Hva passer for meg?

Det finnes mange varianter av prevensjon, og det kan være vanskelig å vite hva som er riktig for deg. Vi har derfor laget en oversikt over de ulike typene, slik at du lettere kan ta et selvbestemt og informert valg om hvilken prevensjon som passer for deg.

Hva er selvbestemt prevensjon?

Når du skal få prevensjon skal du få informasjon om alle typer prevensjonsmidler som finnes. Du skal få god informasjon om eventuelle fordeler og ulemper med de forskjellige typene. Legen du snakker med skal også stille spørsmål om din og din families helse. Disse spørsmålene stilles for å finne ut om det er medisinske grunner til at enkelte prevensjonsmetoder ikke passer for deg.

Først etter å ha fått all denne informasjonen kan du ta et selvbestemt valg.

Du trenger ikke en gynekologisk undersøkelse eller undersøkelse av brystene for å få prevensjon. Dersom du ønsker spiral gjennomføres en gynekologisk undersøkelse samtidig som spiralen settes inn.

 

Hvordan velge prevensjon?

Du kan lese om alle de ulike prevensjonsmidlene i vår Prevensjonsguide. Her finner du også nytt informasjon knyttet til hvert prevensjonsmiddel, og en sjekkliste hvis du skal starte med prevensjon som inneholder østrogen, eller med p-sprøyte.

Vi har også, sammen med NRK, utviklet en digital prevensjonsguide som skal hjelpe deg å finne riktig prevensjon, basert på hva du synes er viktig.

 

 

Valg basert på innhold
Det finnes mange typer prevensjonsmidler, og disse kan deles opp i tre forskjellige grupper ut ifra hva de inneholder. 

Mange er redde for å bruke prevensjon med hormoner fordi de føler at dette er unaturlig for kroppen. Det er en viss sannhet i dette, ettersom man tilfører kroppen en viss mengde hormoner gjennom prevensjonsmidlene. Samtidig skal man huske at livmor og eggstokker er laget fra naturens side for å være gravid fra man får mensen og til man kommer i overgangsalderen. Det som er helt naturlig er altså å være gravid nesten hele tiden i disse årene. Hormonell prevensjon virker på kroppen slik man ikke kan bli gravid. Hormonene i prevensjonsmidlene er mye lavere dosert enn om man faktisk er gravid. Dette er ikke farlig for kroppen. 

Det er ikke mindre sannsynlighet for at man kan bli gravid etter at man sluttet på prevensjon. Dette gjelder uansett hvor mange år man har brukt prevensjon. Det finnes ingen medisinske bevis på at bruk av prevensjon fører til nedsatt fertilitet. 

 

Prevensjon med gestagen og østrogen 

P-plaster, p-ring og vanlige p-piller inneholder både kjønnshormonene østrogen og progesteron (eller gestagen), og kalles derfor kombinasjonspreparat. 

Fordelen med østrogen er at du får kontrollerte blødninger hver måned. Blødningen (menstruasjonen) kommer den uken du ikke tar piller eller bruker ring eller plaster, eller når du tar sukkerpiller. Du kan også kontrollere blødningene ved å hoppe over disse ukene, og du vil da utsette menstruasjonen. 

Mange som er plaget med menssmerter og mye blødninger, opplever at disse plagene blir mindre når man har brukt kombinasjonspreparater en stund. 

Ulempen med prevensjon som inneholder østrogen er at du får en liten økning i risiko for farlige bivirkninger som blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt. Det er derfor du blir stilt spørsmål om egen og din families helse før oppstart. 

Her er noen eksempler på slike spørsmål: 

  • Har du migrene med aura? 
  • Har du eller noen andre i nær familie (mor, far eller søsken) hatt blodpropp, hjerteinfarkt eller hjerneslag? 
  • Røyker du? 
  • Har du noen andre sykdommer eller bruker noen andre faste medisiner? 

Dersom du ikke har noen kjent risiko, er det helt greit å starte med denne typen prevensjon. 

 

Prevensjon med bare gestagen 

Hormonspiral, p-stav, gestagen p-pille, minipille og p-sprøyte inneholder bare hormonet gestagen. 

Fordelen med prevensjon uten østrogen er at det ikke er risiko for farlige bivirkninger som for eksempel blodpropp, hjerneslag eller hjerteinfarkt. Mange får også mindre blødninger, og noen mister blødningene sine helt. 

Ulempen er at blødningene kan bli uregelmessige, og du kan få økte eller langvarige blødninger. Det er ingen måte å forutse hva slags blødningsmønster du vil få, og det er store variasjoner fra person til person. Det er også vanlig at blødningene forsvinner over tid, slik at du på sikt kan miste blødningene dine fullstendig. Dette er jo ikke bare en ulempe, mange setter pris på denne endringen.

Det er ikke farlig å ha mye, lite eller ingen blødninger. Du er like godt beskyttet mot graviditet uansett hvilket blødningsmønster du har. 

 

Hormonfri prevensjon 

Kobberspiral og kondom er prevensjonstyper som ikke inneholder hormoner. 

Fordelen med prevensjon uten hormoner er at det ikke er risiko for bivirkninger. Menstruasjonen vil komme slik som tidligere. 

I tillegg til å beskytte mot graviditet, beskytter kondom også mot seksuelt overførbare infeksjoner, som for eksempel klamydia. Ulempen med kondom er det er sjanse for brukerfeil. 

Kobberspiralen har god sikkerhet, men kan gi økte blødninger og menstruasjonssmerter. 

På markedet finnes det også et lite utvalg apper som måler såkalte «sikre perioder». Disse markedsføres ofte som et prevensjonsmiddel, og som «hormonfri prevensjon». Disse måleinstrumentene, og såkalte «sikre perioder» gir ikke god beskyttelse mot graviditet. Disse er derfor ikke inkludert i vår oversikt. 

 

Valg basert på sikkerhet
Det er forskjellig grad av sikkerhet ved bruk av de ulike prevensjonsmidlene. Under finner du en oversikt over hvilke som har best og dårligst sikkerhet. Grunnen til at spiral og p-stav har så god sikkerhet er at det ikke er mulig å gjøre feil eller glemme å bruke prevensjon. Tallene er hentet fra Verdens helseorganisasjon. 

 

 

Valg basert på pris

For mange kan pris være viktig ved valg av prevensjon. Kobber-, hormonspiral og p-stav har en høyere pris, men siden disse varer over flere år, er disse billigere på sikt. Dersom du er under 22 år kan du også få prevensjon billigere eller gratis, se tabell her. Dette er fordi staten subsidierer prevensjon for denne aldersgruppen.

 

Valg basert på varighet

Hormonspiralen Mirena varer i 8 år, Levosert varer i 6 år, Kyleena og kobberspiralen varer i 5 år. P-staven og hormonspiralen Jaydess varer i 3 år. P-sprøyte må settes hver tredje måned, p-ring må skiftes hver måned og p-plaster må skiftes hver uke. P-piller må tas hver dag og kondom må brukes ved hvert samleie.

For noen er det vanskelig å huske noe hver dag, slik man må med p-piller. Det er mange ting du kan gjøre for å huske bedre, for eksempel ha en daglig alarm på telefonen. Hvis du likevel ofte glemmer å ta p-pillen kan du vurdere å skifte til en type prevensjon som skal tas sjeldnere.

 

Valg basert på bivirkninger

For de aller fleste gir prevensjon få bivirkninger og de fleste bivirkningene er lite plagsomme og forsvinner etter tre måneder. Det er viktig å huske at grunnen til at det finnes så mange typer prevensjonsmidler er fordi vi alle er forskjellige og vi derfor har svært forskjellige reaksjoner på hormoner og prevensjonsmidlene.

 

Har du spørsmål? Chat med oss!

 

Prevensjon