Kjønnsvorter

Kjønnsvorter, også kalt kondylomer, er vorter på huden i underlivet, og regnes som en seksuelt overførbar infeksjon.

 

 

HPV står for Humant Papilloma Virus og er et vortevirus som smitter mellom mennesker. Det finnes over 200 forskjellige varianter av dette viruset, men bare 40 av dem kan smitte ved seksuell kontakt og regnes som seksuelt overførbare.  

Smitteoverføring 

Viruset sitter i hud og slimhinner og kan smitte ved kontakt med hud mot hud eller slimhinne mot slimhinne. Det kan smitte både gjennom vaginalsex, oralsex og analsex. Kondom beskytter til en viss grad, men siden det ofte vil det være hudkontakt der kondomet ikke dekker, så er det risiko for smitte selv ved kondombruk. 

  

Vi kjenner i dag til omtrent 200 ulike virus i HPV-gruppen, men bare 40 av dem kan smitte ved seksuell kontakt og regnes som seksuelt overførbare. Av disse 40 typene vil noen kunne gi kjønnsvorter og andre kan gi celleforandringer som igjen kan føre til for eksempel livmorhalskreft. HPV er veldig smittsomt, men de fleste som er smittet vil oppleve å få noen symptomer.  

Her kan du lese mer om  

Kjønnsvorter 

Celleforandringer og livmorhalskreft 

 

Celleforandringer og Livmohalskreft 

Hvor mange har det? 

HPV-virus er antakelig den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i Norge. Minst 70 % av alle som har sex vil bli smittet med HPV en eller flere ganger i løpet av livet og 20 % er til enhver tid smittet. HPV-infeksjon påvises hyppigst hos de med livmor siden de undersøkes regelmessig med celleprøve fra livmorhalsen. Man antar imidlertid at HPV er like hyppig hos alle kjønn, men dette er ikke så godt undersøkt. For de fleste vil infeksjonen gå over av seg selv innen 6-18 måneder. Hos omtrent 10 % vil ikke infeksjonen gå over av seg selv, og disse personene kan utvikle celleforandringer. For de som får alvorlige celleforandringer, er risikoen for at det skal utvikle seg til kreft ca 30 %, og denne utviklingen tar oftest lang tid, mer enn 10 år. 

 

Livmorhalsprogrammet 

I Norge har man et screeningprogram som heter Livmorhalsprogrammet. Alle personer som har livmorhals og er mellom 25 og 69 år bør undersøkes for HPV og celleforandringer med jevne mellomrom, også du som er vaksinert. Du vil få et brev fra Livmorhalsprogrammet med påminnelse når det nærmer seg tid for undersøkelse. Du må selv bestille time hos fastlegen. Det er fastlegene som oftest tar celleprøver. Noen tar prøven hos gynekolog, og det kan også gjøres hos enkelte helsestasjoner.  Laboratoriet som mottar prøven, vil vite hva slags undersøkelse som skal gjøres og sender svar med anbefaling for videre oppfølging tilbake til legen. Legen skal utarbeide en egen oppfølging basert på prøvene. 

 

Hvordan gjøres undersøkelsen? 

Undersøkelsen gjøres i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse og er for de fleste ikke smertefullt. Noen kan synes det er litt ubehagelig med gynekologisk undersøkelse. Her kan du se en film om undersøkelsen (https://www.kreftregisteret.no/screening/livmorhalsprogrammet/oftestiltesporsmal/Celleproven/). 

 

Vanlige symptomer/plager 

De fleste merker ikke at de har celleforandringer, og derfor er det så viktig at alle med livmorhals går til undersøkelse og tar livmorhalsprøve. Symptomer som kan tyde på at man har celleforandringer som bør undersøkes kan være: 

  • Blødninger etter samleie 
  • Vedvarende smerter i underlivet 
  • Blodig eller illeluktende utflod 
  • Smerter i korsryggen 
  • Uregelmessige blødninger 

Uavhengig av når du fikk sist normale prøvesvar, er det viktig å oppsøke lege ved disse symptomene.  

Ingen test er 100% sikker, og symptomene kan ligne på andre tilstander som er viktig å undersøke. 

 

Er det farlig? 

HPV-viruset er ikke farlig i seg selv, men det kan for noen utvikle seg til forstadier til kreft og senere til kreft. Dette er en prosess som tar veldig lang tid, gjerne mer enn 10 år, selv om det hos noen kan gå fortere. 

I de fleste tilfeller går celleforandringene tilbake av seg selv, uten behandling. Kun 1% av lette celleforandringer og 30% av alvorlige celleforandringer kan utvikle seg til kreft over tid. 

 

Behandling 

 

Kolposkopi og biopsi 

Ved alvorlige celleforandringer i livmorhalsprøven eller lette celleforandringer og en positiv HPV-test med høy risiko HPV-typer (HPV16/18), skal du henvises til gynekolog. Gynekologen vil da undersøke livmorhalsen med et kolposkop. Et kolposkop er en spesialkikkert som gjør at man kan vurdere hvordan livmorhalsen ser ut og ta vevsprøver prøver fra riktig sted . Vevsprøver kalles også biopsier, og selve undersøkelsen kan gi lette smerter. 

Vevsprøvene sendes inn til undersøkelse under mikroskop. 

Det kan også foretas en liten utskrapning av celler fra livmorhalsen. Her får gynekologen celler fra et større område til mikroskopisk undersøkelse.  

Etter alle disse undersøkelsene kan man blø litt, så det kan være lurt å benytte bind i tiden etterpå.  

 

Konisering 

Alvorlige celleforandringer skal behandles med konisering innen rundt tre måneder. Konisering er et lite inngrep der man fjerner tuppen av livmorhalsen. Dette inngrepet er en effektiv behandling mot utvikling av livmorhalskreft i fremtiden. 

Konisering skjer som oftest på gynekologisk poliklinikk ved et sykehus. Inngrepet tar omtrent 15 minutter og gjøres vanligvis i lokalbedøvelse. 

Det er vanlig å være borte fra jobb et par dager etter. For å kontrollere at alle celleforandringene ble helt fjernet, vil du få oppfølging i etterkant. 

 

Når bør du gå til legen? 

Selv om du har tatt test og fått et normalt prøveresultat i løpet av de siste 3 eller 5 årene, er det likevel viktig å ta kontakt med legen din dersom du får symptomer som for eksempel uregelmessige blødninger, blødninger etter samleie, unormal utflod eller vedvarende smerter i underlivet. Det kan være flere årsaker til disse symptomene, så legen vil undersøke for flere ting. 

Har man ingen symptomer bør man allikevel følge Livmorhalsprogrammet og undersøkes med livmorhalsprøve hvert 5. år. 

 

Vaksine 

HPV-vaksine virker forebyggende. Vaksinen gir derfor best beskyttelse når den gis til barn/unge før de utsettes for smitte. Derfor får barn tilbud om HPV-vaksine med Cervarix som en del av barnevaksinasjonsprogrammet på 7. klassetrinn, i god tid før gjennomsnittlig alder for seksuell debut. Cervarix beskytter mot HPV type 16 og 18, som står for opp mot 80 prosent av alle krefttilfellene.  

HPV-vaksine består av proteiner som ligner deler av overflaten på viruset. Vaksinen inneholder ikke levende virus, og kan ikke gi HPV-infeksjon. 

Vaksinen gir like god immunrespons hos alle kjønn. Effekten er så langt best undersøkt mot forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft, hvor vaksinen gir mer enn 90 prosent beskyttelse blant de som vaksineres før de utsettes for HPV-smitte. 

Det er vist at beskyttelsen fra HPV-vaksine varer i mer enn 13 år etter vaksinasjon, og det er så langt ikke sett tegn til at beskyttelsen svekkes med tiden. Oppfølging av de vaksinerte over tid tyder så langt på at det ikke er behov for oppfriskningsdose (boosterdose) senere i livet for å opprettholde den gode beskyttelsen. Nyere internasjonale studier viser god beskyttelse allerede etter første dose.  

HPV-vaksinen kan beskytte mot følgende HPV-relaterte kreftformer: 

  • Livmorhalskreft  
  • Kreft i endetarm/anus, munn og svelg 
  • Kreft i skjede og ytre kjønnsorganer 
  • Kreft på penis 

 

Det er viktig å følge livmorhalsprogrammet selv om man er vaksinert. 

Det er to vaksiner på markedet i Norge: 

  • Cervarix gir beskyttelse mot HPV 16 og HPV 18. Det betyr at det fortsatt vil være noen litt mindre vanlige kreftfremkallende HPV-typer som vaksinen ikke gir beskyttelse mot. Dette betyr også at du ikke blir immun mot alle de vorteframkallende virustypene. Det er denne vaksinen man får i 7. klasse, og da skal den gis med 6 måneders mellomrom. 
  • Gardasil 9 gir beskyttelse mot HPV 16 og HPV 18 (pluss noen andre HPV-typer som kan gi kreft: HPV-typene 31, 33, 45, 52 og 58). Gardasil 9 har også bonusbeskyttelsen mot kjønnsvorter (HPV 6 og HPV 11). 

 

Dersom man er 15 år eller eldre når første dose settes skal det doseres slik: 

Cervarix: tre doser gitt ved 0, 1 og 6 mnd. 

  • Gardasil 9: tre doser gitt ved 0, 2 og 6 mnd. 

Alle gitte doser er tellende, så sant minimumsintervallene er overholdt. Man trenger ikke starte på nytt dersom det har gått lenger tid enn anbefalt mellom vaksinedosene.  

Det er anbefalt å gi alle tre dosene med samme vaksine. Det er likevel ikke farlig å bytte ut en av dosene med den andre vaksinen, det er heller ikke farlig å gi en boosterdose av den andre vaksinen senere. Det er ikke kjent hvor god beskyttelse man da vil få for de andre HPV-variantene. 

Bivirkninger 

Vaksiner kan, som alle legemidler, gi bivirkninger. De vanligste bivirkningene av HPV-vaksine er kortvarige plager som: 

  • Ømhet, rødhet og hevelse på armen der vaksinen er satt. Noen opplever hodepine, trøtthet eller muskelplager. Feber, leddsmerter, kløe, hudutslett, kvalme, oppkast/diaré eller magesmerter er også vanlig. 
  • Svimmelhet, nesten-besvimelser og besvimelser skyldes vanligvis ubehag eller engstelse knyttet til nålestikket, og ikke selve vaksinen. 

Alvorlige allergiske reaksjoner kan oppstå, men er sjeldent. Disse kommer vanligvis raskt etter vaksinasjon og derfor må du vente ca. 20 minutter hos helsesykepleier etter vaksinasjon.  

 

Hvem kan og bør få vaksinen? 

Nedre aldersgrense for vaksinen er 9 år, disse får to doser i barnevaksinasjonsprogrammet. Dersom man er over 15 år skal det gis tre doser. 

Alle kan få vaksinen, men den gir bedre beskyttelse om den gis før seksuell debut.  

Gjennomgått HPV-infeksjon gir liten naturlig beskyttelse mot ny infeksjon. Vaksine kan beskytte mot en reinfeksjon hos de som tidligere har hatt en HPV-infeksjon og kvittet seg med den. 

 

Det er ikke skadelig å gi vaksine til en med pågående HPV infeksjon, og det anbefales ikke HPV-testing for å vurdere behovet for vaksinasjon. 

Siden HPV-vaksine ikke har effekt mot pågående infeksjon, vil vi i perioden fremover kunne se alvorlige celleforandringer og kreft også hos noen vaksinerte kvinner. Derfor er det er svært viktig at også vaksinerte kvinner fortsetter å delta i Livmorhalsprogrammet. Vaksinasjon er ikke en erstatning for regelmessig undersøkelse av livmorhalsen. 

  • Ref. FHI.no 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjønnsvorter 

Kjønnsvorter, også kalt kondylomer, er vorter på huden i underlivet, og regnes som en seksuelt overførbar infeksjon. 

Vortene kommer av virus som kan smitte til huden ved hudkontakt med en smittet person. Ikke alle får vorter selv om de har blitt smittet med viruset. 

Kroppens immunforsvar vil oftest utrydde viruset og eventuelle kjønnsvorter i løpet 12-18 måneder. Med behandling forsvinner vortene vanligvis fortere. Kjønnsvorter er ikke farlig og man får ikke celleforandringer eller kreft av å ha kjønnsvorter. 

 

Smitteoverføring 

For å få kjønnsvorter må du ha blitt smittet av et vortevirus i en virusgruppe som kalles humant papillomavirus, forkortes til HPV. Viruset sitter i huden og kan smitte ved kontakt med hud mot hud. Kondom beskytter til en viss grad, men ved for eksempel samleie vil det allikevel være hudkontakt, selv ved bruk av kondom. 

Vi kjenner i dag til flere hundre ulike virus i HPV-gruppen. De fleste av HPV-virusene gir ikke vorter, mens noen av HPV-virusene kan gi vorter andre steder på kroppen, for eksempel på fingre, føtter eller i ansikt. Det er kun vorter på penis, rundt skjedeåpningen eller i huden rundt kjønnsorgan og endetarmsåpning som kalles kjønnsvorter. 

HPV-virus smitter lett når du har synlige vorter. Etter at vortene er borte, er smittefaren mindre. Har du fast partner er det stor sannsynlighet for at partneren din allerede er smittet, selv om partneren din ikke har synlige vorter. 

Det går vanligvis mellom én til åtte måneder fra du ble smittet med viruset til det oppstår vorter i huden. Ikke alle får vorter selv om de har blitt smittet med viruset. Kroppens immunforsvar bekjemper vanligvis viruset og eventuelle vorter i løpet 12-18 måneder, og etter dette er man immun mot å bli smittet med det samme viruset igjen. Du kan likevel smittes av andre HPV-virus som kan gi vorter. 

 

Hvor mange har det? 

Det finnes ingen tall på hvor mange som har kjønnsvorter, men HPV-virus er antakelig den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i Norge. Minst 70 % av alle som har sex vil bli smittet med HPV i løpet av livet. Bare én av ti får synlige kjønnsvorter. Siden de fleste ikke får vorter, er det veldig mange som ikke vet at de har HPV-viruset. De kan allikevel smitte andre, og dette kan forklare hvorfor så mange får HPV. 

 

Vanlige symptomer/plager 

Kjønnsvorter kan variere i størrelse og utseende. Noen er små, hudfargede og flate, andre kan være mer knudrete og hvite. Antallet varierer også. Noen får bare én, mens andre får flere vorter. I tillegg til vorter er det ikke uvanlig å få plager som kløe, svie og små sprekker i hud og slimhinner. Dette kan gi smerter ved samleie og smerter ved vannlatning. 

De fleste med HPV-virus får små og usynlige vorter, eller ingen vorter, men også de usynlige vortene kan gi plager i form av kløe, svie og små sprekker i hud og slimhinne. 

 

Er det farlig? 

Kjønnsvorter er ikke farlig. Huden vil etter hvert bli helt normal, selv om det tar tid. 

 

Behandling 

Synlige kjønnsvorter kan behandles. Uten behandling vil vortene uansett forsvinne av seg selv innen 12-18 måneder. Man kan altså la være å behandle kjønnsvorter, men de vil vanligvis forsvinne raskere med behandling. 

Noen ønsker å behandle vortene på grunn av kløe, svie og hudsprekker. Andre ønsker å behandle vortene selv om de ikke har noen plager. 

Det finnes mange ulike midler til behandling av kjønnsvorter. De to vanligste behandlingene på Sex og samfunn er pensling og krem. 

 

Pensling 

Den billigste behandlingen er å pensle vortene med et flytende middel med navnet Condyline. En flaske koster cirka 310 kroner. Du trenger resept fra lege, og kjøper middelet på apoteket. 

Pensling virker ved å hindre at vortene vokser, i tillegg til at det også er lett etsende. Middelet kommer i en liten flaske med en pensel. Middelet pensles på vortene. Du bør helst unngå å pensle det på normal hud, fordi det kan gi irritasjon og sår. Middelet er uten farge. 

Slik bruker du penslemiddelet: 

  • Du skal pensle direkte på selve vortene. Prøv å unngå normal hud. 
  • Middelet skal tørke etter at du har penslet det på, og før du kler på deg. 
  • Middelet skal ikke vaskes av etterpå. Dusj eventuelt før du pensler på. 
  • En kur tar en uke og består av pensling morgen og kveld i tre dager, og deretter en pause i fire dager. 
  • Du skal ikke ta mer enn fem kurer på rad. 

Hvis du ikke er kvitt vortene på fem uker, eller det kommer nye, bør du bestille ny time hos lege. 

 

Krem 

En annen vanlig behandling er en krem som heter Aldara. Kremen virker ved å hjelpe immunsystemet i kroppen med å bekjempe viruset. Kremen har litt bedre effekt enn pensling, og gir færre nye utbrudd, men er dessverre dyr. En pakke inneholder 12 små porsjonspakker med krem og koster ca. 680 kroner. 

Slik bruker du kremen: 

  • Den smøres på vortene om kvelden, tre ganger per uke (for eksempel mandag, onsdag og fredag). Huden bør hvile mellom hver påføring. Kremen bør derfor ikke brukes oftere en annenhver dag. 
  • Kremen skal gnis inn i huden til den ikke lenger er synlig. 
  • Du skal ikke dusje/bade før neste morgen. 
  • Kremen kan miste virkning i kontakt med luft. Hvis du lukker porsjonspakken med tape etter bruk, kan du bruke en pakke flere ganger, slik at behandlingen ikke blir unødvendig dyr. 

En av kremens virkninger er at kroppens immunceller strømmer til de hudområdene der kremen er smurt på. Dette hjelper kroppen med å bekjempe vorteviruset raskere, men gir samtidig betennelse i huden. Derfor får de fleste en hudreaksjon med rødhet, tørrhet, kløe, hevelse og smerter de første 1-2 ukene. Dette går vanligvis over selv om du fortsetter å bruke kremen. 

Ved kraftige reaksjoner kan du ta kontakt med legen som skrev ut resepten. Hvis du ikke har hatt effekt av Aldara krem innen fire måneder, skal du slutte med den og kontakte lege. 

 

Når bør du gå til legen? 

Det finnes ingen tester som kan fortelle om du har kjønnsvorter eller ikke, men en lege vil ofte lett kunne fortelle deg om det er kjønnsvorter eller ikke ved å se på huden der du har fått hudforandringer. 

Vi anbefaler at du bestiller time hos lege eller drar til helsestasjon for ungdom hvis du: 

  • Har fått klumper eller andre hudforandringer i underlivet som kan være kjønnsvorter. 
  • Ønsker å starte med behandling mot kjønnsvorter og du trenger en resept fra lege. 
  • Har brukt behandling mot kjønnsvorter som ikke har hatt effekt. 
  • Ønsker henvisning til en hudlege (se punktet under). 

 

Hva om behandlingen ikke virker? 

Noen ganger virker ikke behandling med pensling eller krem. Andre ganger sitter vortene på et sted som gjør at det er vanskelig å behandle selv. Legen kan da henvise deg videre til en hudlege. Hudlegen kan fjerne vortene og vil vanligvis bruke laser eller frysing. Dette er trygt, og vil ikke skade huden. 

En time hos hudlege koster cirka 375 kroner i egenandel. Det vanligste er at en trenger to timer hos hudlege. Du kan også henvende deg direkte til en privat hudlege. Da trenger du ikke henvisning først, men du må regne med en mye høyere pris. 

 

Etter behandlingen 

Siden kjønnsvorter ikke er farlig har du ikke plikt til å fortelle partnere at du har viruset. Det anbefales likevel at du bruker kondom om du har sex med en ny partner når du er smittsom, altså når du har synlige vorter. 

 

Vaksine 

Det finnes flere vaksiner mot HPV-virus, og noen av vaksinene kan beskytte mot kjønnsvorter. Vi har skrevet en egen artikkel om vaksiner: Klikk her for å lese mer om HPV-vaksiner. 

 

Har du spørsmål? Chat med oss!

Sykdommer