Hvilken prevensjon passer for meg?

Selvbestemt valg av prevensjon

Vi har alle ulike preferanser, livssituasjoner og kropper, derfor vil valg av prevensjon også variere fra person til person. Selvbestemmelse betyr at man tar et valg for sin kropp og sitt liv, etter å ha fått god og riktig informasjon.

Helsepersonell bør derfor ta opp tema som sikkerhet mot graviditet, menstruasjon og blødninger, bruksmetode, fertilitetsønske, samt ta opp mulige bivirkninger ved bruk av de ulike metodene. Det er også viktig å stille spørsmål vedrørende din og din families helse for å se om det er medisinske grunner til at enkelte prevensjonsmetoder ikke bør brukes. Først etter å ha fått god informasjon vil valget være et selvbestemt valg.

Fordelene med å bruke ulike prevensjonsmidler må alltid veies opp mot eventuelle ulemper. Det er bare du som kan bestemme hva som veier tyngst i ditt liv, og helsepersonell kan være en fin sparringspartner som kan hjelpe med å vurdere de ulike faktorene som kan være viktige.

Du trenger ikke en gynekologisk undersøkelse eller undersøkelse av brystene for å få prevensjon. Dersom du ønsker spiral gjennomføres en gynekologisk undersøkelse samtidig som spiralen settes inn. I noen tilfeller vil det bli tatt blodtrykk for å se etter risiko for komplikasjoner.

Naturlig prevensjon, eller ikke?

Mange er redde for å bruke prevensjon med hormoner fordi de føler at dette er unaturlig for kroppen. Det er en viss sannhet i dette, ettersom man tilfører kroppen hormoner gjennom prevensjonsmidlene som vil hindre graviditet. Samtidig skal man huske at de av oss med livmor og eggstokker er laget fra naturens side for å kunne bli gravid, fra man får mensen og til man kommer i overgangsalderen.

Det at det er naturlig å bli gravid og få mange barn betyr ikke at det er ønskelig. Slik vår livsstil er nå er det lite som er naturlig hvis en tenker på hvordan kroppen er laget. Fra å være gravid eller amme nesten hele den fertile delen av livet, er det i vårt samfunn vanlig å føde ett til to barn. I tillegg til at det er behov for å beskytte mot graviditet i en lang periode i livet, vil de fleste ha langt flere menstruasjoner nå enn hva som er tilfelle for de som får mange barn og ammer over tid.

Hormonell prevensjon virker på kroppen slik man ikke kan bli gravid. Hormonene i prevensjonsmidlene er mye lavere dosert enn om man faktisk er gravid. For noen vil hormonene være til stor hjelp mot menstruasjonsplager da det ofte gir mindre smerter og mindre blødninger.

Hvordan velge prevensjon?

Du kan lese om alle de ulike prevensjonsmidlene i vår Prevensjonsguide eller under de ulike prevensjonsmidlene her på nettsiden vår. I prevensjonsguiden finner du også en oversikt over de ulke prevensjonsmidlene, og en sjekkliste for din og din families helse hvis du skal starte med p-sprøyte eller prevensjon som inneholder østrogen.

Vi har også, sammen med NRK, utviklet en digital prevensjonsguide som kan hjelpe deg å finne riktig prevensjon, basert på hva du synes er viktig.

Valg av prevensjon basert på innhold

Det finnes mange typer prevensjonsmidler, og disse kan deles opp i tre forskjellige grupper ut ifra hva de inneholder.

• Prevensjon med to hormoner (østrogen og gestagen)
• Prevensjon med kun ett hormon (gestagen)
• Prevensjon uten hormoner

De ulike prevensjonstypene

Prevensjon med gestagen og østrogen

Vanlige p-piller, p-plaster og p-ring inneholder både kjønnshormonene østrogen og progesteron (eller gestagen), og kalles derfor kombinasjonspreparat.

Fordelen med østrogen er at du får kontrollerte blødninger hver måned. Blødningen (som ligner en menstruasjon) kommer den pillefrie uken eller uken du tar piller uten hormoner, litt avhengig av type p-pille du bruker. Bruker du p-plaster eller p-ring vil blødningen komme i pauseuken. Du kan også kontrollere blødningene ved å hoppe over disse pauseukene uten piller, ring eller plaster. Det er ikke farlig å utsette denne blødningen.

Mange som er plaget med menssmerter og mye blødninger, opplever at disse plagene blir mindre når man har brukt kombinasjonspreparater en stund.

Ulempen med prevensjon som inneholder østrogen er at du får en liten økning i risiko for farlige bivirkninger som blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt. Det er derfor du blir stilt spørsmål om egen og din families helse før oppstart.

Her er noen eksempler på spørsmålene du får:

• Har du migrene med aura?
• Har du eller noen andre i nær familie (foreldre eller søsken) hatt blodpropp, hjerteinfarkt eller hjerneslag?
• Røyker du?
• Har du noen andre sykdommer eller bruker noen andre faste medisiner?

Dersom du ikke har noen kjent risiko, er det helt greit å starte med denne typen prevensjon.

Prevensjon med bare gestagen

Hormonspiral, p-stav, gestagen p-pille, minipille og p-sprøyte inneholder bare hormonet gestagen.

Fordelen med prevensjon uten østrogen er at det ikke er risiko for farlige bivirkninger som for eksempel blodpropp. Mange får også mindre blødninger, og noen mister blødningene sine helt.

Ulempen er at blødningene kan bli uregelmessige, og du kan få hyppigere eller langvarige blødninger. Det er ingen måte å forutse hva slags blødningsmønster du vil få, og det er store variasjoner fra person til person. Det er også vanlig at blødningene forsvinner over tid, slik at du på sikt kan miste blødningene dine fullstendig. Dette er jo ikke bare en ulempe, mange setter pris på å slippe blødninger.

Det er ikke farlig å ha mye, lite eller ingen blødninger. Du er like godt beskyttet mot graviditet uansett hvilket blødningsmønster du har. Noen typer gir mindre blødninger enn andre.

Hormonfri prevensjon

Kobberspiral og kondom er prevensjonstyper som ikke inneholder hormoner.

Fordelen med prevensjon uten hormoner er at det ikke er risiko for hormonelle bivirkninger. Menstruasjonen vil komme slik som tidligere.

I tillegg til å beskytte mot graviditet, beskytter kondom også mot seksuelt overførbare infeksjoner, som for eksempel klamydia. Ulempen med kondom er at det er større sjanse for brukerfeil, da det må brukes riktig ved hvert samleie og settes på riktig for å hindre at kondomet sprekker. Det er et veldig godt prevensjonsmiddel hvis de som bruker det er vant til å sette på kondom.

Kobberspiralen har god sikkerhet mot graviditet sånn som hormonspiral og p-stav. Ulempen er at noen får blødninger som er kraftigere og kan vare lengre, i tillegg kan uregelmessige blødninger forekomme. Noen vil også få mer menstruasjonssmerter.

Andre hormonfrie metoder kan være pessar, “hoppe av i svingen” (avbrutt samleie) og sikre perioder. Disse vil ikke gi noen hormonelle bivirkninger eller endring av menstruasjonssyklus. Dessverre har disse dårligere sikkerhet mot graviditet enn metodene vi har nevnt over. Det kan derfor være lurt å snakke med partner når disse metodene brukes så begge er klar over den økte risikoen for graviditet.

Sterilisering er en metode som kan utføres både hos de med livmor, men også for de med penis. Dette er et kirurgisk inngrep som kan gjøres hvis en ikke ønsker mulighet for å bli eller gjøre noen gravid senere i livet. I Norge må en søke til en egen nemd hvis man ønsker sterilisering før en er 25 år.

Du kan lese mer om disse metodene her:

• Andre hormonfrie metoder
• Sterilisering

Valg av prevensjon basert på sikkerhet

Det er forskjellig grad av sikkerhet ved bruk av de ulike prevensjonsmidlene. Under finner du en oversikt over hvilke som har best og dårligst sikkerhet.

Grunnen til at spiral og p-stav har så god sikkerhet er at det ikke er mulig å gjøre feil eller glemme å bruke prevensjon.

Tallene er hentet fra Verdens helseorganisasjon.

Valg av prevensjon basert på pris

For mange kan pris være viktig ved valg av prevensjon.

Kobber-, hormonspiral og p-stav har en høyere pris, men siden disse varer over flere år, er disse billigere på sikt. Dersom du er under 22 år kan du også få prevensjon billigere eller gratis, se tabell her. Dette er fordi staten subsidierer prevensjon for denne aldersgruppen.

Valg av prevensjon basert på menstruasjonsplager

Mange trenger hormonell prevensjon ikke som prevensjon, men som medisinsk behandling mot menstruasjon og blødningsplager.

Det kan være mot plager før menstruasjonen som PMS eller plager direkte knyttet til mens som uregelmessige blødninger, smerter eller kraftige blødninger. Det kan da være fint å snakke med en lege ved prevensjonsveiledningen om du har mye plager og bli fulgt opp for å se om dette har god effekt.

For noen vil hormonell prevensjon kunne gi mye bedre livskvalitet og mer blødningskontroll. Men enkelte prevensjonsmidler kan gi mer uregelmessig blødning, og da kan det være aktuelt å bytte til annen type.

Valg av prevensjon basert på varighet

Hormonspiralene Mirena og Levosert varer i 8 år, Kyleena og kobberspiralen varer i 5 år. P-staven og hormonspiralen Jaydess varer i 3 år. P-sprøyte må settes hver tredje måned, p-ringen sitter inne i 3 uker og p-plaster må skiftes hver uke. P-piller må tas hver dag og kondom må brukes ved hvert samleie.

For noen er det vanskelig å huske noe hver dag, slik man må med p-piller. Det er mange ting du kan gjøre for å huske bedre, for eksempel ha en daglig alarm på telefonen. Hvis du likevel ofte glemmer å ta pillen kan du vurdere å skifte til en type prevensjon som skal tas sjeldnere.

Valg av prevensjon basert på bivirkninger

For de aller fleste gir hormonell prevensjon og kobberspiral få bivirkninger. De fleste bivirkningene er lite plagsomme og for mange vil eventuelle bivirkninger bli mindre eller borte etter 3 måneder.

Det er viktig å huske at grunnen til at det finnes så mange typer prevensjonsmidler er fordi vi alle er forskjellige.

I hormonell prevensjon finnes det mange ulike varianter av hormonet gestagen. Du kan si de ulike variantene blir som ulike kjoler. Fordi kropper har ulik mengde reseptorer og utseende på reseptorer som hormonene fester seg på, vil effekten av hormonene variere fra person til person. Akkurat som en kjole kan passe perfekt på én kropp, men ikke passe på en annen. Noen må derfor prøve flere ulike varianter før de finner det prevensjonsmiddelet som passer for seg.

Du kan lese mer om bivirkninger under de ulike prevensjonstypene på nettsiden vår:

• Prevensjon

Prevensjon og fertilitet

Det er ikke mindre sannsynlighet for at man kan bli gravid etter at man slutter på prevensjon med eller uten hormoner. Dette gjelder uansett hvor mange år man har brukt prevensjon. Det finnes ingen medisinske bevis på at bruk av prevensjon fører til nedsatt fertilitet, men det er sett at det kan ta lang tid for noen brukere å få tilbake menstruasjon og eggløsning etter bruk av p-sprøyte. Planlegger du å bli gravid snart er derfor ikke p-sprøyte det beste alternativet.

Jo lengre man bruker prevensjon, jo eldre blir man også. Fertiliteten vår synker med alderen, og det er derfor lurt å tenke over om man ønsker å få barn i løpet av livet, og eventuelt når en ønsker å få barn. Ved å vente lenge med å få barn er det viktig å huske på at sannsynligheten for å bli gravid naturlig faller etter at man er fylt 35 år.

Du kan lese mer om fertilitet her:

• Fertilitet

Har du spørsmål? Chat med oss!