Celleforandringer og livmorhalskreft

Hva er HPV?

HPV står for humant papilloma virus og er en gruppe virus som består av over 200 ulike varianter. Rundt 40 av disse kan smitte seksuelt til blant annet livmorhals, penis, anus og svelg. Av disse kan noen gi kjønnsvorter, mens andre kan gi celleforandringer. HPV er antakelig den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i Norge.

For de fleste vil infeksjonen gå over av seg selv innen 6-18 måneder. Hos omtrent 10 % vil ikke infeksjonen gå over av seg selv, og disse personene kan utvikle celleforandringer, særlig hvis de er smittet med høyrisiko typer av HPV. Celleforandringer kan være fra lette forandringer til høygradige forandringer. For de som får høygradige celleforandringer på livmorhalsen, er risikoen for at det skal utvikle seg til kreft ca. 30 %, men denne utviklingen tar oftest lang tid, gjerne mer enn 10 år. Særlig de lavgradige celleforandringene vil som oftest gå over av seg selv.

Det kan også komme celleforandring som kan føre til kreft på penis, i vulva, hals og anus. Hvor vanlig dette er vites ikke fordi det ikke er noen mulighet for å sjekke for celleforandringer her på samme måte som ved testing av livmorhalsen.

Smitte

HPV smitter svært lett ved kontakt mellom hud eller slimhinner, så er man i et fast forhold er sannsynligheten for at begge allerede er smittet stor.

Minst 70 % av alle som har sex vil bli smittet med HPV én eller flere ganger i løpet av livet og 20 % er til enhver tid smittet. Man er ikke pålagt å gi beskjed til tidligere eller fremtidige partnere om man er smittet med HPV.

HPV-infeksjon påvises hyppigst hos de med livmor siden de undersøkes regelmessig med HPV-test fra livmorhalsen. Man antar imidlertid at HPV er like hyppig hos alle kjønn, men det er ingen screening for HPV annet enn ved livmorhalsprøve.

Symptomer på celleforandringer

De fleste merker ikke at de har celleforandringer, og derfor er det viktig at alle med livmorhals tar livmorhalsprøve regelmessig fra de har fylt 25 år. Hvis du ikke har symptomer, er det ikke nødvendig med livmorhalsprøve før du er 25 år.

Symptomer som kan tyde på celleforandringer skyldes oftest andre årsaker, men du bør snakke med lege om du har symptomer som ikke raskt blir borte som:

• Blødninger etter samleie
• Uregelmessige blødninger
• Vedvarende smerter i underlivet
• Blodig eller illeluktende utflod
• Smerter i korsryggen

Siden ingen test er 100% nøyaktig, og du kan ha blitt smittet siden forrige livmorhalsprøve, så er det viktig å oppsøke lege om du får disse symptomene selv om du har hatt en normal livmorhalsprøve før. Symptomene kan ligne andre tilstander som også er viktig å undersøke.

Symptomer på celleforandringer og kreft i hals, anus, vulva og på penis blir ikke tatt opp her. Sår som ikke gror på penis og vulva bør alltid vurderes hos lege.

Er det farlig å ha celleforandringer?

HPV er sjeldent farlig, men det kan gi celleforandringer som hos noen få kan utvikle seg videre til kreft. Dette er en prosess som vanligvis tar veldig lang tid, mer enn 10 år, selv om det hos noen få kan gå fortere.

I de fleste tilfeller går celleforandringene tilbake av seg selv, uten behandling. Kun 1 % av lette celleforandringer og 30 % av alvorlige celleforandringer kan utvikle seg til kreft over tid. Det er derfor veldig sjeldent at HPV gir kreft.

Testing

I Norge har vi et screeningprogram som heter Livmorhalsprogrammet.

Alle personer som har livmorhals og er mellom 25 og 69 år bør undersøkes for HPV og celleforandringer hvert 5 år, også de som er vaksinert. Du vil få et brev fra Livmorhalsprogrammet med påminnelse når det nærmer seg tid for undersøkelse.

Det er fastlegene som oftest tar celleprøver, og du må selv bestille time til dette. Noen tar prøven hos gynekolog, og det kan også gjøres hos enkelte helsestasjoner.

Hvordan gjøres undersøkelsen?

Undersøkelsen gjøres i forbindelse med en gynekologisk undersøkelse og er for de fleste ikke smertefullt. Noen kan synes det er ubehagelig med gynekologisk undersøkelse. Det er fint å gi beskjed til den som skal gjøre undersøkelsen om du gruer deg eller har opplevd noe ubehagelig som gjør undersøkelsen vanskelig.

Under kan du se en film om undersøkelsen, laget av Kreftregisteret:

HPV-hjemmetest

Hvis en person av ulike grunner ikke får til å ta en gynekologisk undersøkelse, kan det i dag tas en HPV-hjemmetest hos fastlegen din.

Dette er en prøvepinne du selv kan ta inn i skjeden, og den vil gi deg svar på om du har HPV som kan gi kreft eller ikke. Hvis du får påvist HPV må det likevel gjøres en gynekologisk undersøkelse for å se om det er forandringer på cellene. Hvis prøven er negativ, trenger du ikke ta ny test før om 5 år.

Du kan lese mer om HPV-hjemmetesten på kreftregisteret sine hjemmesider:

• Ofte stilte spørsmål om HPV-hjemmetest

HPV-selvtest

Man kan kjøpe selvtest for HPV på nett. Disse prøvene anbefales ikke.

Selvtester kjøpt på nett skiller ikke på hvilken type HPV man har, og de sørger heller ikke for at du får den oppfølgingen man trenger dersom prøven skulle vise at man har HPV.

Det er ikke anbefalt å teste seg før man fyller 25 år, med mindre man har noen av symptomene over, og da bør det gjøres i regi av et legekontor.

Svar på livmorhalsprøven

Laboratoriet som mottar prøven, tester om det er HPV som kan gi kreft til stede. Hvis det er HPV vil de vurdere om cellene er forandret eller ikke. Ut ifra dette gir laboratoriet beskjed tilbake til den som tok prøven om det er behov for videre undersøkelse eller ikke. Hvis alt er fint på prøven så er det ikke behov for ny livmorhalsprøve før om 5 år.

Hvis det er HPV i prøven, men cellene er normale, vil det ofte bare være nødvendig å ta ny prøve om litt kortere tid for å se om viruset har forsvunnet av seg selv. Hvor lang tid det skal gå før det er på tide med en ny test kommer an på hvilken type HPV du har. Du vil få beskjed om dette når du får prøvesvaret ditt.

Hvis du har celleforandringer vil det noen ganger være aktuelt å sende deg til gynekolog for videre undersøkelse for å se om du trenger behandling. Det å få beskjed om at du har celleforandringer betyr ikke det samme som at du har kreft. De aller fleste infeksjonene og celleforandringene utvikler seg ikke til kreft.

Videre utredning

Ved funn av HPV med eller uten lette celleforandringer er det mest vanlige at man venter for å se om kroppen kvitter seg med viruset selv. Er det mer alvorlige celleforandringer på livmorhalsen, eller påvist HPV 16 vil man bli henvist til gynekolog for kolposkopi og eventuelt biopsi. Ved alvorlige celleforandringer funnet på biopsi vil behandlingen være konisering.

Kolposkopi og biopsi

Gynekologen undersøker livmorhalsen med et kolposkop. Et kolposkop er en spesialkikkert som gjør at man kan se etter endringer på livmorhalsen og dermed ta vevsprøver prøver fra riktig sted. Vevsprøver kalles også biopsier, og selve undersøkelsen kan gjøre litt vondt.

Vevsprøvene sendes inn til undersøkelse på sykehuset hvor cellene blir vurdert med mikroskop.

Det kan også foretas en liten utskrapning av celler fra livmorhalsen. Her får gynekologen celler fra et større område til mikroskopisk undersøkelse.

Etter alle disse undersøkelsene kan man blø litt i noen dager, og det kan være lurt å bruke bind i stedet for tampong.

Behandling

Ved moderate og alvorlige celleforandringer funnet på biopsi vil behandlingen være konisering.

Konisering

Alvorlige celleforandringer skal behandles med konisering innen 3 måneder. Konisering er et lite inngrep der tuppen av livmorhalsen fjernes. Dette inngrepet er en effektiv behandling mot utvikling av livmorhalskreft i fremtiden.

Konisering skjer som oftest på gynekologisk poliklinikk ved et sykehus. Inngrepet tar omtrent 15 minutter og gjøres vanligvis i lokalbedøvelse.

Det er vanlig å være borte fra jobb et par dager etter. For å kontrollere at alle celleforandringene ble helt fjernet, vil du få oppfølging i etterkant.

Smittesporing

HPV er et veldig vanlig virus. Det er ikke en del av smittevernloven, og derfor ikke lovpålagt å informere partnere om smitte. Siden det er så vanlig med HPV i samfunnet, og siden det sjeldent utvikler seg til kreft, er det ikke anbefalt at partner(e) tar noen forhåndsregler. HPV smitter lett, så har du en fast partner er det stor sannsynlighet for at denne alt er smittet.

Forebygging

HPV-vaksine virker forebyggende og gir derfor best beskyttelse når den gis før smitte. Derfor får barn tilbud om HPV-vaksine med Cervarix som en del av barnevaksinasjonsprogrammet på 7. klassetrinn, i god tid før gjennomsnittlig alder for seksuell debut. Cervarix beskytter mot HPV type 16 og 18, som står for opp mot 80 % av alle krefttilfellene.

HPV-vaksine består av proteiner som ligner deler av overflaten på viruset. Vaksinen inneholder ikke levende virus, og kan ikke gi HPV-infeksjon.

Vaksinen gir like god immunrespons hos alle kjønn. Effekten er så langt best undersøkt mot forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft, hvor vaksinen gir mer enn 90 % beskyttelse blant de som vaksineres før de utsettes for HPV-smitte.

Det er vist at beskyttelsen fra HPV-vaksinen varer i mer enn 13 år etter vaksinasjon, og det er så langt ikke sett tegn til at beskyttelsen svekkes med tiden. Oppfølging av de vaksinerte over tid tyder så langt på at det ikke er behov for oppfriskningsdose (boosterdose) senere i livet for å opprettholde den gode beskyttelsen.

HPV-vaksinen kan beskytte mot følgende HPV-relaterte kreftformer:

• Livmorhalskreft
• Kreft i endetarm/anus, munn og svelg
• Kreft i skjede og ytre kjønnsorganer
• Kreft på penis

Det er viktig å følge livmorhalsprogrammet selv om du er vaksinert.

Det er to vaksiner på markedet i Norge:

• Cervarix gir beskyttelse mot HPV 16 og HPV 18. Det betyr at det fortsatt vil være noen litt mindre vanlige kreftfremkallende HPV-typer som vaksinen ikke gir beskyttelse mot. Dette betyr også at du ikke blir immun mot virustypene som kan gi kjønnsvorter. Det er denne vaksinen man får i 7. klasse, og da skal det gis 2 doser med 6 måneders mellomrom. Denne vaksinen er billigere enn Gardasil 9.
• Gardasil 9 gir beskyttelse mot HPV 16 og HPV 18 (pluss noen andre HPV-typer som kan gi kreft: HPV-typene 31, 33, 45, 52 og 58). Gardasil 9 beskytter også mot kjønnsvorter (HPV 6 og HPV 11). Hvis du får denne i stedet for Cervarix i 7.klasse, gis det med likt doseringsintervall: i barnevaksinasjonsprogrammet eller for de under 15 år gis det 2 doser.

Dersom du er 15 år eller eldre når første dose av HPV-vaksinen settes skal det doseres slik:

Cervarix: 3 doser. Dose to skal gis 1 måned etter første dose, og dose tre skal gis 6 måneder etter første dose

Gardasil 9: 3 doser. Dose to skal gis 2 måneder etter første dose, og dose tre skal gis 6 måneder etter første dose

Alle gitte doser er tellende, så sant minimumsintervallene er overholdt. Du trenger ikke starte på nytt dersom det har gått lenger tid enn anbefalt mellom vaksinedosene.

Det er anbefalt å gi alle 3 dosene med samme vaksine. Det er likevel ikke farlig å bytte ut en av dosene med den andre vaksinen, det er heller ikke farlig å gi en boosterdose av den andre vaksinen senere. Effekten ved å gi forskjellige vaksiner er ikke forsket på.

Bivirkninger

Vaksiner kan, som alle legemidler, gi bivirkninger. De vanligste bivirkningene av HPV-vaksine er kortvarige plager som:

Ømhet, rødhet og hevelse på armen der vaksinen er satt. Noen opplever hodepine, trøtthet eller muskelplager. Feber, leddsmerter, kløe, hudutslett, kvalme, oppkast/diaré eller magesmerter er også vanlig.

Svimmelhet, nesten-besvimelser og besvimelser skyldes vanligvis ubehag eller engstelse knyttet til nålestikket, og ikke selve vaksinen.

Alvorlige allergiske reaksjoner kan oppstå, men er sjeldent. Disse kommer vanligvis raskt etter vaksinasjon og det er derfor du må vente cirka 20 minutter hos helsesykepleier etter vaksinasjonen.

Hvem kan og bør få vaksinen?

Alle kan få vaksinen fra fylte 9 år, men den gir bedre beskyttelse om den gis før seksuell debut.

Gjennomgått HPV-infeksjon gir liten naturlig beskyttelse mot ny infeksjon. Vaksine kan beskytte mot ny smitte dersom personen tidligere har hatt en HPV-infeksjon som kroppen kvittet seg med.

Det er ikke skadelig å gi vaksine til en med pågående HPV-infeksjon, så det er ikke nødvendig å teste seg for HPV før vaksinering.

Det er viktig at også vaksinerte fortsetter å delta i Livmorhalsprogrammet. Vaksinasjon er ikke en erstatning for regelmessig undersøkelse av livmorhalsen.

Les mer på Folkehelseinstituttet.

Har du spørsmål? Chat med oss!