Seksualitet
Grenser
Du bestemmer over din kropp. Det betyr at du har rett til å sette grensene for hva andre får lov til å gjøre med kroppen din. Grenser er særlig viktig når det kommer til sex. Mange tenker at det er enkelt å si ifra og å sette grenser, men opplever at det blir vanskelig å finne ordene når man er midt i situasjonen. Det kan derfor være lurt å tenke gjennom hvor dine egne grenser går, og på forhånd tenke på gode måter å si fra på dersom du opplever at noen krysser, eller er på vei til å krysse dine grenser. Det er også fint å tenke gjennom hvordan du kan reagere på en god måte dersom den andre parten sier nei når du selv har lyst til å fortsette.
Dersom du er usikker på om den andre har lyst til å fortsette med det dere holder på med: spør. Du kan for eksempel spørre den andre om vedkommende synes det er deilig, eller om vedkommende har lyst til å fortsette.
Husk at grenser ikke er like hver gang eller med alle personer. At du har sagt ja til noe en gang, betyr ikke at du har sagt ja til det samme igjen. Grensene dine defineres av hva du har lyst til, og kan endres når du vil.
Alle har ansvar for å respektere andres grenser. Alle bør også være oppmerksomme på hva som kan være konsekvensene av å tråkke over andres grenser, både hvordan dette kan påvirke andre mennesker og hva som faktisk er straffbart.
Har du spørsmål? Chat med oss!
Les merSex for første gang
Det finnes mange former for sex, første gang kan derfor være mange ulike ganger.
Mange tenker mye på «første gang» og er nervøse for at de ikke skal innfri egnes eller andres forventninger. Husk at ingen er flinke til noe de aldri har gjort før. Sex for første gang er ofte klønete. Heldigvis gjør øvelse mester.
Ofte er vi redde for at andre er mer erfarne enn oss selv. Gjennomsnittlig alder for seksuell debut i Norge er omtrent 17 år. Dette betyr at noen har sex for første gang før denne alderen, og andre etter. Det viktigste er å kjenne på hva du selv synes er riktig for deg, et gjennomsnitt er bare et gjennomsnitt og ikke en fasit.
Les merOnani
Onani, eller masturbasjon, er å ha sex med seg selv. Hvis du har penis kalles onani gjerne runking. Hvis du har vulva og klitoris kan onani kalles klitring.
Onani er godt og sunt. Onani kan redusere stress, gi bedre søvn og skape positive følelser i kroppen. Å onanere er en god måte å bli kjent med sin egen kropp på, og det kan være fint som trening for å ha sex med andre. Hvis du ikke onanerer blir det vanskeligere å vite hva du liker.
Det er mange måter å onanere på. De mest vanlige måtene er å massere klitoris, eller å holde rundt penis og dra hånden frem og tilbake over penis og penishodet. Du kan også bruke puter, dyner eller andre ting å gni deg mot, og fingre eller andre ting som kan føres inn i skjede eller anus. Mange bruker sexleketøy når de onanerer.
Har du spørsmål? Chat med oss!
Les merOrgasme
Orgasme er en fysisk reaksjon som finner sted når oppbygget seksuell spenning slipper. Vi får sammentrekninger av muskulaturen i bekkenet og en intens, deilig følelse i kroppen. Orgasme er også kjent som klimaks eller utløsning, og for mange vil orgasmen anses å være høydepunktet av lystfølelse under seksuell aktivitet. Orgasmer kan være forskjellige fra gang til gang. Noen ganger oppleves en orgasme som et kort blaff, mens andre ganger kan orgasmen være veldig sterk.
Av og til er det sånn at vi ikke får orgasme, og det kan skje alle. Det kan komme av manglende stimulering, men det kan også henge sammen med utfordringer som prestasjonsangst, stress eller vansker ellers i forholdet eller livet. I disse tilfellene kan du søke hjelp hos en sexologisk rådgiver.
Har du spørsmål? Chat med oss!
Les merPubertet
I puberteten endres kroppen fra en barnekropp til en voksenkropp. Å gjennomgå puberteten betyr også at vi blir kjønnsmodne, og kroppen gjør seg klar til reproduksjon.
Jenter kommer i puberteten litt tidligere, og de fleste jenter kommer i puberteten når de er mellom 8 og 13 år, mens de fleste gutter kommer i puberteten når de er mellom 9 og 14 år. Tidspunktet for når vi kommer i puberteten varierer og er delvis bestemt av arv. Med andre ord kan tidspunkt våre foreldre kom i puberteten gi oss en pekepinn. Sykdom, hard trening og/eller lav vekt kan utsette puberteten. Også etnisk opprinnelse kan påvirke puberteten, og for eksempel kommer mennesker med nordisk opprinnelse ofte senere i puberteten enn mennesker med afrikansk opprinnelse.
De første synlige forandringene på at en jentekropp kommer i puberteten er at puppene begynner å vokse. Kort tid etter kommer en ny type hår i underlivet, og underlivet forandres også gradvis. Vi kan bli høyere og vi kan få mer fett på kroppen. Vi får utflod, og opptil 6-12 måneder senere kan vi forvente vår første mensen. Mensen er det siste som skjer i puberteten, kroppslig sett, mens hjernen vil fortsette å forandre seg og er først moden i starten av 20-årene.
De første merkbare forandringene på at en guttekropp kommer i puberteten er at testiklene begynner å vokse. Omtrent et halvt år senere kan vi få en ny type hår i underlivet, og penis vil etterhvert begynne å vokse. Mange gjennomgår en vekstspurt, får dypere stemme, mer kroppshår og skjeggvekst. Etterhvert vil det også komme sæd ut av penis, enten sammen med urin eller i form av nattlige utløsninger.
Les mer
Velkommen til oss
Velkommen til oss i Skippergata 17!
Bestill time når som helst via Helseboka eller ring oss på telefon 22 99 39 00 i telefonens åpningstid.
Bor du utenfor Oslo og trenger hjelp? Kontakt oss på vår chat!
Se kalenderen vår for oppdaterte åpningstider.
Trygg, tilgjengelig og i front
Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. Alt vi gjør, både på og utenfor klinikken, er forankret i pasientenes behov og møtene vi har med dem.
Sex og samfunn ble startet i 1971, i kampen for rett til selvbestemt abort. Begrepet selvbestemt har fulgt stiftelsen siden den gang, og dannet en viktig grunnpilar for arbeidet. Vi er, og har alltid vært, tydelige og i front for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
