Andre hormonfrie metoder

Hormonfri prevensjon er prevensjonsmetoder som ikke inneholder hormoner. Den sikreste metoden er kobberspiral. Andre hormonfrie metoder er kondom, pessar, og de mer usikre metodene som såkalte “sikre perioder” og “hoppe av i svingen.

Pessar

Hva er pessar? 

Pessar er en slags kopp av silikon som plasseres over livmorhalsen så sædcellene ikke kan svømme inn.

Hvordan virker det?

Pessar virker som en barriere som hindrer at sædcellene kommer inn i livmoren. Den skal brukes sammen med en surgjørende gelé, prevensjonsgelé, som vil påvirke sædcellenes svømmeevne om de kommer seg rundt pessaret. Prevensjonsgeléen er ikke en sæddrepende krem.

Sædceller som ikke kommer inn i livmoren, men blir liggende i skjeden, vil dø innen 6 timer.

Hvordan bruke pessar?

Pessaret er en myk kopp, nesten litt som en menskopp som settes inn på samme måte. Her er det viktig å kjenne etter at pessaret dekker livmorhalsen. Det kan noen ganger være vanskelig hvis livmorhalsen sitter langt inn.

Pessaret må settes inn før samleie, og det må sitte på plass i minst 6 timer etter samleie før det kan tas ut. Sædcellene som ligger i skjeden vil da ikke lenger være i live, derfor kan de ikke svømme inn i livmoren når pessaret fjernes. Pessaret skal ikke sitte inne lengre enn 24 timer. Det er ikke sjeldent at partner kjenner pessaret ved samleie, men hvis det kjennes så vil det ikke skade penis.

Tidligere fantes det ulike typer pessar med ulike størrelser, og enkelte måtte få det tilpasset hos gynekolog. Det er ikke lenger nødvendig. På markedet i Norge i dag, finnes det pessar i silikon, og utgavene som kan kjøpes passer de aller fleste.

Hvor god beskyttelse har pessar mot graviditet?

Pessar har lavere beskyttelse mot graviditet sammenliknet med kobberspiral og hormonell prevensjon. Det er fordi det kan være vanskelig å få satt pessaret riktig inn, man kan glemme å bruke prevensjonsgelé, man kan glemme å sette pessaret inn eller å ta det ut, eller at man tar det ut for tidlig etter samleie.

Denne hormonfrie metoden egner seg derfor ikke for alle, og det kan være fint å snakke med partner om begge er komfortable med økt risiko for graviditet. For å øke sikkerheten kan partner bruke kondom.

Pessar beskytter ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner.

“Sikre perioder” 

Hva er sikre perioder?

På markedet finnes det et lite utvalg apper som måler såkalte «sikre perioder». Disse markedsføres ofte som et prevensjonsmiddel, og som «naturlig og hormonfri» prevensjon.

Hvordan virker sikre perioder? 

For å kunne bruke denne metoden må du ha regelmessig syklus på mellom 26 og 32 dager, og det skal ikke være større variasjoner enn pluss minus 2 dager.

Ved regelmessig menstruasjon er det mulig å beregne omtrent når eggløsning kommer. Mensen kommer alltid mellom 12-16 dager etter en eggløsning, mest vanlig er 14 dager etter eggløsning. Ved en syklus på 28 dager vil derfor eggløsning som oftest skje 13 til 17 dager etter den første dagen i menstruasjonen din.

Sædcellene overlever vanligvis opptil 5 døgn etter at de har kommet inn i livmoren og eggleder. En sjelden gang kan de leve opp til 7 døgn. Det betyr at det er en teoretisk mulighet for å bli gravid om du har samleie uten beskyttelse opptil 7 dager før eggløsningen. Etter eggløsning vil det være risiko for graviditet 1 døgn etterpå.

Siden eggløsningen kan variere med noen dager, er det rundt 10 dager du bør unngå å ha samleie uten bruk av kondom i hver menstruasjonssyklus. De andre dagene er det som kalles sikre perioder, hvor du har lav risiko for å bli gravid ved å ha samleie uten kondom.

Husk at syklus kan endre seg fra måned til måned, og dermed kan eggløsning komme på et annet tidspunkt enn hva du forventet!

Hvordan bruke sikre perioder som prevensjonsmetode?

Det finnes ulike måter å finne sikre perioder på; kalendermetoden, temperaturmetoden og undersøkelse av cervixsekret. Ved å kombinere flere av disse hormonfrie metodene blir det sikrere.

Kalendermetoden

Kalendermetoden vil si å registrere i en app eller i kalenderen når menstruasjonen din er. En eggløsning vil hos de aller fleste ha skjedd 12-16 dager før du fikk menstruasjon.

Har du regelmessig menstruasjon kan du dermed regne deg til når du mest sannsynlig vil få eggløsning neste gang. Er din syklus 28 dager, vil eggløsning mest sannsynlig skje en gang mellom dag 12-16 etter første dag i mensen din. Ved å legge inn i en app vil denne etter hvert lære seg din syklus, og dermed lettere kunne fortelle deg når det er høy risiko for graviditet.

For å beregne uten bruk av app må du ta den korteste syklusen du har hatt de siste 3 måneder og trekke fra 20, for å beregne når den sikre perioden slutter, og for å beregne slutten tar du den lengste syklusen du har hatt de siste 3 måneder og trekke fra 10.

Eksempel: De siste 3 måneder har det alltid vært 28 dager mellom hver menstruasjon. Du må da begyne å bruke kondom på dag 8 (28-20) etter første dag i menstruasjonen din. Du kan slutte å bruke kondom på dag 18 (28-10) etter første dag i menstruasjonen din.

Temperaturmetoden

Temperaturmetoden betyr at en måler temperaturen sin hver morgen. Temperaturen stiger 0,5 grader ved eggløsning.

Det finnes apper hvor du legger inn temperatur og menstruasjonene dine, og som lærer å kjenne din syklus. Da vil appen kunne gi deg anbefalinger om du bør bruke kondom eller om det er lite sannsynlig for graviditet. Det er viktig å måle temperatur før man står opp om morgen, og helst etter minst 5 timer søvn.

Sykdom som gir feber og bruk av alkohol kan gi feil på målingene.

Undersøkelse av cervixsekretet

Undersøkelse av cervixsekretet vil gi deg en indikasjon på hvor du er i menstruasjonssyklusen din. Utfloden i skjeden forandrer seg gjennom menstruasjonssyklus, og noen dager før eggløsning vil den bli tynn og gjennomsiktig. Selv om det er mulighet for å bli gravid også før dette, vil du være mest fertil når slimet er blitt vanndig og en uke frem.

Det er anbefalt å undersøke utfloden daglig i minst én syklus uten å ha ubeskyttet sex for å lære seg hvordan din egen utflod er. Da kan det og være fint å vite at det er flere faktorer enn ubeskyttet sex som kan påvirke utfloden din. Blant annet bruk av medisiner og hormonell prevensjon, samt nødprevensjon, vil kunne ha en innvirkning på utfloden. Andre ting som kan påvirke den er seksuelt overførbare infeksjoner og ubalanser i underlivet, hyppig vask og spyling inn i skjeden, tidligere operasjoner på livmorhalsen og amming.

Når bør du ikke bruke sikre perioder?

Du bør ikke bruke sikre perioder dersom du har:

• Uregelmessige menstruasjoner: For å bruke sikre perioder må du hatt regelmessig menstruasjon i minst 3 måneder før du kan begynne å beregne. Det skal ikke være mer enn 2 dager pluss eller minus fra forrige menstruasjon. Får du plutselig en uregelmessig menstruasjon må du vente til du har hatt 3 regelmessige menstruasjoner før du kan beregne sikre perioder igjen.
• Lang eller kort tid mellom to menstruasjoner: Tiden fra en menstruasjon til den neste skal ikke være mer enn 32 dager eller mindre enn 26 dager.
• Tatt nødprevensjonspiller eller brukt hormonell prevensjon: Nødprevensjonpiller kan påvirke neste syklus da den kan forflytte tidspunktet for eggløsningen. Du vente til du har hatt tre regelmessige menstruasjoner før du kan stole på de sikre periodene igjen. Det samme gjelder hvis du slutter på hormonell prevensjon.

Eller:

• Du lever et veldig uregelmessig liv: Er du mye våken på natten, har høyt alkoholinntak, reiser mye eller mye sykdom. Da kan du ikke stole på temperaturmåling. Det kan også påvirke syklus og gjøre at menstruasjonen blir uregelmessig.
• Det er svært viktig å ikke bli gravid: Du kan lese litt mer under om hvor sikkert det er å bruke disse metodene.

Hvor god beskyttelse har «sikre perioder» mot graviditet?

Menstruasjonssyklusen kan endre seg fra gang til gang, og det er derfor ikke alltid at appene vil måle riktig. Det kan også være vanskelig å huske og bruke kondom i periodene man er mest fertil.

Det kan derfor være så mange som 20 av 100 som blir gravide om de bruker én av disse hormonfrie metodene som prevensjon. Ved bruk av flere metoder (kalendermetoden, temperaturmåling og sjekke cervixsekret), og jo mer en lever regelmessig liv og er trygg på å bruke kondom eller være avholden, jo sikrere blir den.

Eldre over 35 år er mindre fertile, mens for yngre som er veldig fertile vil risikoen for graviditet være mye større.

Ettersom en nærmer seg perimenopause kan eggløsninger og menstruasjoner bli mer uregelmessige igjen, og dermed vanskeligere å beregne når en ikke kan bli gravid og metoden blir igjen mer usikker.

Dersom du ønsker å benytte sikre perioder som prevensjon, er det derfor lurt å snakke med partner og ha en tanke om hva man ønsker å gjøre om man blir uplanlagt gravid, og eventuelt ha nødprevensjon tilgjengelig. Husk at bruk av nødprevensjonspiller gjør at du ikke kan stole på neste sikre periode.

Sikre perioder beskytter ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner.

“Hoppe av i svingen”

Hva menes med «hoppe av i svingen»?

Hoppe av i svingen, avbrutt samleie eller coitus interuptus, er en av de eldste prevensjonsmetodene som finnes. Det betyr at penis trekkes ut av skjeden før utløsning, sånn at det ikke kommer sædceller i skjeden.

Hvordan virker «hoppe av i svingen»?

Ved å avbryte et samleie før en utløsning, vil man hindre sædcellene å komme inn i skjeden. Dermed vil også befruktning og graviditet kunne unngås. At metoden fungerer, avhenger av at personen med penis klarer å trekke seg ut i tide.

Hvordan bruke «hoppe av i svingen» som prevensjonsmetode?

Å hoppe av i svingen gjøres ved å trekke penis ut før utløsning. Dette krever erfaring og innsikt i hvordan egen kropp fungerer, og når en utløsning vil komme. All sæd må unngå å komme i kontakt med vulva og vagina for at metoden skal være så effektiv som mulig. Urinering før sex kan potensielt redusere antall sædceller allerede i urinrøret.

Ved bruk av “hoppe av i svingen” som eneste prevensjonsmiddel, anbefales det å ha nødprevensjonspiller tilgjengelig ved eventuelle mislykkede forsøk.

Hvor god beskyttelse har «hoppe av i svingen» mot graviditet?

Det kan noen ganger være vanskelig å styre når en utløsning kommer, fordi utløsningen kan komme tidligere enn man regnet med. Har personen hatt en utløsning nylig er det mulighet for at det ligger sædceller i de første dråpene som kommer ut av penis når en blir opphisset. Enkelte personer vil også kunne ha sædceller i precummet (også kalt lystdråper), uavhengig av nylig utløsning. Da vil ikke avbrytelse av samleie fungere som prevensjon.

Å hoppe av i svingen som en hormonfri metode er mer sikker jo eldre og mer erfaren personene som har sex er. Dersom man klarer å legge merke til når utløsningen kommer og rekker å avbryte samleie hver gang, vil metoden bli så sikker som mulig. Hos unge personer som er veldig fertile, som også kan ha mer problemer med å holde igjen utløsningen, blir metoden hoppe av i svingen mer usikkert.

Det er estimert at 1 av 5 kan bli gravide i løpet av et år, dersom dette er den eneste brukte prevensjonsmetoden.

Å hoppe av i svingen beskytter ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner.

Nødprevensjon og andre hormonfrie metoder

Hvis du bruker pessar, sikre perioder eller hoppe av i svingen som prevensjonsmetode, er det anbefalt å ha nødprevensjonspiller tilgjengelig. Det er fordi disse hormonfrie metodene ikke er like sikre metoder som ved bruk av hormonell prevensjon.

Dersom du har regelmessig menstruasjon og bruker en menstruasjonssyklusapp som sier at du har en eggløsning og har hatt sex uten kondom i denne perioden, kan det være aktuelt å få satt inn en kobberspiral som nødprevensjon, da nødprevensjonspiller ikke vil ha effekt.

Ønsker du mer informasjon om hvordan velge nødprevensjon, les «Hvordan velge nødprevensjon?».

Har du spørsmål? Chat med oss!