Omskjæring av gutter

Omskjæring av gutter innebærer å fjerne forhuden slik at penishodet ikke lenger er dekket med ekstra hud. Dette kan gjøre penishodet mer tørt, og huden på glans vil med tiden bli mer lik huden på resten av penis, altså ikke så tynn og fuktig som slimhinnehuden på glans ellers er. Mange vil oppleve litt mindre følsomhet på penishodet når huden har blitt litt tykkere.

Omskjæring av gutter er vanlig praksis i enkelte kulturer og religioner. I den muslimske og den jødiske religionen, samt i enkelte ortodokse kirkesamfunn er omskjæring en del av den religiøse praksisen. I andre land, for eksempel i USA, har det lenge vært vanlig å omskjære av hygieniske årsaker. Det er for øvrig ikke bevist at man får bedre hygiene når man er omskåret. Det er mindre vanlig å omskjære gutter av hygieniske årsaker nå enn tidligere.

Det er mest vanlig at gutter blir omskåret når de er babyer, men en del blir omskåret senere. I de fleste religioner blir omskjæring gjort før puberteten.

Mange mener at omskjæring er noe man selv bør få velge å få utført når man er gammel nok til å ta et selvbestemt valg. Lov om rituell omskjæring av gutter sier følgende: “Rituell omskjæring av gutter under 18 år kan bare utføres etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret for gutten. Gutter som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal ha rett til informasjon om inngrepet og gis anledning til å si sin mening. Det skal legges behørig vekt på guttens mening i samsvar med alder og modenhet. Rituell omskjæring kan ikke utføres mot guttens vilje”.

Omskjæring på gutter fører sjelden til farlige komplikasjoner, men siden det alltid er en risiko for infeksjoner og blødninger er det omdiskutert hvorvidt omskjæring er ansvarlig praksis når det ikke er medisinsk betinget. Alle kirurgiske inngrep kan medføre smerter og ubehag etter inngrepet. Noen menn opplever problemer med nedsatt følsomhet og generelle problemer seksuelt etter omskjæring.

Det er stor uenighet om hvorvidt det skal være lov å omskjære guttebarn, og hvem som skal utføre disse omskjæringene. Idag skal slike inngrep utføres av legespesialist. I Norge er sykehus pålagt å utføre omskjæring, også der det ikke er noen medisinsk årsak til omskjæring. Grunnen til dette er for å sikre at det blir gitt riktig smertelindring og at det er en trygg prosedyre slik at det er lavere risiko for komplikasjoner.

Har du spørsmål om omskjæring kan du ta kontakt med helsestasjon for ungdom eller fastlegen din.

Medisinsk årsak til omskjæring

Noen gutter sliter med at forhuden er for trang, og at dette kan gi smerter eller ubehag når man onanerer eller har samleie. Dersom annen behandling ikke virker, kan omskjæring være en løsning.

Omskjæring av jenter

Omskjæring av jenter kalles også for lemlestelse, og betyr å fjerne, rispe eller prikke i deler av kjønnsorganet til jenter. Det er svært ulik praksis hva som blir gjort i de forskjellige kulturer. Det er ingen religion som krever at kvinner skal omskjæres, og kvinnene som blir utsatt kan ha kristen, muslimsk eller annen religiøs bakgrunn. Ofte er det barn mellom 5-14 år som blir utsatt, men det kan også være mindre barn og eldre barn.

Omskjæring er mest utbredt i Afrika i rundt 30 forskjellige land som ligger innenfor et geografisk triangel som strekker seg fra Egypt i nordøst til Tanzania i sør og Senegal i vest. Man har også sett praksisen utenfor Afrika hos folkegrupper i Iran og Irak, og i blant enkelte muslimske grupper i Indonesia og Malaysia.

Forbud mot omskjæring

I Norge og i svært mange land i verden er det i dag forbudt å utføre omskjæring av jenter og kvinner. Forbudet er for å beskytte jenter da man ser at denne praksisen kan gi store plager for jentene senere.

Forbudet og loven gjør ikke at det er straffbart eller forbudt å være omskåret, men at man kan bli straffet hvis man utfører dette på noen, eller hvis man er foreldre eller familie til barn som blir omskåret og er med på å få inngrepet gjort. Det er også ulovlig å ta med jenter til andre land for å få utført omskjæringen der, selv om det er lov i landet der det blir utført.

Kontakt helsetjenesten, krisesenter, barnevernsvakt eller politi dersom du tror du står i fare for å bli omskåret. De har plikt til å hjelpe deg og de har taushetsplikt. Hvis du lurer på hvor du kan henvende deg og hva som kan skje så ta kontakt med Røde Kors.

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Her får du informasjon og veiledning om hvordan du kan forholde deg til sosial kontroll, press om ekteskap og kjønnslemlestelse.

Ring 815 55 201 eller gå inn på  www.rodekors.no/tvangsekteskap for å få mer informasjon. 

Ulike typer omskjæring

Det finnes mange forskjellige former for omskjæring. Det er ikke uvanlig at jenta selv er usikker på hva som har skjedd, eller og om hun er omskåret eller ikke. Det er heller ikke så lett å vite hva som er normalt og ikke normalt hos kvinner i underlivet, da alle kvinner ser så forskjellige ut.

Underlivet til jenter består av store og små kjønnslepper, klitoris, en liten hudfold som dekker klitoris som kalles forhud og skjedeinngangen. I tillegg har urinrøret utgang i underlivet.

Man deler ofte opp omskjæring i 4 typer:

• Type 1: Klitorishodet er helt eller delvis fjernet. Dette kan det være vanskelig å se.
• Type 2: Delvis fjerning av klitoris og de små kjønnsleppene.
• Type 3: Delvis eller fullstendig fjerning av både klitoris og kjønnslepper. Huden rundt blir sydd sammen slik at urinrøret og deler av skjedeinngangen blir dekket av et hudsegl. Dette kalles infibulasjon. For at samleie og fødsler skal være mulig må kvinnen åpnes etter at hun er gift.
• Type 4: Alle andre skadelige inngrep av kvinners kjønnsorgan av ikke-medisinske årsaker som prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping og brenning. Ofte er det skraping av overflaten til klitoris som blir utført.

Komplikasjoner

Hva slags komplikasjoner man kan oppleve etter omskjæring avhenger av hva som har blitt gjort. De mest vanlige komplikasjonene rett etter inngrepet er infeksjoner og blødninger, psykisk sjokk og gangvansker.

Senere kan man oppleve psykiske plager, smerter i underlivet, smerter ved samleie og manglende orgasme.

Har man fått utført en type 3 omskjæring vil det også kunne gi problemer og smerter når man skal tisse, hyppige urinveisinfeksjon, plager ved menstruasjon og smerter i underlivet. Er det sydd sammen må kvinnen bli åpnet etter at hun er gift for at samleie og fødsel skal være mulig. Dette er smertefullt for kvinnen, og kan også være vondt for mannen og gjøre samleie vanskelig.

Har man blitt omskåret på en måte som gjør at man er sydd sammen er det også viktig at man får åpnet opp før en fødsel. Dette skal helst gjøres i god tid før termin (datoen man skal føde) slik at det blir en enklere fødsel og lettere for å overvåke hvordan det går med barnet og kvinnen under fødselen. Snakk med legen din eller jordmor for å få veiledning og hjelp til hvordan du skal gå frem hvis du er gravid og er omskåret.

Oppsøk hjelp

Mange jenter er redde for hva som har skjedd med dem, om de er omskåret eller ikke, og om dette er farlig. Det er derfor veldig viktig at man oppsøker helsepersonell som kan hjelpe deg hvis man lurer på dette. For mange er det godt å få en vurdering og å vite hva som er gjort. Jenter som er utsatt for omskjæring kan få gratis hjelp på sykehus til samtaler eller behandling.

Hvis det er snakk om en type 3 hvor man er sydd sammen, kan man også få hjelp til å åpne opp hvis man ønsker det. Det er mange som er redde for at de mister sin status som jomfru hvis man åpner. Det er fordi mange tror at jenter har en jomfruhinne som det går hull på ved første samleie. Det finnes ikke en slik jomfruhinne, men mange blander denne med det som kalles skjedekransen. Det er ingen som kan se om en jente har hatt sex eller ikke, og ved åpning av en som er omskåret er det ingenting som blir skadet i skjeden som gjør at kvinnen ikke er jomfru etterpå.

De psykiske plagene man kan ha etter omskjæring handler ofte om følelser rundt det som er gjort, og mange kan slite med plager under samleie som smerter eller manglende orgasme. Det er fint å få hjelp til å snakke om dette, og kanskje kan man få snakke med en sexologisk rådgiver. En sexologisk rådgiver er en person som er utdannet til å snakke om problemer rundt seksualitet.

Rundt i landet finnes det avdelinger på sykehusene som er spesialister på kvinnehelse som kalles kvinneklinikker. Alle de store sykehusene har kvinneklinikker som er spesielt gode på å hjelpe og følge opp jenter og kvinner som er omskåret. Man kan få time til samtaler, undersøkelser og hvis man ønsker det kan man også få gjort åpnede operasjoner. Det er ingen tvang at man må få utført en undersøkelse eller en operasjon, og om man bare ønsker en samtale med noen som er veldig flinke på dette er det nok for å ta kontakt.

Du kan ringe disse avdelingene og bestille en time selv, eller du kan få hjelp av lege, helsesøster eller jordmor til å få time ved sykehuset. Alle har taushetsplikt og kan også svare på spørsmål. Noen steder kan man ringe direkte til kvinneklinikken, mens andre steder må man ringe sentralbordet og bli bedt om å bli satt over videre til kvinneklinikken eller gynekologisk avdeling.

• Universitetssykehuset i Nord-Norge,Tromsø – Kontakt gynekologisk kvinneklinikk, fødepoliklinikk eller fødeavdeling, tlf. 77 62 60 00

• Haukeland Universitetssykehus, Bergen – Kontakt kvinneklinikken via sentralbord, tlf. 05300

• St. Olavs Hospital, Trondheim – Kontakt kvinneklinikken, tlf. 72 57 12 12

• Stavanger Universitetssykehus (SUS) – Kontakt kvinneklinikken, sentralbord, tlf. 05151

• Oslo Universitetssykehus Ullevål – Har åpen kvinneklinikk hver fredag. Kontakt kvinneklinikken frem til kl 12, på tlf. 22 11 98 44

• Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet – Kontakt kvinneklinikken, sentralbord, tlf. 23 07 00 00