeg blir smittet med HPV 16 eller HPV 18, vil jeg uansett få kreft da? Svaret er nei, for kroppen har en utmerket evne til å jakte på og drepe virus, og hos de fleste klarer kroppens immunsystem å drepe og utrydde HPV 16 og HPV 18. Faktisk kan noen som en ekstrabonus også bli immun mot viruset, noe som gjør at en ikke kan bli smittet av den samme HPV-typen senere i livet. Det er forresten dette HPV-vaksinen også gjør: den virker ved å gjøre deg immun mot HPV 16 og HPV 18.

Men, hos noen mennesker greier ikke immunsystemet å oppdage viruset med én gang. Viruset vil først påvirke kroppens egne hud- eller slimhinneceller slik at de forandrer seg litt. Dette kalles celleforandringer. Celleforandringer er ikke det samme som kreft, for celleforandringer kan gå tilbake til normale celler igjen. Hos noen få mennesker kan det gå mange år uten at immunsystemet oppdager viruset. Hos disse kan celleforandringene etter hvert bli til kreft. For at HPV-virus skal gi livmorhalskreft, tar det for eksempel vanligvis mellom 10-30 år.

Det er cirka 600 personer som hvert år utvikler kreft på grunn av HPV. Rundt halvparten av disse får kreft i livmorhalsen, mens den andre halvparten fordeler seg på kreft i endetarm, skjedeåpning, kjønnslepper, penis, hals og munn.

Så, tilbake til HPV 16 og HPV 18. Disse to HPV-typene er altså årsaken til opp mot 80 % av alle krefttilfellene. Resten av krefttilfellene kommer av andre HPV-typer.

Poenget med HPV-vaksinen er å lure immunsystemet i kroppen til å tro at du har blitt smittet med HPV. HPV-vaksinen inneholder små kunstig framstilte partikler som etterligner overflaten på et ekte HPV-virus. Når immunsystemet oppdager disse lurepartiklene, begynner kroppen å lage beskyttelsesstoffer mot en innbilt HPV-infeksjon, og det er hele poenget: når beskyttelsesstoffene er på plass, blir du immun.

Så bra, tenker du kanskje? Da kan jeg aldri få kreft av HPV, kjønnsvorter eller fotvorter igjen, da? Dette stemmer ikke helt, og forklaringen kommer i avsnittet under.

Det er tre vaksiner på markedet i Norge:

• Cervarix gir beskyttelse mot HPV 16 og HPV 18. Hvis du leste på svarene litt lenger oppe, så husker du kanskje at nettopp HPV 16 og HPV 18 var årsaken til opp mot 80 % av alle krefttilfeller på grunn av HPV. Det betyr at det fortsatt vil være noen litt mindre vanlige kreftfremkallende HPV-typer som vaksinen ikke gir beskyttelse mot. Dette betyr også at du ikke blir immun mot alle de vorteframkallende virustypene.
• Gardasil gir også beskyttelse mot HPV 16 og HPV 18. Men som en bonus gir Gardasil også beskyttelse mot HPV 6 og HPV 11. Disse to HPV-typene kan ikke gi kreft, men kan gi kjønnsvorter.
• Gardasil 9 er er en videreutvikling av Gardasil og vil etter hvert erstatte Gardasil på det norske markedet. Denne gir også beskyttelse mot HPV 16 og HPV 18 (pluss noen andre HPV-typer som kan gi kreft: HPV-typene 31, 33, 45, 52 og 58). Gardasil 9 har også bonusbeskyttelsen mot kjønnsvorter (HPV 6 og HPV 11).

Så, oppsummert gir alle tre vaksinene i bunn og grunn en god og ganske lik beskyttelse mot kreft, men bare Gardasil og Gardasil 9 gir en bonusbeskyttelse mot noen av HPV-variantene som kan gi kjønnsvorter.

Nei, men den gir beskyttelse hos godt over 90 % av dem som blir vaksinert. Dette er ikke perfekt, men det er allikevel veldig bra.

La oss si at du har sex, og så blir smittet av HPV 16. Etter dette tar du HPV-vaksinen. Vaksinen vil da ikke beskytte deg mot infeksjonen som allerede er tilstede, men den vil beskytte deg mot å bli smittet på nytt med HPV 16 senere i livet. Dessuten gir vaksinen også beskyttelse mot de andre typene HPV som du ikke har hatt.

Derfor fungerer vaksinen best om den tas før man har sex for første gang, men det er aldri for seint å ta HPV-vaksine.

Ja, det er til nå satt over 300 millioner doser med HPV-vaksine i hele verden.

Ja, du må regne med at du vil ha vondt armen i noen dager etter vaksinering.

Utenom dette vil noen få bivirkninger av HPV-vaksinen, mens andre ikke får det. De vanligste bivirkningene er smerter, kløe eller utslett på huden der vaksinen ble satt. Noen vil også få plager som hodepine, svimmelhet, feber, trøtthet, kvalme, magesmerter, diaré og oppkast. Plagene vil gå over av seg selv. Vaksinen virker like godt om du får bivirkninger eller ikke.

Hvis du er en av dem som nå tenker: Men, vent litt, jeg har hørt at vaksinen kan være farlig! Da kan vi berolige med at Folkehelseinstituttet har overvåket dette svært nøye, og det er rapportert om veldig få alvorlige bivirkninger fra vaksinen. De vanligste alvorlige plagene var besvimelse, kramper, allergiske reaksjoner, langvarig trøtthet og utmattelse. Fra man begynte med vaksinering (i 2009) og fram til i dag er 354.000 personer vaksinert i Norge. Hos disse er det meldt i fra om 95 tilfeller (under 0,03 %) av alvorlige plager etter HPV-vaksine.

Det har også vært noen medieoppslag fra Danmark, der man trodde at flere danske kvinner hadde fått noe som kalles POTS av HPV-vaksinen. Kort fortalt er POTS en varig tilstand som gir utmattelse, trøtthet, svimmelhet, besvimelse og ustabilt blodtrykk. Etter en større gjennomgang av det europeiske legemiddelkontoret og Verdens helseorganisasjon (WHO), fant man at det trolig ikke var noen sammenheng mellom HPV-vaksinen og POTS. Det ble altså konkludert med at det mest sannsynlig var andre årsaker til at disse kvinnene fikk POTS. Vi har stor tiltro til det europeiske legemiddelkontoret og WHO.

Man ble allikevel enig om å følge nøye med på om noen flere får POTS i framtiden. I Norge er det rapportert om 16 kvinner (av de 60 med alvorlige bivirkninger) som har fått symptomer med trøtthet og langvarig utmattelse som kan ligne på POTS, etter HPV-vaksinen. Spørsmålet er om det er en direkte sammenheng. Det er ikke sikkert at det er HPV-vaksinen som er skyld i disse plagene, for det ser ut til at like mange kvinner ville fått de samme plagene i denne alderen, også om de ikke hadde tatt HPV-vaksinen.

En artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening fra april 2017 konkluderer med at fordelene med å ta en vaksine som beskytter mot en dødelig sykdom uansett mye større enn mulige ulemper. De har også fortsatt med HPV-vaksinering i Danmark.

En artikkel i Dagens Medisin fra juli 2017 konkluderte med at man ikke har sett noen sammenheng mellom HPV-vaksine og kronisk utmattelsessyndrom (ME).

Alle jenter og gutter i 7. klassetrinn får gratis tilbud om vaksinen Cervarix. Det blir gitt to doser til 7. klassingene, én dose om høsten og én om våren. Denne vaksinen gir altså beskyttelse mot de hyppigst forekommende HPV-variantene som gir kreft, men ikke beskyttelse mot kjønnsvorter.

Ønsker man i steden vaksinen som også beskytter mot kjønnsvorter, så må man faktisk kjøpe den selv. Gardasil koster cirka 1210 kroner per dose og Gardasil 9 koster cirka 1380 kroner per dose.

Mange mener at det er urettferdig og lite klokt at 7. klassinger ikke får en vaksine som beskytter mot kjønnsvorter, i tillegg til kreft.

Personer over 14 år må uansett betale for vaksinen selv, og trenger tre doser for å få full beskyttelse. Unntaket er kvinner som er født etter 1991, og som ikke tok HPV-vaksine i 7. klasse. Disse kvinnene kan få gratis HPV-vaksine innen utgangen av 2018. Her kan du lese mer om ordningen for gratis vaksine for kvinner født etter 1991.

For personer som ikke får vaksinen gratis, så koster HPV-vaksinen mellom 900-1400 kroner per dose. Det vil si at HPV-vaksinering tilsammen koster mellom 3000-4000 kroner.

Vaksinen kjøpes på apoteket, men du trenger en resept. Resept kan du for eksempel få hos fastlegen din eller av helsesøster. Du kan også komme til Sex og samfunn (til og med det året du fyller 25 år).

Ja, alle kvinner i alderen 25-69 år bør fortsatt ta celleprøver hvert tredje år. Grunnen til det er at HPV-vaksinen ikke beskytter mot alle HPV-typene som kan gi kreft. Du trenger ikke å ta celleprøve før du fyller 25 år.

Nei, vaksinen beskytter ikke mot andre seksuelt overførbare infeksjoner som for eksempel klamydia, gonoré, syfilis og hiv.