Det er vanlig at mensen er uregelmessig de første årene etter vi får mensen. Noen ganger kan det ta mer enn én måned mellom hver gang, og andre ganger kan det ta kortere tid. Mange får ikke regelmessig menstruasjon før de er i 20-årene.

Noen har kraftige blødninger eller mye smerter ved mensen, og noen opplever begge deler. Dette pleier å bedre seg når man blir eldre. Hvis smertene er så ille at det går ut over daglig aktivitet, og smertestillende ikke hjelper, bør du snakke med helsykepleier eller lege. Hormonell prevensjon kan gjøre plagene litt mindre og du kan starte med prevensjon selv om du ikke har begynt å ha sex enda. Legen vil også kunne vurdere om det er andre årsaker til at du har mye menssmerter, og det er derfor viktig å ta kontakt med lege dersom det ikke blir bedre. 

Når mensen blir borte

Mensen kan plutselig bli borte. Har du hatt sex uten kondom eller annen prevensjon, eller du har tatt nødprevensjon, er det viktig å ta en graviditetstest.

Hormonene som styrer mensen blir lett blir forstyrret hvis det skjer store endringer i livet ditt. Er du mye stresset, reiser mye, spiser mindre eller har begynt å trene mer, kan eggløsning og dermed mensen blir borte. At mensen blir borte kan være tegn på at det du gjør kan være litt for hardt for kroppen, og du bør da snakke med helsesykepleier eller en lege hvis du tror livsstilen din er årsaken til at mensen forsvant. 

Mensen kan også utebli hvis du er eller har vært syk. Som regel kommer mensen tilbake av seg selv, og det er ingen grunn til å oppsøke lege for flere undersøkelser før det har gått minst seks måneder, med mindre du ikke har andre plager i tillegg. Har du andre plager bør det kanskje tas blodprøver for å se etter hormonelle årsaker til at mensen er borte. 

Prevensjon med hormoner vil også ha innvirkning på menstruasjonen. Du kan lese mer om dette under «Prevensjon og mensen» lengre ned på siden.

Menstruasjonssyklus

I kroppen finnes hormoner som styrer menstruasjon og eggløsninger. Hormonene kalles kjønnshormoner, og kommer fra hypofysen i hjernen og fra eggstokkene. Hormonene i eggstokkene er østrogen og progesteron. Hormonene i hjernen og i eggstokkene påvirker hverandre, og sammen lager de det som kalles menstruasjonssyklus.

Enkelt forklart er menstruasjonssyklus tidsperioden fra første dag i menstruasjonen til neste gang du får mensen. For mange er det slik at mensen kommer regelmessig hver måned, og at man har 28 dager mellom hver menstruasjon. Det kan også være lengre eller kortere tid mellom hver menstruasjon. Noen har alltid regelmessig menstruasjon, det vil si like lang tid mellom hver menstruasjon, mens andre har veldig uregelmessig menstruasjon.

Det kan være lurt å markere i en kalender når du får mensen for å se om det er et mønster. Slik kan du lettere vite om mensen er forsinket eller ikke, hvis du for eksempel er bekymret for graviditet.

Normalt varer en menstruasjon i 3-7 dager, men noen kan blø kortere og andre lengre. Mengden blod som kommer ut er også svært forskjellig fra person til person. Dersom du har svært kraftige og langvarige blødninger bør du snakke med helsesykepleier eller lege om dette. Ofte er blødningene kraftigst og rød i starten, og går over til mindre og litt mer brunlig farge senere. Dette er fordi blodet brytes ned og endrer farge. Blødningene kan også være klumpete, og det er sjeldne tilfeller hvor slimhinnen fra livmoren kan komme ut i en større del. Da vil det se ut som en større slimklump i trusa. Mange er bekymret for at dette er farlig eller om det er tegn på en spontanabort, men dette er ikke farlig hvis det kommer sammen med en forventet menstruasjon. 

Eggløsning

Inne i livmoren finnes en slimhinne og denne er full av blodårer. Slimhinnen kalles endometriet. Det er i denne slimhinnen et befruktet egg vil feste seg og vokse dersom du blir gravid. Det er også denne slimhinnen som kommer ut sammen med blod som menstruasjon hvis det ikke blir noen befruktning.

Når en biologisk født kvinne kommer i puberteten vil det være rundt 300.000 til 500.000 eggceller i eggstokkene. Hver måned gjør hormoner i kroppen at noen av disse eggcellene modnes. Samtidig vokser slimhinnen i livmoren og gjør seg klar til å ta imot et befruktet egg. Når det første egget blir modent vil hormonelle signaler gjøre at man får en eggløsning, og egget blir sluppet fra eggstokken. De aller fleste slipper bare ett egg av gangen fra den ene egglederen, men vi kan slippe flere. Egget blir fanget opp av eggledere som er tynne kanaler med små hår som børster egget frem til livmoren. Egget kan bli befruktet det første døgnet i egglederen, hvis det ikke blir befruktet blir det inaktivert og ødelagt. Sædcellene kan leve i egglederen opptil 5-7 døgn. Dette betyr at du kan bli gravid selv om du ikke har sex akkurat samme dag som eggløsningen finner sted. 

Dersom egget blir befruktet vil det kunne feste seg til slimhinnen i livmoren og vokse. Hvis egget ikke blir befruktet blir egget ødelagt. Det vil da ta to uker før slimhinnen i livmoren får beskjed at egget ikke er befruktet, og at slimhinnen i livmoren ikke trengs. Dette gjør at blodårene i slimhinnen trekker seg sammen slik at hele slimhinnen dør og faller ut sammen med blod. Dette er menstruasjon. 

Normalt blør man i 5-7 dager, men noen kan blø kortere eller lengre. Mengden blod som kommer ut er også svært forskjellig fra person til person, men i gjennomsnitt er det 2-3 spiseskjeer med blod. 

Syklusen gjør at det er mulig å regne ut forrige eggløsning når du får mensen, da denne var to uker før første dag i menstruasjonen. Hvor lang tid det går fra mensen til du har neste eggløsning kan variere veldig fra person til person, og fra måned til måned. Det er derfor ikke anbefalt å bruke såkalte sikre perioder som en form for prevensjon. Ved sikre perioder regner man ut når det er mest sannsynlig å ha eggløsning, og unngår samleie uken før og samme dag som eggløsning. Siden eggløsningen plutselig kan endre tidspunkt kan du ikke stole på denne utregningen. For å unngå uplanlagt graviditet bør du bruke kondom eller hormonell prevensjon. Dersom du ønsker å bli gravid vil det være nyttig å regne ut når du mest sannsynlig har eggløsning. Da kan du øke sjansen for graviditet ved å ha samleie i den uken du tror eggløsningen skal komme.

Mellomblødninger

Noen ganger kan du oppleve at du har noe som ligner på menstruasjon utenfor menstruasjonsperioden. Dette kalles mellomblødninger, og kan være alt fra mye blod, litt rødt på dopapiret til litt brunlig utflod.

Det kan være flere grunner til at du får mellomblødninger, og det trenger ikke bety at noe er galt. Det kan være endringer i hormonene som gjør at du blør litt utenfor menstruasjonsperioden.

Ders om du bruker prevensjon kan det også være helt normalt med småblødninger. Du kan lese mer om det i avsnittet “Prevensjon og mensen”. 

Seksuelt overførbare infeksjoner kan gi mellomblødninger, og dersom du har hatt sex uten kondom med ny partner skal du alltid sjekke deg for klamydia. 

Hvis blødningen kommer rett etter samleie kan årsaken være at du har fått en liten rift i slimhinnen i skjeden. Det er ikke farlig hvis dette skjer et par ganger, men du vil kjenne at det svir litt i skjeden eller skjedeåpningen. Mange synes også det svir når de tisser. Hvis det fortsetter bør du snakke med en lege. 

Hvis du kun har blødninger etter samleie, men ingen svie i skjedeåpningen, er det viktig å få det sjekket opp hos lege. Det kan være en seksuelt overførbar infeksjon. Dersom du ikke har en infeksjon, men fortsetter å blø kan legen undersøke livmorhalsen ved en gynekologisk undersøkelse. Hvis det er nødvendig kan legen ta en prøve fra livmorhalsen for å se etter celleforandringer.

Prevensjon og mensen

En menstruasjon er en blødning som kommer etter en eggløsning. Prevensjon som inneholder hormoner vil ofte hindre eggløsning og føre til at du ikke får menstruasjon, men du kan få en menslignende blødning. Hormonene i prevensjonen er de samme type hormoner som allerede finnes i kroppen, og som styrer menstruasjonssyklus og eggløsning. Disse heter østrogen og progesteron. Sistnevnte kalles gestagen når den finnes i prevensjon. Det finnes to hovedtyper av hormonell prevensjon; kombinasjonspreparater og prevensjon kun med gestagen.

Kombinasjonspreparater er p-piller, p-plaster og p-ring. Disse inneholder både østrogen og gestagen. Disse prevensjonstypene gjør at blødningene kommer til kontrollerte tider, det vil si at du får menstruasjonslignende blødning i uken du har en pause fra hormonene (ring-, pille- eller plasterfri uke). Ofte er blødningen mindre enn din vanlige mens. Denne blødningen er ikke nødvendig og mange velger å hoppe over blødningene. Hvis du hopper over blødningen kan det oppstå mellomblødninger eller småblødninger selv om du har i ring, har på plaster eller tar pillene dine. Disse mellomblødningene er ikke farlige og du er fortsatt beskyttet mot graviditet. Du kan lese mer om dette under hvert enkelt prevensjonsmiddel.

Prevensjon som bare inneholder gestagen, som p-stav, hormonspiral, gestagenpiller, minipiller og p-sprøyte, gjør at slimhinnen i livmoren ikke vokser seg tykk, og derfor heller ikke trenger å blø. Det gjør at mange mister blødningene sine helt. Gestagen kan også gjøre at slimhinnen i livmoren blir ustabil og kan blø uregelmessig, mens andre får regelmessige blødninger. Det er derfor vanskelig å si hva slags blødninger du vil få ved å bruke denne typen prevensjon. Slike mellomblødninger er ikke farlige og du er like beskyttet mot graviditet. Ved nyoppståtte blødninger er det viktig å utelukke seksuelt overførbare infeksjoner som årsak. Blødninger bare ved samleie skal også undersøkes av lege. Hvis blødningene er forstyrrende bør du snakke med helsepersonell og kanskje skifte prevensjon. 

Har du spørsmål? Chat med oss!