I dag overleverte regjeringens abortutvalg sin NOU 2023: 29. Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Nå er NOUen ute på høring, hvor fristen for innspill er satt til 22. mars 2024.
Sex og samfunn ønsker ny kunnskap velkommen og håper på en abortlov som tar selvbestemmelse på alvor. Den som ønsker abort bør ha siste ordet i når, hvor og hvordan svangerskapet avbrytes.
Dette foreslår abortutvalget
- Grensen for retten til selvbestemt abort flyttes til uke 18
- Antall nemnder reduseres til 5-10 nemnder og at nemndene styrkes med juridisk kompetanse
- Alle saker om fosterantallsreduksjon skal behandles i nemnd, og gravide som ønsker fosterantallsreduksjon skal gjennom obligatorisk undersøkelse og veiledning
- De som ønsker og har behov for veiledning etter abort skal ha rett til dette
- Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for hele abortforløpet, inkludert smertelindring, oppfølging, informasjon og veiledning
Sex og samfunn er glade for at utvalget foreslår en helt ny abortlov. Dagens abortlov har stått nesten uendret i 50 år, og en ny lov bør kunne stå seg lenge. Da er det viktig at den er kunnskapsbasert og samtidig må den ta høyde for blant annet medisinske fremskritt. Vi mener særlig formålsparagrafen i det nye lovforslaget er en god rettesnor for den videre debatten, fordi den tar utgangspunkt i den gravides rettigheter. Her understrekes det at loven skal sikre gravide likeverdig rett til abort og tilgang til trygge aborter, ivaretakelse og støtte.
Vi mener
Det aller viktigste for en ny abortlov er å slå fast at enhver har rett til å bestemme over egen reproduksjon og at den som søker abort skal sikres god helsehjelp. Den gravide skal alltid ha siste ordet. Det er samfunnets oppgave å sørge for at den retten er like tilgjengelig for alle.
- Den gravide bør ha siste ordet
Sex og samfunn støtter ikke forslaget fra utvalget om å opprette en nasjonal nemnd. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at det bare er den gravide som skal ta avgjørelsen om å avbryte en graviditet. Det betyr at en nemnd ikke vil være i tråd med prinsippet om den gravides selvbestemmelse. Dersom det skal settes en øvre grense for selvbestemmelse bør det være objektive kriterier som ligger til grunn for vurderinger etter denne grensen. Disse bør kunne vurderes av det helsepersonell som tilbyr svangerskapsavbrudd.
- Selvbestemmelse må gjelde minst til uke 22
Abortlovens viktigste funksjon er å sikre den gravides rett til selv å bestemme over egen kropp og reproduksjon, og å sette en absolutt grense for når denne selvbestemmelsen skal opphøre begrenser selvbestemmelsen. Verdens helseorganisasjon har lagt frem et kunnskapsgrunnlag som tydelig viser at grenser for selvbestemmelse ikke bidrar til færre aborter, men til farlige aborter. Vi er glade for at abortutvalgets flertall har valgt å gå inn for å sikre rett til selvbestemt abort til uke 18, men vi mener at en abortlov som skal stå seg inn i fremtiden og som skal sikre selvbestemmelse ikke bør sette en absolutt grense. Skulle det være en grense bør denne settes til uke 22 og dermed vil abortnemndene kunne avvikles.
- Aborttilbudet må ikke begrenses kun til sykehus
Retten til selvbestemmelse må også gjelde metode og sted. Vi er glade for at abortutvalget foreslår å fjerne kravet om at abort må skje på sykehus og kun unntaksvis på annen helseinstitusjon. Sex og samfunn mener en ny abortlov må sikre gravide retten til å selv bestemme om en ønsker kirurgisk eller medikamentell abort, og den gravide må også selv bestemme hvorvidt den medikamentelle aborten skal skje på sykehus eller hjemme. Enhver må sikres mulighet til å ta abort i nærheten av der de bor og videre også rett oppfølging både i forkant og i etterkant av en abort, dersom det er ønskelig.
Bakgrunn
Abortutvalget ble satt ned av regjeringen i juni 2022, og fikk da følgende mandat:
Utvalget bes gjennomgå bestemmelser i lov om svangerskapsavbrudd og vurdere alternativer til dagens abortnemnder.
Utvalget skal innhente kunnskap om og vurdere rådgivningen og veiledningen av kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, samt oppfølgingen av kvinner som tar abort. Dagens organisering av tilbudet bør også vurderes.
I tillegg bør utvalget sammenligne praksis for nemnder og oppfølging, med andre nordiske land.
Utvalget skal vurdere et alternativ til dagens abortnemnder som ivaretar dagens grense for selvbestemmelse ved utgangen av tolvte svangerskapsuke og et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides.
Utvalget kan forslå endringer i praktisering, lov og forskrift som følge av sine anbefalinger. Utvalget må også vurdere reglene om fosterantallsreduksjoner.