Mensen - Sex og samfunn

Mensen

Menstruasjon, eller mensen, er en del av alle kvinners liv. Gjennomsnittsalderen for å få mensen for første gang er 13 år. Dette betyr at noen får mensen før de fyller 13 og andre får mensen senere.

De første årene kan mensen være litt uregelmessig. Noen ganger kan det ta mer enn én måned mellom hver gang, og andre ganger kan det ta kortere tid. Mange får ikke regelmessig menstruasjon før de er i 20-årene.

Noen har kraftige blødninger eller mye smerter ved mensen, eller begge deler. Dette pleier å bedre seg når man blir eldre. Hvis smertene er så ille at det går ut over daglig aktivitet, kan det være lurt å snakke med helsesøster eller lege. Hormonell prevensjon kan gjøre plagene litt mindre og du kan starte med prevensjon selv om du ikke har begynt å ha sex enda.

Mensen kan plutselig bli borte. Mensen er veldig lett påvirkelig for hvordan man har det ellers i livet. Det er fordi hormonene som styrer mensen lett blir forstyrret. Er du mye stresset, reiser mye, spiser mindre i en periode eller har begynt å trene mye, kan mensen bli borte. Det kan også skje hvis du er eller har vært syk. Som regel kommer mensen tilbake av seg selv, og det er ingen grunn til å oppsøke lege før det har gått minst seks måneder. Hvis du har andre plager i tillegg, bør du snakke med lege om dette. Hvis mensen blir borte på grunn av at du spiser mindre eller trener mye, er det viktig å høre på kroppen og spise litt mer eller trene litt mindre.

Enkelte typer prevensjon kan også ha innvirkning på menstruasjonen. Du kan lese mer om dette under «Prevensjon og mensen» lengre ned på siden.

Har du hatt sex uten kondom eller annen form for prevensjon og mensen uteblir, er det viktig å ta en graviditetstest.

 

Menstruasjonssyklus

I kroppen finnes hormoner som styrer menstruasjon og eggløsninger. Hormonene kalles kjønnshormoner, og kommer fra hypofysen i hjernen, og fra eggstokkene. Hormonene i eggstokkene er østrogen og progesteron. Hormonene i hjernen og i eggstokkene påvirker hverandre, og sammen lager de det som kalles menstruasjonssyklus.

Enkelt forklart er menstruasjonssyklus tidsperioden fra første dag i menstruasjonen til neste gang du får mensen. For mange er det slik at mensen kommer regelmessig hver måned og at man har 28 dager mellom hver menstruasjon. Andre har lengre eller kortere tid mellom hver menstruasjon. Noen har alltid regelmessig menstruasjon, det vil si like lang tid mellom hver menstruasjon, mens andre har veldig uregelmessig menstruasjon.

Det kan være lurt å markere i en kalender når du får mensen for å se om det er et system. Slik kan du lettere vite om mensen er forsinket eller ikke, hvis du for eksempel er bekymret for graviditet.

 

Eggløsning

Inne i livmoren finnes en slimhinne og denne er full av blodårer. Slimhinnen kalles endometriet. Det er i denne slimhinnen et befruktet egg vil feste seg og vokse dersom du blir gravid. Det er også denne slimhinnen som kommer ut som menstruasjon hvis det ikke blir noen befruktning.

Hver måned gjør hormoner i kroppen at noen av de millionene av eggceller som ligger i eggstokkene modner. Samtidig vokser slimhinnen i livmoren og gjør seg klar til å ta imot et befruktet egg. Når det første egget blir modent blir det sluppet fra eggstokken. Dette kalles eggløsning. De aller fleste slipper bare ett egg av gangen. Egget blir fanget opp av eggledere som er små kanal som leder frem til livmoren. Det tar cirka ett døgn for egget å komme hele veien gjennom egglederen.

På vei gjennom egglederen kan eggcellen treffe en sædcelle og bli befruktet. Sædcellene kan leve i kanalen opptil 5-7 døgn. Dette betyr at du kan bli gravid selv om du ikke har sex akkurat samme dag som eggløsningen finner sted. Dersom egget blir befruktet vil det feste seg til slimhinnen i livmoren og vokse. Hvis det ikke er noen sædceller i kanalen, og eggcellen kommer frem til livmoren uten å ha blitt befruktet, blir eggcellen ødelagt.

Hvis egget blir ødelagt tar det to uker før slimhinnen i livmoren får beskjed av hormonene om at ingen egg ble befruktet. Blodårene i slimhinnen trekker seg sammen slik at hele slimhinnen dør og faller ut som menstruasjon.

Denne syklusen er grunnen til at man er mest fruktbar akkurat to uker før første dag i neste menstruasjon. Hvor lang tid det går fra du har mensen til når du har neste eggløsning kan variere veldig fra person til person, og fra gang til gang. Det er derfor ikke anbefalt å bruke såkalte sikre perioder som en form for prevensjon. For å unngå uplanlagt graviditet bør du bruke kondom eller hormonell prevensjon. Hvis du ønsker å bli gravid er det viktig å regne ut når du har eggløsning, slik at du kan øke sjansen for graviditet.

 

Mellomblødninger

Noen ganger kan du oppleve at du har noe som ligner på menstruasjon utenfor menstruasjonsperioden. Dette kalles mellomblødninger, og kan være alt fra mensblod til litt brunlig utflod.

Det kan være flere grunner til at du får mellomblødninger, og det trenger ikke bety at noe er galt. Det kan være endringer i hormonene som gjør at du blør litt utenfor menstruasjonsperioden.

Seksuelt overførbare infeksjoner kan gi mellomblødninger, og dersom du har hatt sex uten kondom med ny partner skal du alltid sjekke seg for klamydia.

Bruker du prevensjon kan det også være helt normalt med småblødninger. Småblødninger kan komme hvis du har hoppet over menstruasjon, eller hvis du har glemt p-piller, p-plaster eller p-ring. Bruker du prevensjon som kun inneholder gestagen er det helt normalt å få småblødninger. Snakk med den som har gitt deg prevensjon hvis dette fortsetter og hvis du synes det er plagsomt. Løsningen kan være å bytte prevensjon.

Hvis blødningen kommer rett etter samleie kan årsaken være at du har fått en liten rift i slimhinnen i skjeden. Det er ikke farlig hvis dette skjer et par ganger, men du vil kjenne at det svir litt i skjeden. Hvis du fortsetter å få slike blødninger etter samleie er det viktig å få det sjekket opp hos lege. Det kan være en seksuelt overførbar infeksjon. Dersom du ikke har en infeksjon, men fortsetter å blø kan legen undersøke livmorhalsen ved en gynekologisk undersøkelse. Hvis det er nødvendig kan legen ta en prøve fra livmorhalsen for å se etter celleforandringer.

 

Prevensjon og mensen

Prevensjon som inneholder hormoner vil ofte endre mensen og føre til at du ikke får menstruasjon, men kun en menslignende blødning. Hormonene i prevensjonen er de samme type hormoner som allerede finnes i kroppen og som styrer menstruasjonssyklus og graviditet. Disse heter østrogen og progesteron. Sistnevnte kalles gestagen når den finnes i prevensjon.

Det finnes to hovedtyper av hormonell prevensjon; kombinasjonsprevensjon og prevensjon kun med gestagen. Kombinasjonsprevensjon, som p-piller, p-plaster og p-ring, inneholder både østrogen og gestagen. Disse prevensjonstypene gjør at blødningene kommer til kontrollerte tider, det vil si at du får menstruasjonslignende blødning i periodene du ikke bruker prevensjon (ring-, pille- eller plasterfri uke, eller en uke med sukkerpiller). Det er også mulig å hoppe over eller forskyve blødningene med p-piller, p-plaster og p-ring. Du kan lese mer om dette under hvert enkelt prevensjonsmiddel.

Prevensjon som bare inneholder gestagen, som p-stav, hormonspiral, gestagenpiller, minipiller og p-sprøyte, gjør at slimhinnen i livmoren ikke vokser seg tykk og derfor heller ikke trenger å blø. Gestagen kan også gjøre at slimhinnen blir litt ustabil. Det er derfor vanskelig å si hva slags blødninger du vil få ved å bruke denne typen prevensjon.

Alle ulike blødningsmønstre er helt ufarlige og like normale. Du er like beskyttet mot graviditet uansett hva slags blødningsmønster du har.

 

Har du spørsmål? Chat med oss!

 

Kropp