P-stav
P-stav er en tynn, myk og bøyelig stav av plast hvor en variant av kjønnshormonet progesteron er lagt inn i staven. P-stav virker først og fremst ved at hormonet hindrer eggløsning.
Inneholder hormonet gestagen som heter etonogestrel. Brukes både som beskyttelse mot graviditet og ved menstruasjonsplager.
Beskytter i 3 år.
Veldig god beskyttelse. 0,1 av 100 blir gravid ved bruk av p-stav.
Seksuelt overførbare infeksjoner
Ingen beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner.
Trenger resept. Sikker mot graviditet etter 7 dager. Settes inn under huden av helsepersonell.
Inneholder hormoner og kan gi hormonelle bivirkninger.
Ofte mellomblødninger de første 3-4 månedene etter oppstart. Noen blir blødningsfri, noen får blødninger som før, og noen får uregelmessige blødninger.
Synlighet
Sitter under huden, men kan kjennes.
Har p-staven sittet inne lenger 3 år er du ikke lenger beskyttet mot graviditet. Kontakt legekontoret/helsestasjon der innsettingen ble gjort hvis du er usikker på tidspunktet.
P-staven kan fjernes når du ønsker det innen 3 år. Virkningen går raskt ut etter at man har tatt ut p-staven.
Hvilket virkestoff har p-stav?
P-staven inneholder en variant av kjønnshormonet progesteron som kalles for gestagen i prevensjonen. Det finnes mange varianter av hormonet gestagen, og i p-staven heter gestagenet etonogestrel.
Det finnes bare én p-stav på markedet, Nexplanon. Den hindrer befruktning hovedsakelig ved å hindre eggløsning.
Staven er ca. 4 centimeter lang og 2 millimeter i diameter, omtrent så tykk som en fyrstikk. Den er veldig bøyelig, og det skal derfor ekstremt mye til for at den kan knekke.
Hvor lang varighet har p-stav?
P-staven varer i 3 år. Det er usikkert hvor lenge etter 3 år den har effekt, så bytte eller oppstart av annen prevensjon er anbefalt etter 3 år.
Hvor god beskyttelse har p-stav mot graviditet?
Hvis 100 personer bruker p-stav vil 0,1 av disse bli gravide. P-stav er den aller sikreste prevensjonen som er reversibel. Reversibelt betyr at du kan bli gravid igjen etter fjerning av staven. Det er ikke behov for nødprevensjon så lenge du har p-stav, valg av feil nødprevensjon kan øke risikoen for graviditet. Les her mer om nødprevensjon.
Beskytter p-stav mot seksuelt overførbare infeksjoner?
P-staven beskytter ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner. Hvis du opplever å få småblødninger som er unormale for deg, og du har hatt sex uten kondom med ny partner, bør du ta kontakt med helsepersonell for å ta en test.
Hvordan begynne med p-stav?
Resept
Du trenger resept for å starte på p-stav. Du kan få resept av helsesykepleier, jordmor eller lege hos oss eller andre steder. P-staven kjøper du på apoteket og tar med deg til timen for innsetting. På vår betalingsklinikk kan du kjøpe p-staven hos oss.
Husk å gi beskjed til fastlegen din at du har p-stav neste gang du har time der, dersom du har fått resept et annet sted.
Hvem kan bruke p-stav?
De aller fleste friske personer kan bruke p-stav. Siden staven ikke inneholder hormonet østrogen, gir den ikke de farlige bivirkningene som blodpropp og hjerte- og karsykdom.
Utelukke graviditet
Før du setter inn en p-stav er det viktig å utelukke at du er gravid. Hvis det er risiko for at du alt er gravid kan staven settes inn, men det må tas en graviditetstest etter 3 uker. Om denne er positiv kan du velge om du vil beholde staven eller fjerne den. Det er ikke farlig for fosteret at p-staven har vært inne.
- Hvis du bruker hormonell prevensjon: Fortsett å bruke denne frem til p-staven er satt inn. Du får råd om du skal fortsette litt til eller slutte på hormonell prevensjon når du setter inn p-staven.
- Hvis du ikke bruker hormonell prevensjon: Du bør ikke ha sex uten kondom de siste 3 uker før du får satt inn p-staven. Bruk av nødprevensjon (angrepille) regnes ikke som sikkert nok. Dersom du har hatt ubeskyttet samleie, må du ta en graviditetstest 3 uker etter siste ubeskyttede samleie.
Innsetting av p-stav
Dersom p-staven settes innen 5. dag i menstruasjonen, er du sikker fra første dag. Begynner du utenom dette, må du bruke kondom de 7 første dagene.
P-stav settes inn i av lege, helsesykepleier eller jordmor. Dette gjøres mens du ligger på ryggen. Det er vanlig å få lokalbedøvelse som gjør at selve innsettingen ikke skal være vond.
Etter innsettingen
Det er normalt å få blåmerke og være litt øm i armen den første uken. Du kan bruke armen som normalt. Du bør beholde plaster på og holde det tørt i 2 dager ved innsetting, og 4 dager ved uttak eller bytte til ny p-stav. Det kan derfor være lurt å ikke trene så du blir veldig svett, og huske å dekke til plasteret når du dusjer.
Infeksjon i såret kan forekomme, så ta kontakt med helsepersonell dersom det blir mer smerter, rødt, hovent og varmt i området.
Bivirkninger med p-stav
De vanligste bivirkningene av p-stav er hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, humørsvingninger, kviser, fet hud, fett hår og mindre sexlyst.
Noen få kan også oppleve å bli nedstemt. Det er viktig at du tar kontakt med helsepersonell dersom dette ikke går over.
Bivirkningene er alltid verst i begynnelsen, og går som regel over i løpet av de 3 første månedene. Hvis plagene ikke går over, kan du bytte til en annen prevensjon. Det er bare du som kan avgjøre om plagene er ille nok til å slutte eller bytte. Ta kontakt med helsepersonell for å få hjelp.
Endrede blødninger med p-stav
Det er vanskelig å si hvordan blødningene vil bli med en p-stav. Noen blir helt uten blødninger. Noen fortsetter å ha regelmessige blødninger, men oftest mye mindre enn ved en vanlig mens. Noen får uregelmessige blødninger som kommer og går.
Staven vil gi deg lik beskyttelse mot graviditet uansett hvordan blødningsmønsteret blir.
Mange som har uregelmessige blødninger i begynnelsen får mer regelmessige blødninger etter hvert. Vi anbefaler derfor å ha litt tålmodighet og se det an litt, dersom blødningene er veldig uforutsigbare i starten. Blødningene kan også endre seg i løpet av tiden med p-stav. Det kan derfor skje at du får blødninger etter 1-2 år.
For noen kan det å ta p-piller i tillegg til p-staven i en periode gjøre at blødningene blir mer regelmessig eller helt borte. Ta kontakt med helsepersonell for råd.
En sjelden gang kan småblødninger skyldes en sykdom. Hvis du har hatt sex uten kondom med ny partner er det viktig at du sjekker deg for
seksuelt overførbare infeksjoner, som klamydia og gonoré. Personer som nærmer seg overgangsalder bør kontakte legen sin for en undersøkelse hvis det oppstår unormale blødninger for å utelukke alvorlig sykdom.
Glemt å bytte eller ta ut p-stav?
Hvis du har en p-stav inne lenger enn 3 år, er du ikke lenger beskyttet mot graviditet. Du bør fortsatt fjerne den eller bytte til en ny p-stav dersom du ønsker det, men det er viktig at du kontakter helsepersonell for videre veiledning.
Dersom du ikke husker når p-staven ble satt inn eller hvor lenge den varer, bør du ta kontakt med helsestasjonen eller legekontoret der innsettingen ble gjort.
Slutte på p-stav
Fjerning av p-stav
Du kan slutte på p-stav når du vil innen 3 år. Ved fjerning gis det lokalbedøvelse og staven fjernes etter å ha laget et lite hull i huden. Det er sjeldent behov for å sette et sting. Behold plaster på og hold det tørt i 4 dager etter fjerning. Infeksjon i såret kan forekomme, så ta kontakt med helsepersonell dersom det blir mer smerter, rødt, hovent og varmt i området.
Fortsette med p-stav
Hvis du ønsker å fortsette med p-stav kan ny stav settes inn på samme sted som gammel stav ble fjernet. Det finnes ingen begrensning på hvor lenge du kan bruke p-stav. P-stav gir ikke nedsatt evne til å få barn, uansett hvor lenge du bruker den.
Har du spørsmål? Chat med oss!