Hvor mange har det?
HPV-virus er antakelig den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i Norge. Minst 70 % av alle som har sex vil bli smittet med HPV én eller flere ganger i løpet av livet og 20 % er til enhver tid smittet. HPV-infeksjon påvises hyppigst hos de med livmor siden de undersøkes regelmessig med celleprøve fra livmorhalsen. Man antar imidlertid at HPV er like hyppig hos alle kjønn, men dette er ikke så godt undersøkt.

For de fleste vil infeksjonen gå over av seg selv innen 6-18 måneder. Hos omtrent 10 % vil ikke infeksjonen gå over av seg selv, og disse personene kan utvikle celleforandringer. For de som får alvorlige celleforandringer, er risikoen for at det skal utvikle seg til kreft ca 30 %, og denne utviklingen tar oftest lang tid, mer enn 10 år. 

Livmorhalsprogrammet
I Norge har vi et screeningprogram som heter Livmorhalsprogrammet. Alle personer som har livmorhals og er mellom 25 og 69 år bør undersøkes for HPV og celleforandringer med jevne mellomrom, også de som er vaksinert. Du vil få et brev fra Livmorhalsprogrammet med påminnelse når det nærmer seg tid for undersøkelse. Det er fastlegene som oftest tar celleprøver, og du må selv bestille time til dette. Noen tar prøven hos gynekolog, og det kan også gjøres hos enkelte helsestasjoner. Laboratoriet som mottar prøven vil vite hva slags undersøkelse som skal gjøres og sender svar med anbefaling for videre oppfølging tilbake til legen. Legen skal utarbeide en egen oppfølging basert på prøvene.

Hvordan gjøres undersøkelsen?
Undersøkelsen gjøres i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse og er for de fleste ikke smertefullt. Noen kan synes det er litt ubehagelig med gynekologisk undersøkelse. Her kan du se en film om undersøkelsen, laget av Kreftregisteret:

Vanlige symptomer og plager
De fleste merker ikke at de har celleforandringer, og derfor er det så viktig at alle med livmorhals går til undersøkelse og tar livmorhalsprøve. Symptomer som kan tyde på celleforandringer som bør undersøkes kan være: 

• Blødninger etter samleie 
• Vedvarende smerter i underlivet 
• Blodig eller illeluktende utflod 
• Smerter i korsryggen 
• Uregelmessige blødninger 

Uavhengig av når du fikk sist normale prøvesvar, er det viktig å oppsøke lege ved disse symptomene.  

Ingen test er 100% sikker, og symptomene kan ligne på andre tilstander som også er viktig å undersøke. 

Er det farlig?
HPV-viruset er ikke farlig i seg selv, men det kan for noen utvikle seg til forstadier til kreft og senere til kreft. Dette er en prosess som tar veldig lang tid, mer enn 10 år, selv om det hos noen kan gå fortere. 

I de fleste tilfeller går celleforandringene tilbake av seg selv, uten behandling. Kun 1 % av lette celleforandringer og 30 % av alvorlige celleforandringer kan utvikle seg til kreft over tid. 

Behandling
Det finnes ulike typer behandling:

Kolposkopi og biopsi 
Ved alvorlige celleforandringer i livmorhalsprøven eller lette celleforandringer og en positiv HPV-test med høy risiko HPV-typer, skal du henvises til gynekolog. Gynekologen vil da undersøke livmorhalsen med et kolposkop. Et kolposkop er en spesialkikkert som gjør at man kan vurdere hvordan livmorhalsen ser ut og ta vevsprøver prøver fra riktig sted. Vevsprøver kalles også biopsier, og selve undersøkelsen kan gi lette smerter. 

Vevsprøvene sendes inn til undersøkelse under mikroskop. 

Det kan også foretas en liten utskrapning av celler fra livmorhalsen. Her får gynekologen celler fra et større område til mikroskopisk undersøkelse.  

Etter alle disse undersøkelsene kan man blø litt, så det kan være lurt å bruke bind i tiden etterpå.  

Konisering 
Alvorlige celleforandringer skal behandles med konisering innen rundt tre måneder. Konisering er et lite inngrep der tuppen av livmorhalsen fjernes. Dette inngrepet er en effektiv behandling mot utvikling av livmorhalskreft i fremtiden. 

Konisering skjer som oftest på gynekologisk poliklinikk ved et sykehus. Inngrepet tar omtrent 15 minutter og gjøres vanligvis i lokalbedøvelse. 

Det er vanlig å være borte fra jobb et par dager etter. For å kontrollere at alle celleforandringene ble helt fjernet, vil du få oppfølging i etterkant. 

Når bør du gå til legen?
Selv om du har tatt test og fått et normalt prøveresultat i løpet av de siste 3 eller 5 årene, er det likevel viktig å ta kontakt med legen din dersom du får symptomer som for eksempel uregelmessige blødninger, blødninger etter samleie, unormal utflod eller vedvarende smerter i underlivet. Det kan være flere årsaker til disse symptomene, så legen vil undersøke for flere ting. 

Har du ingen symptomer bør du likevel følge Livmorhalsprogrammet og undersøkes med livmorhalsprøve hvert 5. år. 

Vaksine
HPV-vaksine virker forebyggende. Vaksinen gir derfor best beskyttelse når den gis til barn/unge, før de utsettes for smitte. Derfor får barn tilbud om HPV-vaksine med Cervarix som en del av barnevaksinasjonsprogrammet på 7. klassetrinn, i god tid før gjennomsnittlig alder for seksuell debut. Cervarix beskytter mot HPV type 16 og 18, som står for opp mot 80 prosent av alle krefttilfellene.  

HPV-vaksine består av proteiner som ligner deler av overflaten på viruset. Vaksinen inneholder ikke levende virus, og kan ikke gi HPV-infeksjon. 

Vaksinen gir like god immunrespons hos alle kjønn. Effekten er så langt best undersøkt mot forstadier til livmorhalskreft og til livmorhalskreft, hvor vaksinen gir mer enn 90 prosent beskyttelse blant de som vaksineres før de utsettes for HPV-smitte. 

Det er vist at beskyttelsen fra HPV-vaksinen varer i mer enn 13 år etter vaksinasjon, og det er så langt ikke sett tegn til at beskyttelsen svekkes med tiden. Oppfølging av de vaksinerte over tid tyder så langt på at det ikke er behov for oppfriskningsdose (boosterdose) senere i livet for å opprettholde den gode beskyttelsen. Nyere internasjonale studier viser god beskyttelse allerede etter første dose.  

HPV-vaksinen kan beskytte mot følgende HPV-relaterte kreftformer: 

• Livmorhalskreft  
• Kreft i endetarm/anus, munn og svelg 
• Kreft i skjede og ytre kjønnsorganer 
• Kreft på penis 

Det er viktig å følge livmorhalsprogrammet selv om du er vaksinert. 

Det er to vaksiner på markedet i Norge:

• Cervarix gir beskyttelse mot HPV 16 og HPV 18. Det betyr at det fortsatt vil være noen litt mindre vanlige kreftfremkallende HPV-typer som vaksinen ikke gir beskyttelse mot. Dette betyr også at du ikke blir immun mot alle de vorteframkallende virustypene. Det er denne vaksinen man får i 7. klasse, og da skal den gis med 6 måneders mellomrom. 
• Gardasil 9 gir beskyttelse mot HPV 16 og HPV 18 (pluss noen andre HPV-typer som kan gi kreft: HPV-typene 31, 33, 45, 52 og 58). Gardasil 9 har også bonusbeskyttelsen mot kjønnsvorter (HPV 6 og HPV 11). 

Dersom du er 15 år eller eldre når første dose settes skal det doseres slik: 

• Cervarix: Tre doser. Dose to skal gis 1 måned etter første dose, og dose 3 skal gis 6 måneder etter første dose
• Gardasil 9: Tre doser. Dose to skal gis 2 måneder etter første dose, og dose 3 skal gis 6 måneder etter første dose

Alle gitte doser er tellende, så sant minimumsintervallene er overholdt. Du trenger ikke starte på nytt dersom det har gått lenger tid enn anbefalt mellom vaksinedosene.  

Det er anbefalt å gi alle tre dosene med samme vaksine. Det er likevel ikke farlig å bytte ut en av dosene med den andre vaksinen, det er heller ikke farlig å gi en boosterdose av den andre vaksinen senere. Det er ikke kjent hvor god beskyttelse man da vil få for de andre HPV-variantene. 

Bivirkninger
Vaksiner kan, som alle legemidler, gi bivirkninger. De vanligste bivirkningene av HPV-vaksine er kortvarige plager som: 

• Ømhet, rødhet og hevelse på armen der vaksinen er satt. Noen opplever hodepine, trøtthet eller muskelplager. Feber, leddsmerter, kløe, hudutslett, kvalme, oppkast/diaré eller magesmerter er også vanlig. 
• Svimmelhet, nesten-besvimelser og besvimelser skyldes vanligvis ubehag eller engstelse knyttet til nålestikket, og ikke selve vaksinen. 

Alvorlige allergiske reaksjoner kan oppstå, men er sjeldent. Disse kommer vanligvis raskt etter vaksinasjon og derfor må du vente cirka 20 minutter hos helsesykepleier etter vaksinasjonen.  

Hvem kan og bør få vaksinen?
Nedre aldersgrense for vaksinen er 9 år, disse får to doser i barnevaksinasjonsprogrammet. Dersom man er over 15 år skal det gis tre doser.

Alle kan få vaksinen, men den gir bedre beskyttelse om den gis før seksuell debut.  

Gjennomgått HPV-infeksjon gir liten naturlig beskyttelse mot ny infeksjon. Vaksine kan beskytte mot en reinfeksjon hos de som tidligere har hatt en HPV-infeksjon og kvittet seg med den. 

Det er ikke skadelig å gi vaksine til en med pågående HPV-infeksjon, og det anbefales ikke HPV-testing for å vurdere behovet for vaksinasjon. 

Siden HPV-vaksine ikke har effekt mot pågående infeksjon, vil vi i perioden fremover kunne se alvorlige celleforandringer og kreft også hos noen vaksinerte kvinner. Derfor er det er svært viktig at også vaksinerte kvinner fortsetter å delta i Livmorhalsprogrammet. Vaksinasjon er ikke en erstatning for regelmessig undersøkelse av livmorhalsen. 

Les mer på Folkehelseinstituttet.

Har du spørsmål? Chat med oss!